I en nylig funnet tale fra 2016 forteller en rådgiver i det kinesiske kommunistregimet åpent om Kinas strategi i Sør-Kina-havet. Den aggressive strategien som har som mål å utfordre USA, har det offisielle Kina alltid benektet.
Det kinesiske regimet fortsetter å gjøre krav på nesten hele Sør-Kina-havet, til tross for at en domsavsigelse i en internasjonal domstol har avvist dette kravet. Brunei, Malaysia, Filippinene, Taiwan og Vietnam har konkurrerende krav på ulike atoller; øyer og rev i det strategiske og hardt trafikkerte havet.
Kinas linje har hele tiden vært å ikke handle aggressivt i tvisten. I september i fjor sa for eksempel Kinas utenriksminister Wang Yi at man "følger en policy om å være venner med naboene" i spørsmålet om utviklingen i Sør-Kina-havet.
Krenkende handling
Men i en tale holdt i 2016 av en fremstående rådgiver i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) som Epoch Times kom over nylig, er bildet et helt annet. I talen nærmest skryter Jin Canrong som er professor ved institutt for internasjonale studier ved Renmin-universitetet i Beijing, om Kinas krenkende handlinger mot Filippinene ved to ulike tilfeller (da man tok kontroll over Mischief Reef i 1995 og Scarborough Shoal i 2012).
"Da vi hadde okkupert [Mischief Reef] fordrev vi de filippinske fiskerne. Filippinerne ble veldig opprørte. Fiskerne hadde vært der i flere tusen år", sa Jin i talen.
I 1995 startet Beijing okkupasjonen av Mischief Reef, som ligger i Filippinenes eksklusive, økonomiske sone (EEZ), ved å bygge hytter som ble hevdet å tilhøre kinesiske fiskere. Etter dette har de bygget en stor kunstig øy på revet. Satellittbilder fra den amerikanske bedriften Simularity fra februar i år viser at byggingen fremdeles pågår.
I april 2012 var det en hendelse mellom Kina og Filippinene idet åtte kinesiske fiskefartøyer la til ved Scarborough Shoal, et rev som bare ligger 120 sjømil fra den store filippinske byen Luzon. Siden har Kina hindret filippinske fiskere å arbeide i området.
Territorielle krav
I talen fra 2016 understreker Jin hvor effektivt det er å bruke kinesiske fiskebåter for å fremme Kinas territorielle krav i området.
"Hvis USA plasserer et hangarskip der, kan Kina sende ut 2000 fiskebåter for å omringe det. Hangarskipet våger ikke å skyte på fiskebåter", sier Jin.
Kinesiske fiskere er kjent for å samarbeide med militæret eller kystvakten i Kina i "gråsoneaksjoner" ifølge en fersk artikkel i amerikanske Military Review. Gråsone-aksjoner refererer til ikke-tradisjonelle metoder og aktører som anvendes for å nå krigsmål uten å starte en vanlig, væpnet konflikt. Ifølge artikkelen kan kinesiske fiskere alltid gjemme seg bak sin "doble identitet som militært personell og sivile sjømenn".
Den 4. april sa den filippinske forsvarsministeren Delfin Lorenzana at det fortsatte nærværet av kinesiske fartøy viser at Beijing har til hensikt å okkupere ytterligere områder i Sør-Kina-havet.
Utfordrer USA
Jin snakker også i talen om viktigheten av Sør-Kinahavet i KKP’s planer om å utfordre USA’s innflytelse i India-Stillehavs-regionen. "Hvis USA taper kontrollen over Det indiske hav, vil de miste innflytelse i Midtøsten. Da vil USA tape sin posisjon som nummer én i verden", sier han.
"Vi jobber ut fra en perlebånd-strategi i det nordlige Indiahavet med baser fra Thailand, Burma, Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan. Hvis vi gjennomfører denne perlebånd-strategien og tar over Syd-Kina-havet, kan vi utrydde den amerikanske flåtebasen Diego Garcia på noen få minutter."
Beijing har offisielt nektet for at denne spesielle perlebåndstrategien benyttes. Diego Garcia-basen, som ligger på en øy i Chagos-skjærgården og kontrolleres av Storbritannia, er for tiden gjenstand for en tvist mellom Storbritannia og Mauritius. I juni i fjor skrev den britiske politikeren Daniel Kawczynski en artikkel i Daily Express der han advarte om at Beijing vil overta basen hvis Mauritius vinner tvisten
"Kontroll over Syd-Kina-havet åpner også for å ta tilbake Taiwan", sier Jin i sin tale. Hvis Kina har tilstrekkelig militær dominans i området, kommer Taiwan til å kapitulere uten kamp.
"Hvis Taiwan kapitulerer, har USA ingen grunn til å gripe inn", sier han.
