Strømkrisen i Sverige ser ut til å være et faktum, noe som ikke minst fremgår av strømregningene som kommer nå for tiden. At krisen ble fornektet så lenge, kan ha sine spesifikke årsaker.
De langsiktige konsekvensene av strømkrisen er vanskelig å få overblikk over for tiden. Det begynner å merkes at det for eksempel er noen pizzeriaer som stenger tidligere for å minimere strømutgiftener og at enkelte fabrikker ikke produserer når strømprisen er på det høyeste. Dette får helt klart alvorlige konsekvenser for de bedriftene som har små marginer i utgangspunktet.
Det kan være interessant å tenke på hvordan denne situasjonen egentlig kunne oppstå hvis man ser lenger enn til de partipolitiske aspektene. Dette gjelder tross alt en kritisk infrastruktur der alvorlige problemer ser ut til å ha blitt oversett av begge blokkene i lang tid. Generaldirektøren i Svenske kraftnett, Lotta Medelius-Brethe, ga i et intervju med Ekot nylig sitt syn på årsakene bak ubalansen i energiforsyningen som i dag eksisterer mellom nord og sør i landet. Hun anser at årsaken først og fremst er nedlegging av reaktorene ved Ringhals og at det har blitt en økt etterspørsel etter strøm i takt med at industrier faser ut fossile energikilder.
Innvendinger til klimaministeren
Kjernekraft og klimapolitikk ser dermed ut til å være de kritiske spørsmålene i dagens energipolitiske situasjon. Disse områdene har den nå avgående klima- og miljøminister Annika Strandhäll hatt på bordet. Det har skjedd en interessant utvikling som berører et av Strandhälls twitterinnlegg fra 2019, relatert til atomkraft. I det aktuelle innlegget anbefalte Strandhäll HBO-serien "Tsjernobyl" som hun mente viste farene ved kjernekraft, noe som bør grubles over av de som forfekter kjernekraft.
Forfatteren bak serien ”Craig Mazin” ser ut til å ha fått nylig kjennskap til Strandhälls kommentar nå tre år senere. Mazin svarte nemlig på Strandhälls innlegg og presiserte at han selv støtter kjernekraft. Han uttrykte også sin mening om at forståelsen av hendelsesforløpet bak Tsjernobylkatastrofen ikke står i motsetning til synet om at kjernekraft kan redde planeten fra en klimakatastrofe.
Det ser altså ut til at vi har to helt forskjellige tolkninger av seriens skildring av ulykken i 1986. Strandhälls oppfatning kan på sin side se ut til å rettferdiggjøre den førte energipolitikken, ettersom nedbygging av kjernekraft bli et spørsmål om sikkerhet. Uten å vite hva Mazin har for personlig oppfatning, kan man imidlertid forestille seg andre mulige måter å forklare katastrofen.
Historiske årsaker
Vi kan argumentere for at ulykken hovedsakelig har sin årsak i faktorer som er relatert til et altfor stivbent, sosialt og politisk system under Sovjets kommunisme. Et trinnvis system kom mellom de konkrete, tekniske og økonomiske forutsetningene som var kritiske til å drive kjernekraftverket på en sikker og pålitelig måte.
Dette sosiale miljøet gjorde at individer, i stedet for å stikke fram haken og påpeke åpenbare feil og risikoer, generelt var enige i rådende mandater fra toppen i det politiske hierarkiet, enten av egeninteresse eller av selvoppholdelsesdrift; sikkert mange ganger i strid med egen samvittighet.
Kan det da være slik at grunnen til at klimaministeren ser ut til å ha kommet til en annen beslutning enn denne, faktisk selv er et eksempel på det akkurat nevnte fenomenet? Det vil si at Sverige har utviklet et lignende miljø der politiske tjenestemenn i dag opplever at de først og fremst har ansvaret for politiske mål og interesser, fremfor sine oppdrag som er relatert til statens konkrete, grunnleggende oppgaver, som for eksempel miljø, infrastruktur og strømforsyning?
Ideologisk påvirkning
Det fremstår dermed som om energikrisen for en stor del handler kun om politikk
Ideologisk påvirkning
Det fremstår dermed som om energikrisen i stor grad kun handler om politikk eller ideologisk innflytelse. Det virker i det minste å være tilfelle med beslutningen om å stenge ned kjernereaktorer med politiske midler altfor tidlig, til tross for advarsler. Fenomenet kan også forklare at mange også i dag fortsetter å relativisere den mangel på effekt som råder i dag. Argumentet om at vi i store deler av døgnet eksporterer mer enn vi importerer, skyldes tilsynelatende først og fremst å forsvare en viss politikk. De faktiske manglene vi nå lider under, har likevel ikke blitt utbedret.
Det fremstår dermed som om energikrisen i stor grad handler om politikk, eller mer presist ideologi. Det er blitt tydelig i og med at vi ser så påtagelig forskjellige analyser av en og samme hendelse, enten det gjelder Tsjernobyl-serien eller Sveriges og Europas energikrise.
Å forsøke å løse materielle og tekniske behov med menneskelig ideologi fremstår først og fremst som et forsøk på å lure seg selv. Dette vil før eller siden bli en selvfølge, men gjerne etter at krisen har blitt et faktum.
Kontakt skribenten: [email protected]
