Siden lanseringen av Chat GPT 2022 har fremskrittene innen KI-teknologi hatt stor innvirkning på informasjonssamfunnet, noe som har skapt både håp og bekymring for fremtiden.
I august i år lanserte Elon Musks selskap, XAI, en ny chatbot som har fått mye oppmerksomhet fra både eksperter og publikum. Den nye modellen, Grok-2, skiller seg på flere måter fra andre systemer på markedet. Den mangler for eksempel mange barrierer, som hindrer den i å skape såkalt upassende materiale, som inkluderer fotorealistiske bilder av kjendiser, politikere og andre offentlige personer.
Fordi slikt materiell nå kan lages veldig enkelt, er det uunngåelig at det vil bli spredt i den digitale informasjonsflyten, enten formålet er å underholde, villede eller ærekrenke. KI har allerede spilt en rolle i den amerikanske valgkampen der romantiske bilder av presidentkandidatene Donald Trump og Kamala Harris har fått stor spredning. Trump selv har også delt KI-genererte satiriske bilder som antyder at Taylor Swift skulle ha støttet ham i valgkampen.
Det har blitt uttrykt bekymring for at et så kraftfullt verktøy blir gjort tilgjengelig for offentligheten. Det er allerede dokumentert at det har blitt vanskeligere å avgjøre hva som er falskt og hva som er ekte i informasjonsstrømmen i sosiale medier. En fortsatt utvikling i denne retningen, sammen med den økende bruken av IT, kan føre til at vi ikke lenger kan stole på våre egne øyne. Når mye av informasjonen består av falskt og villedende materiell, blir det også mulig å hevde at autentiske bilder og videoer er forfalskninger, særlig hvis belastende materiell lekker ut. Til tross for at informasjonen er allment tilgjengelig, vil verdien av den reduseres drastisk.
Dette fenomenet er imidlertid ikke nytt og har ikke oppstått utelukkende på grunn av KI-utviklingen. Falsk informasjon ble allerede før KI-gjennombruddet spredt i stort omfang. Med de rette verktøyene og kunnskapene har det lenge vært mulig å manipulere bilder, videosekvenser og lydklipp for å skape inntrykk av fullstendig oppdiktede hendelser. Det er også vanskelig å stole på sannferdighet og intensjon bak en melding, en artikkel eller en nyhetssak.
Den enkle tilgangen til chatbots spiller imidlertid en viktig rolle i denne sammenhengen. I fremtiden kan mye av informasjonen rundt oss være frakoblet virkeligheten. Mediestøyen risikerer å bli dominert av en form for sosial hallusinasjon når hindringene for å materialisere folks tanker, overbevisninger og innfall nærmest har forsvunnet digitalt.
Det har vært reist bekymringer rundt det å gjøre et så kraftfullt verktøy tilgjengelig for allmennheten.
Det øker også risikoen for at folk blir isolert i private informasjonsbobler. Den digitale virkeligheten kommer til å handle mer om underholdning og dopaminstimulering enn om interaksjon med og læring om en felles virkelighet. Dette kan i sin tur føre til problemer som radikalisering og en spesiell, negativ psykologisk påvirkning på unge mennesker som vokser opp i dette miljøet.
Fra politisk hold uttrykkes det ofte håp om at statlig regulering av informasjonsteknologi kan motvirke disse utfordringene. Forslagene omfatter ulike former for sensur, krav om identifikasjon for å kunne samhandle på nettet og vektlegging av såkalte pålitelige informasjonskanaler. Tilliten til at et eksternt organ kan regulere informasjon på en sikker måte, undergraves imidlertid av de mange eksemplene på at myndighetene selv, av politiske grunner, har videreført myter og illusjoner for offentligheten.
Det er imidlertid håp om at denne utviklingen bare er en forbigående fase og ikke slutten på informasjonssamfunnet. Når den digitale informasjonsstrømmen ikke lenger forteller oss noe, kan det hende at vi av nødvendighet, likt en blind person som må trene opp sine andre sanser, lærer oss å stole på våre indre evner i stedet for på teknologien, som tidligere dominerte vår oppmerksomhet.
Erkjennelsen av omgivelsenes illusoriske natur kan føre oss i en helt annen retning enn tidligere. Tradisjonelle former for kunnskap og visdom kan igjen bli verdsatt, fremfor digitale tjenester med rask og overfladisk informasjon. Menneskers virkelighet vil da ikke lenger defineres av ytre stimuli, men av noe iboende som verken falske nyheter eller forlokkende bilder kan forstyrre. En slik utvikling kan være nødvendig for å overvinne de utfordringene informasjonssamfunnet står overfor.
Daniel Sundqvist Politisk sjefsredaktør
Dette er en signert ledertekst fra ledersiden til Epoch Times. Kontakt gjerne skribenten: [email protected]
