Flyskam og plastposeskam har i Sverige kommet for å signalisere selvdisiplin til sanne klimaaktivister der forsakelse av livets grunnleggende behov betraktes som den høyeste dygd og veien til klimafrelse og redning av planeten.
I begynnelsen av mai lovet Tidö-partiene (Kristendemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna) at reduksjonsplikten vil bli senket til seks prosent ved årsskriftet, et skritt som blir møtt med kritikk fra grønn politikk. Miljøpartiet og organisasjoner som Naturskyddsföreningen mener at der Sverige tidligere var et foregangsland i miljøspørsmål, fører Tidø-avtalen oss tilbake mot klimaopplysningens middelalder.
Netto nullutslipp av karbondioksid innen 2050 er et ambisiøst mål. Men mange aktivister ønsker å se at målet innfris tidligere enn dette og fremholder at EU's tidslinje ikke er drastisk nok.
Da Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari (L) var på TV i midten av mars i forbindelse med ungdomsforeningen Auroras søksmål mot den svenske staten, medga hun at ting bør skje raskere. Den 26 år gamle ministeren ga støtte til aktivistenes krav om "omfattende systemreform-tiltak", noe som, ifølge Pourmokhtari, er "akkurat det perspektivet vi går inn i".
Dette skaper selvfølgelig angst hos mange unge, så man kan spørre seg i hvilken grad klimapolitikken er til hjelp.
Blant EU's initiativer som viser vei mot en klimanøytral økonomi, er for eksempel forbudet mot salg av biler med forbrenningsmotorer som trer i kraft i 2035.
EU-direktivet "ReFuelEU aviation initiative" beskriver hvordan omstillingen til bærekraftig flybrennstoff vil se ut; fra seks prosent grønt brennstoff i år 2030 til 34 prosent i 2040 og til sist 70 prosent i 2050. Biobrensel, restprodukter fra skog- og jordbruk, alger, gjenbruk av jetdrivstoff til fornybar hydrogen, skal brukes; noe som ventes å bidra til å minske karbondioksidutslipp fra flytrafikken.
Fra og med 2035 vil det også være lovfestet at hvert flyselskap skal ha et EU-stempel som vil evaluere hvert selskap ut fra deres respektive klimaavtrykk.
Redsel ser ut til å ha blitt den viktigste, dynamiske faktoren i klimapolitiske beslutninger de siste årene. Ifølge Verdens Naturfonds (WWF's) klimabarometer for 2023 oppgir for eksempel hver tredje svenske at de mener at landets klimamål bør strammes inn.
For 63 prosent av de spurte er krig det de frykter mest i dagens situasjon, og deretter, med 52 prosent, er klimaforandringene. Blant unge i alderen 18 - 29 år er likevel klimaet den største kilden til angst, 37 prosent kjenner uro for miljøødeleggelser og 26 frykter tap av biologisk mangfold.
Klimapanikken blir heller ikke hjulpet av at klimakorrespondenter (som SVT’s Erika Bjerström) utbasunerer at FN-panelet IPCC har utstedt "sin siste advarsel", at de skaper maleriske beskrivelser om "et plaget Europa", fjorårets "helvetes-sommer" og beskrivelser av dommedagsvisjoner om en "galopperende klimakrise" med nådeløse, dundrende hovslag som stadig kommer nærmere.
Dette skaper helt klart angst i mange unge, så man kan spørre seg i hvilken grad klimapolitikken er til hjelp når det handler om å utforme en grønn og intelligent miljøpolitikk.
Kontakt journalisten: [email protected]
