Både USA og EU utøver i det stille sensur, selv om man ikke innrømmer det åpent. Ytringsfrihet er et middel for å holde høy kvalitet i beslutninger i samfunnsspørsmål. Nå blir disse prinsippene undergravd, og det dukker opp tyranniske tendenser hos politiske ledere, i pressen og på universitetene, skriver Inger Enkvist.
Ytringsfriheten er en av den vestlige verdens mest verdifulle friheter, kanskje den mest dyrebare. Likevel foregår det nå ulike angrep på ytringsfriheten, ofte med påskudd om å avverge desinformasjon. En mindre kjent variant av trussel mot ytrings- og pressefrihet gjengis av journalisten Freddie Sayers i podden "Unherd från Spectator". Han slo alarm i mai med ”Inside the desinformation industry”. Tidsskriftet hadde besluttet å ta inn annonser, men fikk ingen forespørsler. De fant til slutt årsaken. En liten og ukjent bedrift gir seg ut for å være ekspert på å finne desinformasjon. De hevder at de hjelper bedrifter som ønsker å kjøpe annonser med å unngå å bli assosiert med kontroversielle medier. Bedriften har opprettet en global desinformasjons-index, GDI. Denne indeksen består av lister over medier som GDI anbefaler eller fraråder å bruke.
Det er med andre ord en gruppe mennesker som på eget ansvar utgir seg for å kunne identifisere falsk informasjon. Bedriften presenterer seg som "non-profit" og får støtte fra EU, regjeringene i Storbritannia og USA og fra milliardæren George Soros. GDI har opprettet sitt eget private sensur-byrå, og forretningsideen deres sies å være å knuse økonomisk de mediebedriftene de ikke liker. Bedriften ble startet i 2018 av tidligere ansatte i George Soros Open Society Foundation, en stiftelse som ofte dukker opp når det gjelder politisk påvirkning.
Dessuten har GDI utvidet betydningen av ordet desinformasjon. Før handlet det om bevisst falske påstander, men nå henvises det også til ytringer som kan være sanne, men som anses å være kontroversielle; som typisk handler om innvandring, sosialt kjønn og klima. Ukemagasinet Spector hadde havnet på listen ved å publisere artikler som kritisk undersøkte LHBT- og trans-spørsmål. Når Spectator sammenligner listen over anbefalte og frarådede medier, viser det seg at medier som ansees som farlige, ifølge GDI-lister, tilhører høyresiden.
"Å motarbeide desinformasjon" blir en måte å få politiske motstandere til å tie". "Non-profit" betyr ikke "upartisk". Sayers påpeker at hvis kontroversielle temaer sensureres, forsvinner en stor del av journalistenes yrkesområder. Det hører til journalistens oppdrag å undersøke kontroversielle temaer ved å intervjue folk og grave frem nye fakta.
Når vitenskap og politikk smelter sammen, hender det at forskere/lærere hindrer hverandre i å snakke fritt.
Begrepet desinformasjon brukes også for å hindre forskere i å publisere resultatene sine. Når politikk støtter seg på vitenskap, det vil si at den er for-vitenskapelig, skjer også det motsatte, nemlig at vitenskapen blir politisert. Covid-19-pandemien ga mange eksempler på det fenomenet. Martin Kulldorff, en svenske som har gjort karriere i USA som folkehelseekspert, har arbeidet lenge med virussykdommer. Han mente at han hadde godt underbygde argumenter for å kritisere "nedstengninger" og stengning av skoler i USA.
Han kunne blant annet sammenligne med hvor bra det gikk i Sverige. Han fortalte i et intervju den 19. juli hvordan den føderale regjeringen i USA forsøkte å stanse andre synspunkter når det gjaldt covid enn regjeringens egne meninger. Han fortalte også hvordan han selv ble utestengt fra sosiale medier fordi det ble påstått at han spredde desinformasjon. I Kulldorfs øyne er epidemien et tydelig eksempel på at samfunnet trenger ytringsfrihet, spesielt i situasjoner der myndighetene risikerer å ta feil beslutninger eller faktisk gjør det. Han er dypt bekymret over hvordan USA, men også EU, i det stille utøver sensur uten å innrømme det åpent. Ytringsfrihet er en beskyttelse for allmenheten og en måte å opprettholde høy kvalitet på beslutninger i samfunnsspørsmål.
Når vitenskap og politikk smelter sammen, kan det også forekomme at forskere/lærere hindrer hverandre i å snakke fritt. I en rapport om akademisk frihet i Sverige som Universitetskanslersämbetet publiserte for noen måneder siden, sa to tredjedeler av forskerne innen humaniora og samfunnsvitenskap at de ikke kunne snakke fritt ved sin institusjon. Halvparten av forskerne på naturvitenskaplige institutter sa det samme. Forskerne som viser dominans-atferd overfor kolleger, sviker sin akademiske oppgave. De forskerne som lar seg hundse og pålegger seg selvsensur, svikter også sine idealer.
Et fritt samfunn er en moralsk triumf. I tyranniske land må alle adlyde herskeren fordi han er den sterkeste. Vesten har byttet ut underkastelse med lover, vitenskapelig sannhet som base for det som undervises på skoler og på universiteter og en fri presse som avslører overgrep. Nå undergraves disse prinsippene, og det dukker opp tyranniske tendenser hos politiske ledere både i pressen og på universitetene. Da gjelder det å huske på at ytringsfrihet kan gå tapt og at vi bør bruke ytringsfriheten hvis vi vil fortsette å leve i et fritt samfunn. Dette er en oppfordring til oss alle: ”Bruk den eller mist den!” (Use it or lose it!).
Inger Enkvist Professor emerita ved Lunds universitet
Dette er en kronikk-tekst. Meningene er skribentens egne Kontakt skribenten: [email protected]
