Barn gjør ikke det vi sier, de gjør det vi gjør. Det er kanskje en klisjé, men som klisjéer i alminnelighet, er den sann. Voksenverdenens verbale budskap til de unge generasjonene er at de skal trene, spise næringsrikt og legge seg i tide om kvelden. Det ikke-uttalte budskapet er ofte det motsatte. Det har resultert i at det er flere unge sofaslitere enn noensinne.
Det som ble sagt nylig i en nyhetssending av den svenske legen, dr. Marcus, er helt riktig: "Vi må endre på hele systemet. Fordi det vanligvis tar lang tid, tror jeg at vi kan begynne med oss selv, én god vane av gangen. Hvis vi gjør det, vil systemet følge etter."
Voksne må ta et oppgjør med tidspresset, utmattelse og tankeløshet rundt konsekvensene av å være rollemodeller. Når flere voksne begynner å leve som de lærer (enda en klisjé), vil barn ikke lenger være fete og utrente.
Både barn og voksne trenger en times bevegelse om dagen for å ha det bra og utvikles seg. Barn skal ha lett, anstrengende mosjon.
De trenger å bli varme og svette for at muskelcellene skal utvikles normalt, men også for å utvikle romfølelse og hjernefunksjon, først og fremst i høyre hjernehalvdel. Dette må stimuleres før puberteten fordi hjernestammens utvikling påvirkes på det tidspunktet av diagonale bevegelser. Diagonale bevegelser er å krype, gå, løpe, klatre i trær og generell bevegelse.
I den høyre hjernehalvdelen finnes fantasi, kreativitet, musikalitet, kunstnerskap, helhetstenkning, gymnastiske egenskaper og så videre, som alle er nødvendige for at vi skal kunne utvikle et godt liv. Barnets kropp og sinn invalidiseres på sikt av en oppvekst uten daglige stunder med naturlige bevegelsesmønstre. Dette kan forklare hvorfor mange blir urolige eller mangler evne til å uttrykke seg.
Det viktige for helsen er ikke at barn har tennistimer hver tirsdag, men at de beveger seg mye hver dag for å utvikle de fysiske og eksistensielle kvalitetene.
2020-tallets norske barn veier mer enn barn på 1960-tallet, uten at de har blitt mange millimeter høyere.
Hvis du tar bort alle naturlige sjanser til bevegelse, som å gå til skolen, sykkelturen til butikken og så videre, er det vanskelig å få til en times bevegelse hver dag. En time er svært lite sammenlignet med tidligere tider. Dette ubevegelige livet får ødeleggende konsekvenser på lang sikt.
– Det er for mye trafikk utenfor skolen til at jeg skal våge å la barnet mitt gå til skolen, forklarte en bilkjørende mamma.
– Hvis ingen foreldre kjører ungene sine, vil det knapt være noen trafikk utenfor skolen i det hele tatt, konstaterte jeg. Gå til skolen sammen med barnet ditt hvis du er redd for trafikken!
– De ekstra ti minuttene det vil ta meg å gå fram og tilbake til skolen, finnes helt enkelt ikke om morgenen, svarte moren.
– Er det ikke mulig å slå av tv, mobil og nettbrett tidligere på kvelden og så stå opp ti minutter tidligere om morgenen? svarer jeg.
Er det de voksnes tidspress som gjør barn både er overvektige og utrente? Har du små tidsmarginer i livet, har du ikke tid til å gå sammen med barnet til fødselsdagsselskapet. Du rekker ikke å sykle til fotballbanen og du har ikke tid til å gå til butikken for å kjøpe en liter melk.
2020-tallets norske barn veier flere kilo mer enn barn på 1960-tallet, til tross for at de ikke har blitt mange millimeter høyere. Hvis de skal ha samme utvikling som for eksempel i USA, får 40 prosent av alle 12-åringer en eller to alvorlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, fortrinnsvis sykelig fedme (nå kalt obesitas for å unngå stigmatisering) og manglende fysisk arbeidskapasitet.
Hva spiser de som mellommåltid? Er de ute og spiller basketball eller sitter de ved dataspillet eller skroller på mobilen til de voksne kommer hjem? I en typisk 2020-talls familie arbeider begge foreldrene. Mange voksne holder seg i form og er bevisste på egen helse. De spiser sunne lunsjer, spiser frukt i stedet for kake på jobb, spiller padel og trener i lunsjen.
De vet ikke at mens de spiser en banan og drikker sitt mineralvann klokken 15.00, spiser barnet deres søt bringebærkrem som mellommåltid i SFO, og tenåringen lager en porsjon sjokoladepudding og drikker brus hjemme sammen med vennene. Deretter sitter de ved datamaskinen hele ettermiddagen. Når foreldrene kommer trette hjem om kvelden, er de glade for å slippe bråk og støy.
Det er bedre å:
• Gi barn så mange positive erfaringer med fysisk aktivitet som mulig gjennom oppveksten. La dem prøve litt av hvert: svømming, snøbrett, innebandy, gymnastikk eller hva de enn er nysgjerrige på.
• Være samtidig forsiktig med konkurranse-aktiviteter. Bygg i stedet opp selvfølelsen og selvtilliten med konkurransefri eller spontan organisert aktivitet før ungdomsårene.
• Finn noe fysisk som du kan gjøre sammen med barnet ditt. Det kan for eksempel være å ta en utflukt eller dra til svømmehallen i helgen.
• Lær barnet det selvsagte om hverdags-mosjon. Gå og sykle. Bruk litt ekstra tid på å komme fram. Bruk barnevognen med omtanke.
• Vær selv et forbilde. Barn gjør det du gjør, ikke hva du sier.
Johan Holmsäter
Grunnlegger av Friskis & Svettis
Kontakt skribenten: [email protected]
