193 land er medlemmer av FN. Av disse kan bare 21 land betraktes som fullverdige demokratier ifølge demokratiindeksen. Resten anses å være mer eller mindre autoritære regimer. Dette har resultert i, fra et libertariansk synspunkt, en dysfunksjonell organisasjon. Et nytt FN trengs, mener forfatter og leder for «Borgerrettighetsrörelsen» i Sverige, Leif V. Erixell.
I løpet av årene har avisoverskrifter rundt FN’s mangler vært utallige: "Korrupsjon i hjertet av FN" (The Economist 2005 og 2008), "FN rystet av pågående skandaler; korrupsjon, nepotisme og maktmisbruk" (OmVärlden 2019), ”Inside the UN review – a horrific tale of misogyny, rape and 10,000 deaths” (The Guardian 2022) og ”UN agency hit with corruption allegations at climate projects” (Financial Times 2022). De medlemslandene som sitter og har sittet i rådet for menneskerettigheter, inkluderer foruten nå avtroppende Russland, stater som Kina, Cuba, De forente arabiske emirater og Qatar med flere. Dette er land med lite imponerende CV når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. Selv om man har stemt ut Russland fra det nevnte rådet, så står det faktum igjen: Rådet overlater mye til gode ønsker når det gjelder menneskerettigheter og er symptomatisk for hvordan hele FN har blitt korrumpert av sin store gruppe av antidemokratiske stater. I selveste sikkerhetsrådet sitter som bekjent et imperialistisk autokrati (Russland) og et totalitært diktatur (Kina) som jevnlig blokkerer alle resolusjoner som ikke ligger i deres antidemokratiske interesse, nå sist gjaldt det invasjonen av Ukraina.
I selveste Sikkerhetsrådet sitter som bekjent et imperialistisk autokrati (Russland) og et totalitært diktatur (Kina).
Det vi trenger, er i stedet en ny verdensorganisasjon der useriøse stater og diktaturer må finne seg i å stå utenfor. FN kan beholdes som en tung, tilbakebetalende diskusjonsklubb av demokratiene og "forstue" til den nye organisasjonen. Der må adgangskravene være få, men strenge: demokratisk statsordning med maktfordeling, en pluralistisk fri presse, frie valg med bevart og beskyttede hemmelige valg, samt frie og uavhengige domstoler. Den minste tvil, og man settes på en observasjonsliste for senere å få komme inn igjen eller bli kastet ut etter en viss karantenetid.
Den nye organisasjonen kan kalles Demokratienes forente rettsstater (DFR). Den danner en egen økonomisk union med gunstige eller ingen tollsatser internt, men med mulighet for ikke-medlemsland å tegne økonomiske tilknytningsavtaler i bytte mot sikret kontrakts-rettighetervia fungerende og uavhengige juridiske institusjoner (innledningsvis gjeldende slikt som avtalerett med tilhørende patentrett, intellektuelle rettigheter og lignende) for å skape frihet og en påbegynt sunn rettsutvikling i landene utenfor organisasjonen.
Dette er på linje med presidentkandidaten John McCain fra det amerikanske presidentvalget 2008 som hadde som et av sine valgløfter at han ville opprette en ”League of Democracies”.
All offisiell statsstyrt samhandling i forhold til for eksempel sports- og kulturarrangementer med regimer utenfor DFR skal minimeres, inklusive OL og VM. OL skal aldri legges til diktaturstater som man nå skammelig har gjort ved flere anledninger. Dette fordi offisielle arrangementer i et diktatur alltid først og fremst har som mål å gi makten legitimitet og ofte fører med seg fusk og uregelmessigheter. Dette ville dessuten gi økte insentiver for de menneskene som lever under åket, å øke presset (og gis all tenkelig støtte til dette av DFR) til å styrte de autoritære regimene over ende og reformere landene til frihet og i en demokratisk retning. DFR-landene skal være den gylne byen på høyden som alle sårbare kan strebe etter og ikke nøye seg med før de har sikret sin nasjonale og demokratiske selvbestemmelse og en gang for alle henvist sine undertrykkere til den uhemmede maktviljens museum.
Før eller siden må det rimeligvis skje. Nåværende FN er og forblir mislykket fordi det er innskrevet i dets vedtekter. Organisasjonen gir ufortjent respekt og aksept til regimer som i stedet burde settes på svarteliste og miste alle muligheter for å legge inn veto mot forsvaret av frihet og demokrati.
At mange politikere i vesten fremdeles, gjennom sin mangel på distansering, signaliserer at FN er en viktig organisasjon for frihet og rettferdighet, vitner om at det er noe annet enn beskyttelse av nevnte verdier som driver synet på FN. Dette "annet" er visselig egeninteresse. På samme måte som byråkratiet i Brussel gir store karrieremuligheter for politikere og diplomater innen EU, gir FN-byråkratiet det samme. Man kritiserer ikke så lett den hånden som potensielt vil gi en levebrød. Strømmen av tidligere politikere og halvkjendiser som tilbys tjenester innen FN, og aksepterer dem, er stor.
FN må erstattes av noe bedre.
Leif V. Erixell, forfatter og leder for «Medborgarrättsrörelsen» i Sverige
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
