Høye energipriser er en viktig årsak til at industribedrifter forlater Tyskland. Utvandringen ser dessuten ut til å akselerere. Dette er naturligvis dårlige nyheter for Tyskland, men også  for andre land i Europa som handler med Tyskland. Dette påvirker økonomien i mange andre land.

Det tyske handelskammeret med 3.300 medlemsbedrifter har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene om hvordan de ser på fremtiden. Resultatet er ingen oppmuntrende lesning for en tysk regjering. Også andre  regjeringer bør se alvorlig på situasjonen.

"Tilliten til tysk økonomisk politikk innen energisektoren er alvorlig svekket" - Achim Dercks, Tysklands handelskammers nestleder

En stor og økende andel av de tyske industribedriftene ser mørkt på fremtiden. Stadig flere overveier å forlate landet, og i flere tilfeller har de allerede begynt å gjøre det. Mest alarmerende er situasjonen i de største bedriftene. Disse peker i høy grad ut energisituasjonen som synder.

"Tilliten til tysk økonomisk politikk innen energisektoren er alvorlig svekket", kommenterte handelskammerets nestleder, Achim Dercks, da rapporten ble lansert. "I årene før 2023 så mange bedrifter muligheter innen omstilling av energisektoren for egen del. Nå sier mange bedrifter at risikoen er betydelig større enn mulighetene".

Dette bør være en vekker for politikere over hele Europa, også i vårt eget land. I en årrekke har det vært et vanlig politisk mantra at den grønne omstillingen byr på store muligheter. Tanken har vært at ved å være i den globale fronten av denne omstillingen, vil Europas bedrifter utvikle produkter og tjenester som resten av verden vil etterspørre. EUs pakke på rundt 10.000 milliarder kroner for å stimulere den økonomiske veksten i kjølvannet av pandemien er nesten utelukkende basert på slike visjoner. At de ledende selskapene i EUs største økonomi nå ikke tror på denne visjonen, bør mildt sagt være urovekkende for beslutningstakere.

Hvor mange bedrifter er det som planlegger å legge investeringene til andre land eller rett og slett vil forlate Tyskland helt? Industribedrifter med høye strømkostnader (definert som minst 14 prosent av bedriftens totale kostnader) viser nesten en fordobling på to år, fra 25 til 45 prosent fra 2022 til 2024. Blant større bedrifter med minst 500 ansatte, steg tallet fra 37 til 51 prosent i de samme to årene.

Les mer

Det faktum at halvparten av Tysklands store bedrifter søker en bedre fremtid i andre land, er naturligvis urovekkende for landet som helhet. Det gjør det ikke bedre at disse bedriftene i mange tilfeller allerede har en betydelig virksomhet i andre land, noe som gjør det lettere og raskere å flytte. Avindustrialiseringen av Tyskland har begynt, og det føles som at ingen motarbeider den", kommenterte en industribedrift vest i Tyskland som en kommentar i en spørreundersøkelse.

På bakgrunn av de svake økonomiske prognosene i europeisk målestokk har den føderale regjeringen nylig lagt frem en strategisk plan for vekst. "Men i denne har den føderale regjeringen dessverre helt utelatt bærekraftige løsninger på energiforsyning- og energiprisspørsmål", skriver Dercks. For mange selskaper i bransjen er det imidlertid dette som er det avgjørende lokaliseringsspørsmålet i dag, ifølge ham. «Hvis du ikke har dette på radaren, vil du se en avindustrialisering av landet vårt", sa Derecks videre.

Forbundskansler Olaf Scholz fra Sosialdemokratene og visekansler Robert Habeck, samt økonomi- og klimaminister fra De grønne peker ofte på at energiprisene har falt etter rekord-nivåene i første året av krigen i Ukraina. Da henviser de som oftest til priser på spotmarkeder eller tariffer til husholdningen. For bedriftene er dette dessverre en mager trøst. Ingen av delene har noen stor innvirkning på selskapenes langsiktige kostnader og investeringsrisiko.

I langsiktige markeder er strømprisene fortsatt dobbelt så høye som før prisøkningen i 2021. Fossilt brensel koster fire til fem ganger mer enn i USA. "På bakgrunn av dette er det tydelig at myndighetene prøver å kamuflere den harde virkeligheten med nøye utvalgte eksempler", sier Dercks.

Det store kjemi-konsernet, BASF, har allerede meddelt at de vil slutte å investere i Tyskland. Alle nye anlegg vil bli lagt til Nord-Amerika og Asia. Volkswagen er i ferd med, for første gang i bedriftens 80-årige historie, å stenge en fabrikk i hjemlandet.

Disse og mange andre eksempler ser ikke ut til å ha satt noen dype spor i den tyske regjeringens handlinger. Nylig forklarte en representant for regjeringen at industrien må lære seg å leve med varierende tilgang på strøm og kraftig svingende priser. Industrien må helt enkelt produsere mye når tilgangen er god og prisene lave og kutte ned på produksjonen når det motsatte skjer, var budskapet. Mottakelsen fra industriens representanter kan oppsummeres med misnøye. Tysk industri stemmer for tiden "med føttene" ved å forlate landet.

Jan Blomgren. Professor i tillempet kjernefysikk, forfatter og debattant

Dette er en opinionstekst. Meningene er skribentens egne. Kontakt skribenten: [email protected]