Vi må ikke være naive og komfortable. Overvåkingssamfunnet henger over oss. Vår demokratiske frihet i dag er ingen garanti for fremtiden. Kameraer og ansiktsgjenkjenning føles trygt for å forebygge kriminalitet, men med Ylva Johanssons chatte-kontroll, digitale førerkort og uten kontanter, vokser overvåkningen, skriver Marie-Louise von Bergmann Winberg.
Orwells dystopiske kontroll- og overvåkningssamfunn har historisk sett eksistert i mange versjoner gjennom århundrer og årtusener, men i moderne tid har det blitt assosiert med totalitære regimer på begynnelsen av 1900-tallet med det sovjetiske kommunist-diktaturet, men også i mindre grad med andre totalitære regimer. På 2000-tallet har totalitære teokratier blitt assosiert med kommunistiske eller stats-kapitalistiske stater, som Kina og det fascistiske Russland.
Elementer av orwellsk kontroll- og overvåkingsfunksjoner finnes også i demokratiske og halvdemokratiske stater, ofte i form av politiovervåking for å bekjempe kriminalitet og bygge opp sikkerhetssystemer som skal beskytte innbyggerne. Det er faktisk en gradering fra nesten 100 prosent totalitære stater, med kontroll- og overvåkings-funksjoner som dekker nesten alle sektorer av menneske- og samfunnslivet. Langs den glidende skalaen er det også stater som er villige til å skjerpe kontrollen med sine borgere. Selv i fullt ut demokratiske stater med grunnlovsfestet ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet uten vesentlige begrensninger.
Etter den kalde krigens slutt økte antallet hel- eller halv-demokratiske stater gjennom en årrekke. Dette ble sett på å være en reaksjon på kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen og de såkalte vasallstater i Øst-Europa og at deler av det sovjetiske imperiet ble selvstendige stater. Ifølge Freedom House, som årlig måler graden av demokrati i alle verdens suverene stater, var det forventet at denne trenden ville fortsette. Etter år 2000 har man imidlertid observert en reversering. I stater med fungerende demokratiske institusjoner eller semidemokratiske land, som Russland, Hongkong, Singapore og andre lignende land, har den konstitusjonelle friheten blitt innskrenket. I land som Kina og de teokratiske diktaturene Saudi-Arabia, Iran, De forente arabiske emirater og Irak, har alle forsøk på en forsiktig demokratisk utvikling blitt innskrenket og vanskeliggjort. Utviklingen av de unge demokratiske statene i Afrika har også blitt avbrutt eller stoppet opp, blant annet som følge av statlig korrupsjon på grunn av økt samarbeid med land som Kina, Russland og de muslimske diktaturene.
Da jeg skrev doktoravhandlingen min på 1980-tallet om forskjellene i velferd mellom den frie og demokratiske Forbundsrepublikken og det kommunistiske diktaturet, DDR, klarte jeg å lure det beryktede sikkerhetspolitiet, Stasi, i DDR og snike meg ut for å møte dissidenter. Jeg oppdaget fem mikrofoner i forskningsboligen min og innså at jeg aldri kunne møte noen der. Ryggraden i DDR-diktaturet var unektelig et overvåkingssamfunn der alle overvåket alle og der rapporter, berettiget eller uberettiget, ble sendt til det beryktede sikkerhetspolitiet, Stasi. Forholdene i de andre kommuniststatene i Øst-Europa var noenlunde slik fram til frigjøringen i 1989-1991.
I moderne tid kan vi lese om det kinesisk sosiale kredittsystemet der lydige innbyggere får plusspoeng for ønsket oppførsel og minuspoeng for uønsket oppførsel. Digitale reklametavler med bilder av folk som oppfører seg dårlig, er overalt. Med kameraer og ansiktsgjenkjenning er det mulig å opprettholde en overvåking som Stasi bare kunne drømme om. Med digital ID kan en QR-kode med ett tastetrykk til og med bli rød. Da kan ikke innbyggeren kjøpe fly- eller togbillett, bankkontoen og kredittkortet kan sperres, passet og førerkortet kan bli borte, elbil-appen kan låses slik at bilen ikke engang kan starte, og til slutt virker heller ikke telefonen. Hvis innbyggeren ikke har kontanter, kan han ikke engang kjøpe seg mat. Alle som hjelper den stakkars innbyggeren, blir umiddelbart straffet selv. Kan du i det hele tatt overleve i en slik situasjon? Sannsynligvis ikke.
