I løpet av de siste ukene har stadig flere «grønne bobler» i Sverige sprukket. På et tidspunkt må vi begynne å snakke om disse grønne havariene som en systemsvikt. Kanskje er det på tide å spørre seg om vi står foran en grønn finanskrise.
De grønne sammenbruddene øker. Volta Trucks gikk konkurs i oktober. Vindturbinprodusenten Siemens Gamesa ble nylig gjenstand for en redningspakke på hele 15 milliarder euro på grunn av kvalitetsproblemer. Konkurrenten, Vestas, har hatt lønnsomhetsproblemer i flere år og forretningsverdenens siste analyse resulterer i en salgsanbefaling. Samme avis har nylig kritisert Northvolts manglende lønnsomhet og konkurranseevne. Utenfor Piteå har en av Europas største vindkraftanlegg, Markbygden ett, søkt om rekonstruksjon.
Er eksemplene ovenfor isolerte hendelser eller tegn i tiden? Storskala "grønne" stimuleringer, såkalte "Green Deals", har blitt startet de siste årene, og effektene av disse offentlige satsningene begynner nå å bli tydelige.
I stedet for å fokusere på fungerende miljølovgivning, har både EU og Sverige satt i gang en kombinasjon av miljø- og industripolitikk. Store mengder tilskudd, grønne "prosjektkreditter" og penger øremerket spesifikke teknologier er gjort tilgjengelige for næringslivet med den hensikt å drive omstilling mot en mer miljømessig, bærekraftig økonomi.
Flere grønne bobler sprekker, og spørsmålet er om vi befinner oss i starten på en grønn finanskrise.
Alle disse konkursene og havariene antyder at såkalte "Green Deals" i seg selv fører til grønne bobler.
Gratispengene er ikke forenlige med prinsipper om teknologinøytralitet. Når hundrevis milliarder av EU-penger stilles til rådighet for akkurat våtgass, vil selskaper begynne å engasjere seg i våtgass på bekostning av andre ting. Politikere har ikke fått en åpenbaring fra Gud som sier at våtgass er veien gjennom ørkenen til en grønn overgang. De kan ikke vite dette; like lite som en enkelt aktør på markedet kan. I et marked skjer i stedet eksperimenter, og nye løsninger velges fram i en evolusjonær prosess. Denne prosessen kortsluttes av "Green Deals" fordi vi risikerer å låse oss fast til feil løsning. All vindkraftsvikt antyder at dette har skjedd innen vindkraft.
"Green Deals" innebærer også at næringslivet utarter seg til å bli en form for subsidieringskapitalisme der selskaper setter opp systemer for å tilrane seg ulike former for støtte. Ingen risiko er for stor når andre betaler. En bedrift som får ti milliarder i tilskudd, kan uten videre sløse bort flere milliarder av egne midler uten at det får konsekvenser. Der bidragene går inn, går risikokalkylene og den sunne fornuften ut. Bidragsbobler blåses opp. Fordi hverken politikere eller næringslivet har tatt seg bryet med å gjøre hjemmeleksen, kollapser de storslagne satsningene senere under egne absurditeter.
Dessverre er det så mange bidrag og billige kreditter til grønn omstilling at vi kan havne i en permanent tilstand med grønn finanskrise med redningsaksjoner, konkurser og krav om mer støtte.
Kontakt skribenten: [email protected],
