Det finnes tidløse kunstverk som alle bør oppleve. Det er ikke bare kraften i dem som gjør inntrykk, men også innholdet. For en stund siden fikk jeg en film og en bok som formidler et viktig budskap.
En dag var jeg i parken og nøt solen og fuglene. Venninnen min, Olga, kom bort til meg og la en film i hånden min. Med en rolig stemme sa hun at jeg måtte se den. Uken etter kom Olga med en bok med samme tema som filmen. Jeg forsto at det var noe som var viktig, ikke bare for Olga, men også for meg og sikker for andre også.
Filmen heter «Bitter Harvest» og er fra 2017. Den skildrer Holodomor, et folkemord utført av Josef Stalin og kommunistene i Ukraina mellom årene 1932–1933. Det er en stor forbrytelse som har blitt begått mot menneskeheten og anslås å ha tatt millioner liv. Noen hevder at 7-10 millioner ukrainere mistet livet.
Filmen begynner med en suggestiv scene med svømmende barn. Den gjenspeiler vennskap, kjærlighet og frihet som går som en rød tråd gjennom filmen. Hovedpersonene Yuri og Natalka har vokst opp i samme landsby, og familiene lever som bønder av den fruktbare ukrainske jorden.
Fra en sprudlende innledning med høstfest og skøyerstreker endres livet for bøndene i landsbyen. Som en svart og skjebnesvanger sky i horisonten nærmer kommunistene og katastrofen seg. Politiske byråkrater vil at bøndene skal gi fra seg jordene og inngå i landbrukskollektiver. Mange ønsket å beholde friheten og jorda.
De uavhengige bøndene blir nødt til gi av avlingen sin; først litt, så mer og til slutt alt. De som ikke gir frivillig, blir tvunget til det gjennom trussel, vold og drap. Når Stalin ikke kan knuse alle bøndene, setter han i gang Holodomor; død gjennom sult. Det er en forferdelig historie og en dokumentasjon av hva som skjedde.
En scene viser veldig tydelig kommunismens sanne ansikt. Yuri som liker å male, blir sendt til en større by for å studere ved et kunstakademi. Når han er kommet dit, begynner han å male sin elskede Natalka, vakkert og naturtro. Læreren kritiserer ham for at maleriet er for vakkert og oppfordrer Yuri til å skape basert på følelsene hans i stedet. Litt senere er læreren borte og erstattet av en annen lærer.
Den første læreren ble ansett som reaksjonær og uønsket. Nok en gang duger ikke Yuris malerier fordi de ikke glorifiserer kommunismen tilstrekkelig. Læreren viser et maleri med kantete gjenstander i brunt, grått og svart som skildrer en industri med mennesker ved maskiner. Yuri, som på dette tidspunktet har begynt å gjennomskue partiet og kommunismen, forlater skolen for godt.
Det er en dyktig filmatisering med gode skuespillere, men som av naturlige årsaker ikke kan formidle den forferdelige lidelsen Holodomor innebærer. Virkeligheten blir tydeligere gjennom Grigory Budjaks bok: "Glöm inte vad du ser och hör". Dette er en gripende bok som på en personlig måte formidler den selvopplevde historien om hvordan Grigory mot alle odds overlever hungersnøden og til slutt havner i Sverige.
Til tross for det dystre temaet er det en spennende bok som viser menneskets evne til å overvinne vanskeligheter og se lyset i mørket. Boken er vel verdt å lese og burde være obligatorisk på skolen.
Kristina I. Kleinert har en master i samtidsdansdidaktikk med fokus på koreografi, og har vært med å etablere danseskoler både i Sverige og i utlandet.
