Miljøspørsmålenes verdighet har ført til at samfunnsdebatten har vært preget av et slags tunnelsyn. I frykt for å bli kalt klimafornektere eller lignende, har de som har identifisert andre løsninger, forholdt seg tause, mens andre har blitt dysset ned. Den som fjerner de grønne skylappene, ser imidlertid at det foregår mye nøling under det grønne skiftes fane. Dette kan og bør granskes, ikke minst av hensyn til miljøet.
Vil du unngå vanskelige spørsmål fra journalister og få mediene på din side, uavhengig av bakgrunn eller intensjoner? La oss si at du er en del av det grønne skiftet! Vil du da unngå kritisk gransking og mistenkeliggjøre alle som stiller spørsmål ved dine urealistiske påfunn? Vil du fremstå som en klimahelt og stemple motstanderne dine som klimafornektere!
Sverige har blitt utstyrt med grønne skylapper. Behovet for en grønn omstilling oppleves som så stort og så påtrengende at ingen ønsker eller tør å stille kritiske spørsmål. Den som stopper opp og stiller spørsmål, risikerer å bli mistenkeliggjort. Dette betyr at tvil som faktisk ville ha ført til granskning, passerer ubemerket.
Alle som hevder å gjøre noe bra for klimaet, blir automatisk opphøyd som gode og viktige samfunnsborgere. Den som oppfattes som en klimahelt, blir en helgen, og det er knapt mulig å stille spørsmål ved en slik aktør, uansett om aktivitetene hans er bra for klimaet eller ikke. Den som vil foreslå andre veier fremover enn de som er definert i skjæringspunktet mellom den økonomiske og politiske maktens korridorer, risikerer å bli utsatt for en hekseprosess.
Klimaspørsmålet har skapt et slags sosialt og kulturelt smutthull, en hvit flekk der normene og verdiene som vanligvis kjennetegner Norden, har sluttet å gjelde. Atferd som normalt ville ha skapt offentlig forargelse, motivert til kritisk gransking og potensielt satt i gang et kjør i kvelds-pressen, går enten ubemerket forbi eller får lite oppmerksomhet.
La oss ta noen eksempler.
Etanolbilene var verken bra for miljøet, motorene eller for lommeboken. Det var heller aldri noe forskning som tydet på at det var tilfelle. Da den svenske regjeringsetterforskeren, Sören Wibe, sprakk boblen i 2008, sa han i Dagens Nyheter:
«Flere svenske forskere er dypt kritiske. Problemet er at de nesten ikke blir hørt i den offentlige debatten der en positiv holdning til etanol er blitt synonymt med å være miljøvennlig. I sin tur skyldes dette kanskje det faktum at mange myndigheter ser ut til å gi sin fulle og ukritiske støtte.»
Hvis samfunnsdebatten ikke hadde vært preget av grønne skylapper, ville problemene med etanol vært kjent mye tidligere.
En annen hovedaktør i etanolboblen er LRF-kontrollerte Agroetanol utenfor Norrköping som jevnlig ble anmeldt for miljøkriminalitet på 2000-tallet. Listen over ulykker og problemer ved selskapets anlegg er omfattende.
I september 2011 rapporterte Norrköping Tidningar at 300 liter 50 prosent giftig etylenglykol hadde lekket ut fra anlegget på Händelö.
Samme året anmeldte fylkesnemnda Agroetanol til politiet fordi selskapet hadde valgt å ikke informere om en brann der selskapet hadde sluppet ut forurenset slokkevann i avløpsrenseanlegget i 2011.
Bare i løpet av årene 2004–2011 hadde redningstjenesten totalt 24 hendelser ved virksomheten, for det meste branner og ulmebranner.
Ved flere anledninger har det også lekket ut syre. I 2005 lekket det ut 580 liter svovelsyre fra en tankbil. Sjåføren ble tilsølt av det svært etsende stoffet og ble spylt av personalet med en nød-dusj. Bilen var ikke merket med at den inneholdt farlig gods. Videre har det også vært støveksplosjoner ved en rekke anledninger.
Bortsett fra noen få artikler i lokalpressen, ser imidlertid et selskap som Agroetanol ut til å ha sluppet unna dypere kritisk gransking. Klimaglorien var i hvert fall upåvirket nok til at kronprinsesse Victoria, president Obama og en rekke andre myndighetspersoner kunne besøke anlegget og statuere velgjørenhet, bare noen få år etter at ovennevnte hadde skjedd.
