Kommentar

I årevis har jeg ventet på ærlighet om økonomiske data. De offisielle tallene har ikke gitt mening. Arbeidstallene var sprikende, produksjonstallene stemte ikke med virkeligheten og myndighetenes prisdata var misvisende. Samlet sett har vi i årevis levd i en skjult inflasjonsresesjon (økonomisk nedgang) med svake jobbtall.

Da jeg påpekte dette, ble jeg stemplet som en tulling. Likevel viste en studie jeg bestilte fra seriøse dataeksperter at prisene har økt dobbelt så mye som de innrømmer, at arbeidsmarkedet er svakt, at produksjonen er lav og at vi har vært i resesjon siden 2022. Ingen bestridte funnene. Hvor mange vet sannheten, men tier av profesjonelle grunner?

Økonomer stoler blindt på dataene. Som de pleide å si i Sovjetunionens tid: "Tallene er kanskje falske, men det er alt vi har." Hva om dette også gjelder i USA? Statlige rapporter har lenge vært ansett som en standard for sannhet. Hva skjer hvis vi oppdager at ingen egentlig vet hva som foregår?

En måned inn i Trumps andre periode kommer plutselig sannheten frem. Den tidligere valutakontrolløren, Eugene Ludwig, avslørte nylig i en artikkel at produksjonen er langt lavere enn vi er blitt opplyst om, at arbeidsledigheten er langt høyere og at prisene har steget dobbelt så mye mer enn det myndighetene har innrømmet.

Artikkelen har følgende tittel: “Voters Were Right About the Economy. The Data Was Wrong”.

I fjor het det at folk var misfornøyde med de økonomiske forholdene fordi dataene alltid var optimistiske. Ludwig spør: "Hva om dataene var misvisende og folks bekymringer faktisk var reelle?"

Luwig har en forklaring som er svært lik den jeg har hevdet i lang tid. Velgerne tok ikke feil. Problemet var at dataene sannsynligvis ikke rapporterte forholdene i den virkelige verden. De viktigste ledighetstallene tar ikke hensyn til kvaliteten på jobbene, arbeidstiden, i hvilken grad folk har undersysselsatt seg, deltidsarbeid eller om folk bare har gitt opp. 

Les mer

Og når det gjelder inntekt, tar ikke tallene hensyn til det store antall mennesker som knapt klarer seg. Gjennomsnittstallene ser kanskje fine ut, men de skjuler de millioner mennesker som permanent er på et nivå som gjør det umulig for dem å forsørge en familie. Når man ser på medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn, tjener folk «16 prosent mindre enn den rådende statistikken tilsier».

Når det gjelder priser, er det her vi finner det virkelige bedraget. Ved å se på mange varer, skjuler konsumprisindeksen (KPI) de prisøkningene som betyr mest for varer som folk faktisk kjøper regelmessig. Han skriver: «Vår alternative indikator avslører at siden 2001 har levekostnadene for amerikanere med beskjedne inntekter steget 35 prosent raskere enn KPI.»

Han og mange andre forskere har funnet ut at de reelle levekostnadene kan ha steget dobbelt så mye som KPI indikerer. Dette påvirker produksjonsdataene som er alvorlig forvrengt i en eksplosjon av offentlige utgifter og gjeld. Når man justerer den private produktiviteten med et realistisk mål på inflasjonen, får man tall som konsekvent ligger i den røde sonen for negativ realvekst.

Konklusjonen sier: «Problemet er ikke at noen amerikanere kom dårlig ut av fire år med Biden-økonomi. Noen gjorde det. Problemet er at de som lever under mer beskjedne kår, for det meste har måttet tåle minst 20 år med tilbakeslag. De siste fire årene har ikke snudd utviklingen nok for de 60 prosent av amerikanerne som har lavest inntekt.»

Ja, dette er en artikkel der en får lyst til å skrike ut: Nå må du fortelle oss!

Jeg antar at vi vil få mer informasjon nå når Trump har ansvaret, men det er ikke en sannhet vi ønsker å høre. Vi ser allerede høye inflasjonstall og reviderte jobbtall og ser at økonomien har vært i negativ vekst lenge. Det overrasker meg ikke at en tilbakedatert resesjon bli innrømmet innen sommeren. Dette vil bli sett på som et bevis på at Trump-økonomien er mislykket.

Tallene har blitt så politikerstyrte at de nesten er ubrukelige. De offisielle tallene kan være falske. Likevel klamrer vi oss alle til dem, «for de er alt vi har».

Synspunktene som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens egne meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.