I en analyse som ble sluppet fra «Federal Reserve Bank of New York» (FRBNY) spekuleres det i om det aktuelle covid-utbruddet i Kina bremser den globale forsyningskjeden til det normale. Produsenter ønsker å redusere innkjøp fra Kina.
FRBNY oppdaterer månedlig «Global Supply Chain Pressure Index» (GSCPI) som er et mål på tilstanden i den globale forsyningskjeden. Indeksen kombinerer fraktkostnader med innkjøpslederindeks (PMI) der leveringstid, etterslep og råmateriallager inngår. Fokuset er på økonomiene i Kina, USA, Storbritannia, Eurosonen, Japan, Sør-Korea og Taiwan.
Den siste GSCPI-rapporten fra januar ble kalt "The China Factor” og omhandler Kinas påvirkning på forsyningskjeden. Da det tidligere var problemer i Kina, ble disse spredt direkte til resten av verden. Det har imidlertid skjedd en forandring i løpet av de siste månedene, og forholdene i Kina har nå mindre påvirkning på andre land. Ferske tall fra Kinas nasjonale statistiske byrå og landets egen PMI ser ikke lengre ut til å gjenspeiles i omverdenen. Kinas PMI for industrien fortsetter å svekkes, og den sesong-justerte leveranseindeksen viser en nedgang siden juli i 2022.
Australias finansminister, Jim Chalmers, sier i et intervju at Kinas covid-politikk i realiteten påvirker den australske forsyningskjeden. Han sier likevel samtidig at Australia har kommet et godt stykke på vei med å få til en mer fleksibel leveransekjede.
Richard Dennis, økonom og leder ved «The Australian Institute», sier til tv-kanalen ABC Australia at Australia sannsynligvis vil oppleve mangler i forsyningskjeden.
Nyhetskommentatoren Xianghong Ma mener at fordi Australia er avhengig av utfallet i den kinesiske økonomien, er det vanskelig å ikke bli påvirket. Ma sier likevel at hvis den australske regjeringen lykkes med å bryte seg ut av avhengigheten, vil Australia vinne på det i lengden.
Ifølge Ma har den kinesiske utenrikshandelen minsket, hovedsakelig på grunn av vanskeligheter med å opprettholde de innenlandske leveringstidene. Tidligere handelspartnere henvender seg i stedet til land i Sørøst-Asia, og eksporten til USA har minsket fordi amerikanerne har vekket til live sin egen produksjonsindustri. Totalt sett har tilliten til Kina sunket på grunn av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP's) handlinger.
David Bassanese, sjeføkonom i den australske bedriften Betashares, sier at Australia kan rammes av mangel på kjemikalier og maskiner, men sannsynligvis vil de unngå landsomfattende forstyrrelser i leveransekjeden. Ifølge ham er det overdrevet å påstå at det blir mangel på viktige råvarer, fordi denne importen utgjør en relativt liten del av økonomien.
Jeffrey Gundlach, grunnlegger av det amerikanske investeringsselskapet Doubleline Capital, sier til den japanske forretningsavisen Nikkel Asia at den "nye normalen" etter pandemien er økt nasjonalisme. I dette inngår det å slutte å stole på billig import fra Kina.
Utfallet av en japansk undersøkelse blant 100 store produksjonsbedrifter, viser at disse ønsker å erstatte importen fra Kina med handel innenfor eget land eller import fra Thailand og Vietnam. Undersøkelsesresultatet overensstemmer med det Kenneth Rogoff, tidligere sjeføkonom i IMF og professor ved Harvard, har kommet fram til.
«Kinas rolle minsker, mens påvirkning fra andre asiatiske land som Indonesia, Sør-Korea og Japan, øker», sier han.
FAKTA
ØKONOMISKE FAKTA OM KINA OG "NULL COVID"
Kinas økonomi er en av de raskest voksende og er i dag verdens nest største økonomi etter USA. Folkerepublikken Kina hadde fra 1953 og fram til 1978 en planøkonomi etter en sovjetisk modell der statseide bedrifter dominerte økonomien. Fra og med 1980 og fremfor alt fra begynnelsen av 1990-tallet, har Kinas økonomi vokst kraftig. Da de passerte Japans økonomi i 2010, tok Kina andreplass blant verdens økonomier.
Kina eksporterer blant annet:
- Maskiner
- Elektronikk og transportutstyr
- Tekstiler, klær og sko
- Kjemikalier og drivstoff
Kinas "Zero-covid-politikk", på norsk "nulltoleranse mot covid", innebar at fabrikker, havner og hele byer ble stengt på grunn av de harde restriksjonene som ble innført for å hindre smittespredning. Både verdensøkonomien og det innenlandske forbruket er hardt rammet. Etter en kuvending den 7. desember i fjor opphørte nulltoleransen etter sinte, folkelige protester.
