Ifølge Kinas forsvarsdepartement vil kinesiske og russiske marine- og luftstyrker gjennomføre en ny runde med felles øvelser denne måneden, noe som vil styrke partnerskapet mellom de to nabolandene, som noen analytikere mener er basert på deres felles motstander, USA.
Den felles operasjonen vil finne sted i luften og i vannet rundt Japanhavet og Okhotskhavet, opplyste departementet i en nettuttalelse den 9. september, uten å gi ytterligere detaljer.
Operasjonen, som vil bli gjennomført i henhold til en årlig plan, har som mål å utdype «nivået av strategisk koordinering» mellom det kinesiske og russiske militæret og «forbedre deres evne til å reagere på sikkerhetstrusler i fellesskap», la departementet til.
Det militære samarbeidet mellom de to nabolandene har blitt intensivert i løpet av de siste årene. I juli gjennomførte de to landene øvelser med skarpe skudd i Sør-Kinahavet.
Det kinesiske forsvarsdepartementet kunngjorde mandag at Beijing ville gjennomføre sitt femte maritime cruise med de russiske marinestyrkene i Stillehavet og delta i det russiske militærets «Ocean-2024»-øvelse, uten å gi noen detaljer.
Noen dager før kunngjøringen oppfordret NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg Kina til å slutte å støtte Russland.
«Kina har blitt en avgjørende støttespiller i Russlands krig mot Ukraina,» sa Stoltenberg på en briefing i Oslo den 6. september. «Det er Kina som muliggjør produksjon av mange av de våpnene som Russland bruker.»
Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har avvist kritikken om å være en «muliggjører» og har vært opptatt av å posisjonere seg som en nøytral aktør under hele krigen, som startet 24. februar 2022. Men bare uker før krigen startet, holdt KKP-leder Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin et møte i Beijing i forbindelse med vinter-OL, der de erklærte et «ubegrenset» partnerskap mellom landene.
Selv om KKP har lovet å ikke sende våpen til Russland, har USA og dets NATO-allierte sagt at Beijing sender maskinverktøy, mikrochips og annet materiale med både sivile og militære bruksområder for å hjelpe til med å gjenoppbygge Moskvas forsvarssektor.
Kina har også styrket Russlands økonomi ved å kjøpe olje og andre varer. Ifølge Kinas tollmyndigheter nådde den bilaterale handelen mellom de to landene en rekordhøy verdi på 240,1 milliarder dollar i fjor, noe som tilsvarer en økning på 25 prosent fra året før.
Mandag kunngjorde Kinas utenriksdepartement at landets toppdiplomat, Wang Yi, vil besøke St. Petersburg i Russland denne uken for å delta på et BRICS-sikkerhetsmøte.
Kinas støtte til Russland har blitt et omstridt tema i forholdet til USA og EU, som er Kinas viktigste handelspartnere. Til tross for dette tviler analytikere på at KKP vil slutte å støtte Russland, ettersom landet vil tjene på krigen.
En av Beijings største gevinster er at USA har flyttet fokus og ressurser bort fra Asia-Stillehavsregionen, ifølge Eugene Rumer, en tidligere amerikansk etterretningsoffiser og direktør for Russland- og Eurasia-programmet ved Carnegie, en Washington-basert tenketank.
«USA har måttet omdirigere militære ressurser, politisk kapital og tiden til sine ledende beslutningstakere, samtidig som det uventede kravet fra Europa om amerikanske ressurser har utløst innenrikspolitiske splittelser», skrev Rumer i en studie som ble publisert på Carnegie den 3. september. «I stedet for å fokusere på Kina som den største trusselen, må amerikanske beslutningstakere nå forholde seg til fremtidige, muligens samtidige, kriser i Europa og Asia-Stillehavsområdet.»
Ifølge Rumer hviler det tette partnerskapet mellom Kina og Russland på et «solid fundament».
«To faktorer - en felles autoritær innenrikspolitikk og et fiendtlig forhold til USA - er de viktigste», sier Runner.
