Det ser ut til at det plutselig råder en opprørsstemning mange steder rundt om i verden. Den gjennomgående røde tråden i utviklingen ser likevel ut til å bli skjult mellom linjene i nyhetsdekningen.
På Sri Lanka så vi nylig en form for folkelig opprør der sinte demonstranter stormet presidentpalasset og tvang presidenten til å gå av. I Nederland sprer bondeopprøret seg. Sinte bønder har tatt til traktorene for blant annet å blokkere veier og distribusjonssentraler. Nyhetsdekningen av utviklingen i Nederland har likevel vært så minimal at mange trolig har glemt alt det som har skjedd der.
Fellesnevneren i disse situasjonene er at begge for en stor del er en konsekvens av landenes tilpasning til visse vidtrekkende miljø- og klimaambisjoner. I Sri Lankas tilfelle ble kunstgjødsel forbudt i 2021 fordi de ønsket å endre jordbruket til å bli et økologisk landbruk. I løpet av et knapt år råder nå matmangel, og prisene ble i mange tilfeller mangedoblet. Dette førte i sin tur til sult, inflasjon, økonomisk krise og nå nylig politisk kollaps.
Forsuring
I Nederland er det miljøloven rundt nitrogenoksider som har havnet i konflikt med jordbruket. Det hevdes at antall dyr innen jordbruket må reduseres med halvparten, og 30 prosent av bøndene må legge ned sin virksomhet for å nå grenseverdiene for nitrogenoksider i jorden. Staten har tidligere forsøkt å kjøpe ut bønder for å få dem til å legge ned sin virksomhet eller selge jorden. Det som trigget den aktuelle situasjonen, var at det fra offisielt hold ble antydet at det kan bli aktuelt at staten konfiskerer land fra bøndene.
Forsuring av jorden fra det svært effektive nederlandske jordbruket er et reelt miljøproblem i landet. Men at disse miljøproblemene forsvarer de omfattende tvangstiltakene som nå blir diktert, ser ikke ut til å få noe særlig støtte fra miljøeksperter. Dette gjelder dessuten en sektor som allerede er hardt belastet med høye drivstoffpriser. I tillegg skjer dette i et land som er den nest største eksportør av jordbruksprodukter på det globale markedet i en periode der det allerede advares om en global matkrise og sult.
Politisk streben
Hvordan kan dette skje når det åpenbart er alvorlig risiko med tvungne jordbruksreformer? Vi kan la miljøpartiet i Sverige kommentere dette spørsmålet. I et intervju med DN nylig fortalte Per Brolund at det kreves et systemskifte på alle nivåer for at klimamålene skal kunne nås og at dette også vil innebære krav til atferdsendring hos den enkelte. Beslutningstakere bør sørge for at det som anses bra, gjøres lett tilgjengelig, deriblant el-biler og vegetarisk "kjøttfarse", mens det som anses skadelig, blir forbudt.
Man kan lese et ganske tydelig autoritært budskap i dette. I lys av dagens hendelser ser det ut til at konfiskering av land, sult og sammenbrudd må inngå i den utviklingen som kreves for å oppnå dette "systemskiftet". Individenes oppførsel bør tilpasses av personer som Bolund, slik at de ikke tar visse ting for gitt, deriblant en viss selvbestemmelse i forhold til beslutningstakerne, samt at basisvarer som kjøtt blir tilgjengelig.
Man kan lese et ganske tydelig autoritært budskap i dette.
Men kommer dette ikke til å forandre seg nå som miljøpartiet befinner seg under sperregrensen? Det er ikke trolig, fordi støtten til miljøpartiets politikk hos de etablerte partiene sannelig gjenstår, selv om Miljøpartiet skulle forsvinne fra riksdagen. Partiet har tross alt manglet sterk, folkelig støtte i mange år. I stedet har de fortsatt med omfattende innflytelse fra «Moderaterna» og til og med sosialdemokratene da de fikk plass i regjeringen.
Globalt fenomen
I tillegg er disse miljølovene og direktivene innført for en stor del gjennom EU. Dette gir dem fortrinn fremfor riksdagens lovgivende makt. Eventuelle innvendinger i riksdagen kan enkelt avfeies med at de "bryter mot EU-retten". I sin tur kan man se at disse ambisjonene stammer fra internasjonalt, byråkratisk initiativ, som for eksempel «World Economic Forum» og FN sine bærekraftmål gjennom Agenda 2030. Dette er derfor ikke et påfunn av et parti i den svenske riksdagen.
Det alarmerende i denne situasjonen fremgår ikke bare av utviklingen vi ser nå på Sri Lanka og i Nederland, men til og med det faktum at dette i form ligner på den type kollektivisering av jordbruket vi har sett historisk. Det kan selvfølgelig argumenteres med at akkurat denne gangen gjøres det ut fra edle motiver, som miljøet og klimaet. Motivene ser imidlertid ikke ut til å hindre de alvorlige konsekvensene av å velte våre livsstøttende systemer. Sannsynligvis ble jordbruksreformene i Kina, Kambodsja og Sovjet motiverte av like edle motiver på den tiden, i deres søken etter systemskifte.
Kontakt gjerne skribenten: [email protected]
