Det brutale og godt planlagte overraskelsesangrepet mot Israel den 7. oktober inntraff på dagen 50 år etter Oktober-krigen ble innledet i 1973. Dermed var det sannsynligvis en bevisst symbolikk.
Den blodige konflikten mellom Israel og Palestina har pågått i flere tiår, men et angrep i denne skala sies å savne sidestykke. Det er lett å anta at det er en generell enighet om fordømmelsen av Hamas og angrepet. Likevel er det i dag støtte til begge sider i både Øst og Vest. Bemerkelsesverdig nok ble det blodige angrepet feiret med jubel og hylling av Hamas i gatene i mange europeiske byer, deriblant London, Brussel og Paris.
Også en viss grad av politisk støtte kan observeres, men dette er av forståelige grunner ikke helt ukontroversielt. Hamas er klassifisert som en terrororganisasjon av blant annet EU og USA, og i tillegg var angrepet grusomt og brutalt på mange måter. Dette fremgår blant annet i videoklipp fra musikkfestivalen nær Gaza der unge festivalbesøkende tilsynelatende ble vilkårlig drept.
Det er også bemerkelsesverdig at først etter at angrepet fant sted, ble det bedt om å trekke tilbake bistand til Palestina. Dette kan virke svært tregt og politisk opportunistisk fordi man lenge har vært klar over risikoen for at deler av bistanden til de palestinske myndighetene kan ende opp hos militante organisasjoner som Hamas. Naiviteten når det gjelder Hamas og lignende islamistiske grupper er imidlertid ikke noe bare nordiske politikere deler. Sannsynligvis har USA spilt en mer avgjørende rolle når det gjelder dette i den siste utviklingen.
Biden-administrasjonen gjenopprettet i 2021 bistanden som den forrige administrasjonen hadde stoppet på grunn av risiko for finansiering av terror. I tillegg inngikk Biden-administrasjonen en avtale med Iran om fangeutveksling knapt en måned før angrepet, noe som ville frigjort 6 milliarder dollar til landet. Relevansen av dette er selvfølgelig at det antas at Hamas og Iran-støttede Hizbollah samarbeidet tett om det aktuelle angrepet. USA-administrasjonen forhandler også om å gjenopprette den såkalte atomavtalen med Iran. Dette vil være svært gunstig for Iran og frigjøre ytterligere ressurser.
Det tok ikke lang tid før den første amerikanske politikeren etterlyste en gjengjeldelsesaksjon mot Iran. Dette hadde antagelig vært ekstremt uansvarlig med tanke på den større situasjonen i dag. Med krigen i Ukraina har en motstand mot Vesten blitt konsolidert gjennom BRICS-samarbeidet, inkludert Iran. Det er også en risiko for at muslimske land forener seg i tilfelle krig som involverer et angrep mot nettopp Iran. Det er for eksempel ikke klart hvor NATO-tilknyttede Tyrkia står ved en eventuell konflikt basert på disse forholdene.
Det tok ikke lang tid før den første politikeren i USA etterlyste en gjengjeldelsesaksjon mot Iran.
Den manglende konsekvensen i vestlige land når det gjelder militant islamisme vil neppe være til Vestens fordel i tilfelle en eskalerende konflikt. Migrasjon og populisme, treghet og uærlighet som omgikk spørsmålet politisk, har ført til at situasjonen i dag er ekstremt polarisert. Det observeres betydelig antisemittisme både blant befolkningen, men også blant representanter for partier i mange lands regjeringer.
Hvordan dette utvikler seg, avhenger sannsynligvis i stor grad av hvordan Israels militære respons ser ut. Dersom den oppfattes som altfor brutal og dessuten fremstilles som etnisk utrensning med støtte fra vestlige land, kan den latente spenningen eskalere ytterligere både i regionen og også i Europa. Når vi nå ser at amerikanske hangarskip flyttes til regionen, vil alle parter sannsynligvis være svært forsiktige med sine uttalelser.
Kontakt skribenten: [email protected]