Lignende mønster gjelder også for vindkraftinvesteringer. Utenfor Viksjö i Sverige bygde den tyske vindturbinprodusenten, Nordex, et av Sveriges største vindkraftverk. Bare i årene 2018–2019 ble det gjort fire politianmeldelser om miljøkriminalitet og uautorisert miljøpåvirkning. Selskapet ser ut til å ha opptrådt som den verst tenkelige miljøforbryteren. Naturvernobjekter ble felt, jordmasser ble dumpet på uautoriserte steder og veier ble bygget uten godkjenning. På et senere tidspunkt veltet en vindturbin og forårsaket en betydelig oljelekkasje.
Disse overtrampene fremstår i ettertid som åpenbare og respektløse. Alle som har velsignet sin virksomhet med så store mengder velgjørenhets-eksponering, ser imidlertid ut til å kunne opptre hensynsløst, uten alvorlige konsekvenser.
De siste ukene har søkelyset vært på kinesisk vindkraft i Sverige. Gjenoppbyggingen av Markbygden Ett, som er Sveriges største vindkraftverk med 179 turbiner, har resultert i en rekke rapporter om virksomheten i landsbygden nord i landet. Selskapet har blitt tappet for penger samtidig som lokalbefolkningen ikke har fått tilstrekkelig kompensasjon. Mer enn 15 milliarder kroner er investert av CGN China, et selskap som er svartelistet av USA og som har tilknytning Det kinesiske kommunistpartiet. Man kan spørre seg hvordan det er mulig at Kinas inntog og initiativ har vært tillatt uten nærmere kritisk gransking i flere år.
En del av svaret er nok å finne i tunnelsynet og de grønne skylappene. Grønt er bra, ser ut til å være standardsvaret på alle innvendinger.
95 prosent av vindkraftverkene som ble tatt i bruk i 2017-2021, var eid av utenlandske aktører. De foreløpige resultatene av en undersøkelse jeg er med på å gjennomføre, tyder på at mer enn halvparten av disse vindturbinene kan defineres som finansielle konstruksjoner der det utenlandske morselskapet henter inn penger fra sine svenske vindturbiner ved å kreve overrente. En rask gjennomgang av årsrapportene til en rekke vindkraftselskaper er nok til å bekrefte dette mønsteret. Bak flotte, svenske natur-firmanavn som Högkölen Windfarm, Våsberget, Gunillaberg, Lyrestad, Långmarken, Zinkgruvan og Kråktorpet skjuler det seg lyssky eiere med adresser, blant annet Luxembourg, Sveits og Kina.
Hvis dette hadde skjedd i helsesektoren, skole eller omsorg, ville en stor del av det politiske etablissementet kollapset. Skatteparadis, skatteplanlegging, plyndring, du kan virkelig høre den opphetede og helt rimelige, venstreorienterte retorikken. Når dette skjer innenfor vindkraft, tar imidlertid den samme venstresiden lydig på seg de grønne skylappene.
Både miljøet og økonomien ville føles bedre om vi gjorde det motsatte. En viktig idé i opplysningstiden er at bedre beslutninger tas når ulike perspektiver tillates å bli debattert. En ensidig debatt der meningsmotstandere stemples som «klimafornektere», gjør at det lanseres dysfunksjonelle løsninger og at tvilen ikke kommer opp til overflaten. Hvis ingen tør å stille kritiske spørsmål før det er for sent, blir det tatt dårligere beslutninger.
Botemiddelet staves for at ytringsfrihet kan betraktes som et verb. Det må brukes kontinuerlig for å bety noe i virkeligheten.
Botemiddelet staves for at ytringsfrihet kan betraktes som et verb. Det må brukes kontinuerlig for å bety noe i virkeligheten. De grønne skylappene eksisterer bare så lenge vi oppfører oss som om de eksisterer. Når troll ser sollys, fryser de, og når Super Mario ser på spøkelsene, tør de ikke bevege seg.
På samme måte vil meningskorridoren forsvinne den dagen vi tar av de grønne skylappene og åpent kritiserer uregelmessighetene som skjer i det grønne skiftes navn. Alle journalister, forskere og engasjerte borgere som har våget dette så langt, fortjener ros.
Christian Sandström
Assisterende professor i bedriftsøkonomi
Dette er en meningsartikkel. Meningene er forfatterens egne.