Det kinesiske overvåkningssystemet, som også er kommunistisk eller rettere sagt statskapitalistisk, har ennå ikke utviklet seg til en slik dystopi. Det har heller ikke andre diktaturer, men det er teknisk og politisk mulig å utvikle en moderne form for Orwells overvåknings- og kontroll-samfunn.
Mange land i Afrika og Latin-Amerika har kjøpt kamera- og ansiktsgjenkjenningsteknologi fra den kinesiske staten. Dette stemmer med den synkende andelen demokratiske stater globalt, der graden av diktatur eller begrenset demokrati øker. Dette kan likevel, forståelig nok, føles fjernt i Europa og resten av den demokratiske, vestlige verden. Her i det frie, demokratiske Norden øker antall bedrifter som nekter å ta imot kontanter. Vi er selv best i verden på å ikke bruke kontanter, fordi det er så mye raskere og enklere å betale digitalt. Riksbanken i Sverige sa nylig at det må tiltak til hvis kontanter i det hele tatt skal eksistere i fremtiden.
EU og mange av medlemslandene opplever en sterk økning i digital ID og en nedgang i bruk av bank-ID, pass og førerkort, som alle kan komprimeres til en QR-kode på telefonen. Er dette en utvikling som er vanskelig å stoppe?
Et fritt og demokratisk Norden er ingen garanti for fremtiden hvis den digitale overvåkingen bygges ut og er klar til bruk.
Kameraer og ansiktsgjenkjenning føles trygt og godt for å forebygge kriminalitet og fange gjerningsmenn. For oss som ikke begår kriminalitet eller ikke har noe å skjule, er det mange som synes det er helt greit å ha kameraer overalt med ansiktsgjenkjenning. "Den eneste måten å få bukt med gjengkriminalitet på", hevder kanskje myndighetene.
Men innad i EU stemte i hvert fall Sverige og Finland imot chatte-kontroll-direktivet. Den svenske EU-kommissæren, Ylva Johansson, forsøkte å innføre total overvåkning av alle EU-innbyggernes kommunikasjon med direkte udemokratiske metoder. Ifølge Jan Jonsson i SvD har chattekontrollen blitt kritisert av både EU-kommisjonen og Ministerrådets egne jurister. FNs menneskerettighetsråd har beskrevet den som uforenlig med menneskerettighetene. Det er sannsynlig at Heléne Fritzon, som er svensk EU-parlamentariker, vil forsøke å fortsette med Ylva Johanssons villedende argument om at chatte-kontroll ikke vil innebære masse-overvåkning av befolkningen i det hele tatt, men kun vil bli brukt til å identifisere pedofile og slå ned på dem. Tro det den som vil!
Derfor bør vi verken være for komfortable eller naive. Et fritt og demokratisk Norden i dag er ingen garanti for fremtiden, særlig ikke hvis hele den digitale infrastrukturen for overvåking og straff allerede er utbygget og klar til bruk. Her er noen konkrete forslag for å sikre at overvåkningssamfunnet aldri blir en realitet. Bruk kontanter, unngå å handle i automater, ikke bruk digital ID, digitalt pass eller digitalt førerkort. Kjøp i det minste noe mat direkte fra bonden eller noe lokalprodusert mat fra lignende produsenter, send så mange fysiske brev som mulig og aller helst når du korresponderer med myndighetene og skriv ut boardingkortet ditt i stedet for å ha QR-koden på mobiltelefonen. Sammen kan vi unngå en del av overvåkningen, og vi er mange, enn så lenge!
Marie-Louise von Bergmann Winberg
Professor emerita i statsvitenskap
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne. Kontakt skribenten: [email protected]
