Det er ikke fraværende foreldre eller mangel på fritidstilbud som avgjør om noen blir kriminell. Det er når barn vokser opp i et miljø som bryter mot normer og  moral, at utenforskap blir født, altså verdier i miljøet som avgjør om noen blir kriminell eller ikke, skriver den pensjonerte legen, Jens Lunnergård.

"Barn og unge som vokser opp i et miljø der normer, regler eller lover brytes, trenger oppmerksomhet og støtte så tidlig som mulig. Da minsker risikoen for alvorlig problematikk eller kriminell  utvikling", skriver Sosialstyrelsen i Sverige i håndboken ”Barn och unga som begår brott”.

Det er ikke fraværende fedre eller mangel på fritidsaktiviteter som avgjør om noen blir kriminelle, det er verdiene og moralen i omgivelsene, ifølge Cambridge-professoren Per-Olof Wikström.  Skolen er, sammen med familien,  de beste i samfunnet for å formidle god moral og gode verdier.

Hvorfor blir noen ungdommer kriminelle og andre ikke, spør kriminologiprofessoren etter tolv års forskning. De fleste som går forbi en parkert bil med åpen dør og nøkkelen i, ser det ikke som en mulighet å stjele bilen, mens noen gjør det. Hvorfor?

Det handler om verdiene i miljøet under oppveksten som skapes av familie, kamerater og skole. Dette miljøet avgjør om kriminell oppførsel er akseptabel eller ikke. I dysfunksjonelle familier der foreldrene har store problemer selv, spiller selvfølgelig skolens miljø og verdier en viktigere rolle. Allerede på midten av 1990-tallet snakket Per-Olof Wikström om "spesielt utsatte områder". Han foreslo at ressursene i sosialtjenesten, skolen og politiet skulle omfordeles til spesielt problemfylte bydeler. Men advarselen ble ikke tatt på alvor. "De ville ha raske beslutninger, mens det ble lagt mindre vekt på langsiktig kriminalitetsforebyggende arbeid", sier Per-Olof Wikström.

Hvilket miljø, skole eller vennegrupper er det som støtter eller oppmuntrer den negative atferden? Dømmer flertallet i miljøet denne typen oppførsel som uakseptabel? Når dårlige verdier øker i et område, blir det naturlig nok flere problemer, og stadig flere dras inn i destruktive miljøer. Økte ressurser for "moralsk fostring" behøves i sosialt belastede områder. Den eskalerende kriminaliteten der 12-15 år gamle barn begår leiemord, fører til spørsmålet: Hvordan skal vi stanse utviklingen? Forakten for "det ukrengelige" menneskeverdet øker.

Barnekonvensjonen legger vekt på barnets ultimate rettigheter: rett til fysisk liv og helse, rett til psykisk helse, rett til åndelig, moralsk og sosial utvikling. Psykisk helse diskuteres mye, og det er nå planer om å bygge ut barnepsykiatrien og redusere selvmord. Likevel forsømmer man helt to av barnas rettigheter, nemlig rettighet til åndelig og moralsk utvikling.

Hvilke verdier handler det om? Hardt arbeid, flid, ansvar, nøyaktighet og ærlighet er moralske kvaliteter som har blitt undervist i Finland og i Europas ledende nasjon, Tyskland", skriver teologen, Christian Braw. De er basert på De ti bud som inngår i Luthers katekismeundevrisning gjennom 400 år og i Kants pliktfilosofi. Hele Norden har samme bakgrunn, ikke minst Finland som etter store tap i to kriger, en enorm krigsskadeerstatning og en tappende emigrasjon likevel har klart å høyne velstanden. En moralsk seier! Innvandrere til Finland får tre ukers opplæring i finske samfunnsverdier.

Les mer

Siden 1990-tallet har det vært gjort forsøk på å formulere et etisk grunnlag, ikke bare i skolen, men også i mange fylkeskommuner og bedrifter. Noen yrkesgrupper har egne etiske regler, som for eksempel leger, prester og advokater. Den svenske skolen fokuserer på relasjoner: demokrati-oppdraget, alle er like verdifulle og likestilling mellom kjønnene. Mange vet ikke at Sveriges Riksdag har vedtatt en læreplan der "undervisningen skal bygge på jødisk-kristen etikk og vestlig humanisme". I likhet med barnekonvensjonens intensjoner har de ikke blitt implementert i den svenske skolen. Det savnes konsensus om hvilket verdigrunnlag som skal gjelde i praksis.

I det moralske vakuumet som oppstår, får mange av elevene ikke med seg et "moralsk kompass" som kan beskytte dem mot å bli lurt inn i gjengkriminalitet, stoffmisbruk eller en utbredt korrupsjon som gjennomsyrer samfunnet i dag på ulike nivåer. Uten et moralsk kompass mister man selve grunnlaget for demokrati, menneskeverd og likeverd.

Hva er det som driver oss i dag når vi forsøker å formulere moral og etikk? Et parlamentarisk flertall har makt, men makt fungerer dårlig som drivkraft for moral. Flere politifolk og strengere straffer er ikke løsningen. Hvis makten utnyttes over evne, opphører fellesskapet i samfunnet, akkurat som i et ekteskap og i menneskelige relasjoner generelt. Folkeretts-advokaten, Thomas Holm, sa en gang: "Hvis ikke det indre kompasset fungerer,  er det likegyldig hvilke lover man har". Det er nødvendig med "en omvendelse av hjertet". Se den aktuelle filmen ”Miséria” der "gangsterkongen" Sebastian Stakset løfter frem tilgivelsen som en vei å komme seg bort fra kriminalitet. Når barn og ungdom mangler det "indre kompasset", må lover opprettholdes med tvang og vold og mer politi. Det indre kompasset er som det ytre; det styres av tiltrekningskraft. Den kraften fantes tydeligvis i de 400 årene med katekismeundevrisning. Det er ikke presentert noen god erstatning for denne moralske oppdragelsen.

Emnet livsmestring bør innføres allerede i barnehagen med mål å implementere et "indre kompass".

Skolens læreplan henviser til et kristent verdigrunnlag og humanisme. Det er verdier å hente, som de fleste kan slutte seg til, uansett personlig tro og livssyn, som å ikke drepe, ikke stjele, respektere det andre holder hellig, å vise omtanke for foreldrene, å beskytte og bevare menneskeliv og eiendom, vise lojalitet mot sin neste, unngå grådighet og så videre.

Et slikt verdigrunnlag motvirker krenkelser som mobbing, kriminalitet og promiskuitet. Hele skolesystemet bør inspirere elevene til å integrere disse umistelige reglene i livet sitt. Det er en forutsetning for å opprettholde menneskeverdet, ytrings-, religions- og samvittighetsfrihet. Emnet livsmestring bør innføres allerede i barnehagene (kommunale, private og kirkelige) med det formål å tidlig implementere et "indre kompass" og dermed en trygg fremtid for barn og ungdom. Dette krever nasjonalt samhold!

Jens Lunnergård , pensjonert lege

Dette er en opinionstekst. Meningen er skribentens egne.