EU-kommissær, Ursula von der Leyen, kunngjorde i vår at hun ønsket å opprette et "europeisk demokratiskjold”. Von der Leyens demokratiskjold er for tiden på planleggingsstadiet og påstås å ha som mål å opprette en "spesiell enhet for å motvirke utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding". EUs Digital Services Act (DSA), som ble vedtatt i fjor, er tett knyttet til dette skjoldet. Gjennom DSA står store sosiale plattformer, som Elon Musk sin X, foran risiko for å bli påført betydelige bøter hvis de ikke overholder EU-byråkratiets krav til sensur og moderering.

I sterk kontrast til dette har USAs tiltredende president, Donald Trump, markert seg som en tydelig talsmann for ytringsfrihet og er en sterk motstander av sensur. Han har tidligere blitt bannlyst av blant annet YouTube, men har uttalt at han vil "knuse venstresidens sensurregime og ta tilbake ytringsfriheten for alle amerikanere". Han har også påstått at "hvis vi ikke har ytringsfrihet, har vi helt enkelt ikke et fritt land".

Trump ønsker å "knuse venstresidens sensurregime og ta tilbake retten til ytringsfrihet".

Ledende republikanere har til og med kommet med antydninger om å gjøre USAs militære bistand betinget, det vil si at ytringsfrihet må respekteres av europeiske Nato-land. Uttalelsen kom etter at EUs daværende kommissær for det indre markedet, Thierry Breton, sendte et kontroversielt brev til Musk i forkant av den planlagte samtalen med Trump. I dag fremstår dette som et uheldig tiltak, ikke minst fordi det kan sees på som et forsøk på å påvirke det amerikanske valget, som paradoksalt nok strider mot den uttalte hensikten med von der Leyens demokratiskjold.

Les mer

I EU er forkjempere for ytringsfrihet mer sjeldne i offentlighetens søkelys. I Tyskland har visekansler, Robert Habeck, nylig uuttalt at han "ikke er fornøyd med det som skjer (på X) etter at Musk tok over", og han ønsker å se en strengere regulering av sosiale medier. En tysk pensjonist har nylig fått hjemmet sitt gjennomsøkt av politiet etter å ha publisert et bilde av Habeck med en nedsettende kommentar. Tysk politi jager også en annen kontoinnehaver som har kalt en minister for overvektig. Denne ministeren bannlyste i sommer en avis med det som, ifølge en opinionsundersøkelse, er alliert med Tysklands nest største parti, Alternativ for Tyskland (AfD). Det er et parti som nå 113 tyske parlamentarikere formelt forsøker å forby.

Etter valgresultatet i USA er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Vil Det hvite hus rette oppmerksomheten mot EUs mer restriktive innstilling som kan sees på som en undergraving av ytringsfriheten? Eller vil Musk sin X og Kinas Tiktok i stedet stå foran et EU-forbud? Kan EU-landene fortsatt regne med militær støtte fra USA? Og hvis store amerikanske plattformer blir forbudt, hvor skal EU-borgere da henvende seg? Det er ingen store europeiske plattformer, bortsett fra Russiske alternativer. Hvis ytringsfrihets-spørsmålet revurderes, hva innebærer dette da for fremtiden til partier som det tyske AfD?

 Martin Enlund

Dette er en signert lederartikkel fra Epoch Times sin lederside. 

Kontakt skribenten: [email protected]