Uten nødvendige analyser av hva som kreves av infrastruktur og tilgang på elektrisitet, har EU-politikerne nå vedtatt å forby salg av nye fossilbiler fra og med 2035. Dette vil påføre EU’s økonomiske vekst og arbeidsmarked alvorlige skader, og hundretusener ansatte i bilindustrien vil miste jobbene sine, skriver forfatter Mats Larsson.
I 2023 besluttet EU å forby salg av nye fossilbiler fra og med 2035. Den samme avgjørelsen er også tatt av britiske myndigheter og ansvarlige for luftkvaliteten i California. Man skulle tro at all nødvendig analyse av ressurser som kreves for å bygge nye transportsystemer og implementere et slikt forbud, er gjort før disse svært ambisiøse vedtakene, men det er ikke tilfelle.
Det er ikke gjort noen analyser. Beslutningene er tatt av politikere som i mange års debatter tror at noen et eller annet sted har gjort analyser og funnet ut at et forbud kan gjennomføres uten alvorlige, økonomiske konsekvenser eller store, negative effekter på arbeidsmarkedet i hele Europa. Det er imidlertid lett å vise med noen få eksempler at en så rask overgang ikke er mulig og at et forbud, dersom det implementeres i 2035, slik EU-politikerne nå har bestemt, også vil skade EU’s økonomiske vekst og arbeidsmarked alvorlig.
Sverige er det landet i EU med størst strømproduksjon per innbygger. Produksjonen per innbygger er dobbelt så stor som i Tyskland og mer enn tre ganger så stor som i Italia. Andre land står overfor større utfordringer enn Sverige, men selv om Sverige har mest strøm per innbygger, er disse ressursene ujevnt fordelt. Sør-Sverige er, ifølge det sydsvenske handelskammeret, den regionen innenfor EU med svakest strømforsyning.
For å konvertere alle de 245 millioner bilene i EU til el-biler kreves det omtrent 700 TWh per år, noe som tilsvarer produksjonen fra 65 atomreaktorer eller 200.000 vindturbiner. Dette er 25 prosent av EU’s nåværende produksjon. Samtidig har flere land begynt å ta ambisiøse grep for elektrifisering av lastebiler. De har også begynt å utrede muligheten for å bygge et elektrisk veisystem for å lade underveis. Hver bil krever omtrent 3000 kWh strøm med en årlig kjørelengde på 12.000 km.
Det er lett å regne ut at Sveriges 4,5 millioner biler vil kreve rundt 13 TWh eller strøm fra litt over én atomreaktor, mens behovet for Tysklands 48 millioner biler beregnes til nærmere 150 TWh, det vil si strømproduksjonen fra 14 atomreaktorer eller 25 prosent av landets strømproduksjon.
Som mange allerede vet, er ikke elektriske kjøretøy den eneste kilden til økende etterspørsel etter strøm. I industrien er det en rekke planer om å gå over til strøm, og det forventes at man må doble Sveriges strømproduksjon innen 2050. I Tyskland forberedes en overgang fra gassoppvarming av boliger til varmepumper. Dette krever enda mer strøm enn det som kreves for en overgang til elbiler.
En endring vil kreve et godt utbygd nettverk av ladere overalt hvor folk ferdes med bil eller lastebil, og disse laderne må daglig forsynes med strøm fra lokale strømnett. De lokale nettene må igjen motta økende mengder strøm fra regionale nett. Her kreves det investeringer mange steder for å øke kapasiteten, men det er ikke gjort noen kartlegging av hvor slik innsats er nødvendig.
Mange kjøretøy må lades på steder der det brukes relativt lite strøm i dag. Eksempler er parkeringsplasser, industriområder og langs hovedveier. Et stort antall biler har ikke egen parkeringsplass og står parkert langs veikanten eller på parkeringsplasser i byene. Kommunene ønsker ikke å ha et stort antall ladere langs fortauet fordi det vanskeliggjør vedlikehold og snørydding, og kablene utgjør en risiko for fotgjengere.
Her kan elektriske veier være løsningen, men det vil ta mer enn et tiår å bygge ut et omfattende nettverk av elektriske veier. Det foreligger ingen konkrete planer eller vedtak for en utvidelse. Dette blir en stor investering i samme størrelsesorden som et par Øresundsbroer, og det vil være behov for flere hundre mil elektriske veier, bare i Sverige. Elektrisk veiteknikk med elektriske spor under kjøretøyene kan også brukes til stasjonær ladning for å unngå kabler og ladestolper langs gatene, men også her vil investeringene være svært store.
Hele denne utbyggingen vil kreve svært store investeringer. Forholdene er, som allerede nevnt, betydelig gunstigere i Sverige enn i de fleste andre land i Europa, men også her kreves det svært store investeringer.
Noen vil kanskje innvende at dersom det nå kreves så store investeringer, burde flere ha begynt å diskutere dette. Vi er mer enn ett tiår inne i en debatt om elbiler der talspersonene lenge har forsøkt å bagatellisere behovet for innsats og investeringer. Det er ikke sannsynlig at de organisasjonene som har deltatt i debatten over lengre tid, uten å ha berørt omfanget og kompleksiteten, nå vil ta opp disse aspektene. Hvordan skal de kunne innføre et helt nytt aspekt i debatten som de hittil har tiet om eller rett og slett ikke viet oppmerksomhet?
Det er imidlertid ledere på feltet som har tatt opp problemet, om enn på en knapt merkbar måte. Elon Musk svarer på et spørsmål fra publikum, 59 minutter inn i et intervju på Codecon 2021-konferansen (tilgjengelig på Youtube), at for en full overgang til elektriske kjøretøy må USA doble strømproduksjonen og investere i alle deler av strømnettet. Som hovedeier av Tesla er han forpliktet til å dele slik informasjon med alle aksjonærene. Kanskje er det en slags presedens som sier at det er nok at det er nevnt i en bisetning under et intervju på en dataprogrammerings-konferanse.
Jeg har gjort mine egne beregninger og intervjuet flere hundre personer om dette siden 2005. Allerede da begynte jeg å kartlegge ressursbehovet for en omstilling i stor skala. I tillegg har jeg diskutert mine konklusjoner med eksperter både i Sverige og i utlandet, uten at noen har hatt noen innvendinger.
Forbudet betyr at hundretusener ansatte i bilindustrien vil miste jobbene sine.
Et forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler innenfor EU kan ikke gjennomføres i 2035 på grunn av både mangel på strøm og tilstrekkelig infrastruktur. Implementering av forbudet vil bety at hundretusener ansatte av de nesten åtte millionene som jobber i bilindustrien, mister jobben. For at endringene skal kunne tre i kraft, må EU’s politikere for det første sørge for at elbiler blir konkurransedyktige på lik linje med fossilbiler, slik at de fleste som trenger bil, kan kjøpe en elbil. For det andre må de sørge for at endringen skjer i et tempo som er mulig ut fra behovet for strøm, kraftnettkapasitet og ladere.
En faktor som bidrar til fraværet av debatt, er at det er nesten total mangel på personer med kunnskap om ressursbehovet som vil oppstå. Foreløpig er undertegnede en av de få i verden som har bygget seg opp kunnskapen beskrevet ovenfor. Så vidt jeg har kunnet konstatere, er jeg også den eneste som har skrevet bøker om problemstillingen.
Foreløpig er det ingen undersøkende journalistikk på dette området. Uansett hvilke resonnementer som fremmes eller hvilke beslutninger som tas, stilles det ikke spørsmål rundt det.
Mats Larsson, Global Energy Transformation Institute
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er forfatterens meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sitt syn.
