Noen sa til meg at "dette er den siste dagen verden vil forandre seg så sakte". Det kan altså være slik at jorden aldri har snurret raskere enn i dag, men at denne snurren er langsommere enn snurren i morgen. Hvordan i all verden skal vi mennesker med vår steinalder-hjerne henge med uten å bryte sammen? Som noen sa det: "Det er ikke hvordan du har det som er saken, men hvordan du tar det".
Apropos at jorden snurrer raskere og raskere, allerede for 30 år siden tenkte jeg på dette med hvordan vi skal håndtere de raske forandringene. Vi er jo ikke bygget for det. Eller er vi faktisk det hvis vi bare lærte oss å utnytte våre slumrende evner? På den tiden leste jeg svenske Barbro Bronsbergs bok "Brenn deg ikke ut". Dette var jeg ikke alene om. Mange gjorde det samme. Stressmestring var i tiden allerede da. Barbro var en pioner innen dette området, ikke minst med sine kurs "Å leve i forandring" der hun lærte mennesker å bygge opp både sin mentale og fysiske beredskap for å kunne møte nye situasjoner.
Jeg husker godt mitt møte med Barbro. "Vi må bygge en beskyttelsesboble rundt oss", sa hun og tegnet en stor sirkel med armene rundt kroppen. "Den skal være gjennomskinnelig og tøyelig og fylt med slikt som får oss til å føle oss bra; mosjon, god mat, massasje, nærhet, å sette pris på andre, søvn og avslapning. Det er viktigere nå enn noensinne at vi tilfredsstiller våre grunnleggende behov og fyller boblen", sa Barbro. "Vi tenger den som en støtdemper mot kriser og forandringer".
30 år senere undrer jeg på: "Har vi lært oss å bygge opp slike bobler nå?" For hvis de var livsviktige på den tiden da vi hverken hadde internett eller mobiler, hvor viktige er ikke da beskyttelsesboblen i dag?
Det er når vi føler at noe rammer oss som lyn fra klar himmel, at vi trenger å ha større mental og fysisk beredskap.
"Med mental forberedelse håndterer vi plutselige forandringer bedre", sa Barbro Bronsberg. "Vi forventer mange forandringer. Vi vet at det inngår i livet å begynne på skolen, miste tenner, bli skallet og mye annet". Det er når vi føler at noe rammer oss som lyn fra klar himmel, at vi har behov for å ha bedre mental og fysisk beredskap.
Jeg husker at Barbro sammenlignet psyken vår med et kamera. Noen mennesker våger å gå gjennom livet med en stor blenderåpning. De tar inn alle små signaler på forandring, slipper kontinuerlig inn informasjon, vurderer den og prater med andre. De takler nye situasjoner relativt bra. Andre stenger blenderen helt til forandringen er uunngåelig. De må dras inn i nye situasjoner, og forandringene blir gjerne sjokkerende og urovekkende.
Dette bildet fungerer bare for oss som har brukt kamera med film, det vil si en plastremse med acetat som vi satte inn på baksiden av kamerahuset. I dag, når alle kameraer er digitale, må vi finne en annen sammenligning for våre yngre generasjoner. Kanskje kan man paradoksalt nok sammenligne den åpne blenderen med å ha en privat konto på Instagram. Med en privat konto har du tid til å sjekke litt opp rundt den personen som vil begynne å følge deg før du slipper ham inn i ditt Instagram-liv. Har du en åpen konto, ramler hele verden inn til deg uten at du rekker å forberede deg. Du må sette din lit til algoritmen.
Algoritmer er kanskje faktisk en bedre sammenligning for kunsten å håndtere den enorme informasjonsmengden et menneske må håndtere i 2023. Hvordan ser i så tilfelle din egen personlige algoritme ut? Hvordan programmerer du den slik at du er sunt forberedt på forandringer? Hvor fleksibel kan du være uten å gjøre skade på deg selv? Hvordan hjelper din egen personlige algoritme deg til å finne en vei fremover når du rammes av forandringer du ikke ønsker?
Jeg snakker vanligvis om stil, om livsstil, så klart, men også arbeidsstil, foreldrestil, lederstil og hvorfor ikke endringsstil? Alle mennesker har ulike stiler. Hvordan vil du beskrive din endringsstil? Fungerer den godt for deg eller tror du at du vil få det bedre med litt justering? Kan du se deg selv utenfra, analysere tidligere endringssituasjoner og spørre deg: Hva gjorde forandringen med meg? Hvordan reagerte jeg? Hvis det var noe som ikke var velkomment, skyldte jeg på noen andre? Ble jeg forbannet på noen? Takket jeg? Kunne jeg ha reagert annerledes og bedre?
Det er ikke bare én endringsstil som er riktig. Hvilke forandringsstiler kjenner du igjen hos deg selv?
- Risikotakeren og eventyreren synes at alle forandringer er spennende. Han er uredd og kaster seg gjerne ut i det ukjente.
- Den vaklende ser alltid fordeler og ulemper og kan ikke velge ny kurs i en endret situasjon.
- Kritikeren finner ut av alt som kan gå galt i den nye situasjonen
- Den intuitive kan ikke si med ord hvorfor han vil forandre noe på den ene eller den andre måten. Han følger følelsen og har ofte god timing.
- Relasjonspersonen går rundt og intervjuer andre før enhver forandring. Via andres synspunkter drar han så sine konklusjoner.
- New Age-personen ser en mening med alt. Han er fornøyd med det som skjer.
- Planleggeren strukturerer tilværelsen. Du gjør flytskjema over forandringene og den nye situasjonen.
- Tenkeren går stille rundt og funderer. Han viser ikke med en mine hva han synes og tenker.
- Bremseren sier alltid nei. "Vi har vel ikke så dårlig tid", sier han. "Har du virkelig tenkt gjennom dette?"
- Systematikeren vil ha kontroll og tar en ting av gangen. Han sier: "Først forandrer vi dette, og etterpå vurderer vi det. Så går vi videre".
- Allerede-nå-personen drar gjerne i gang forandringer selv, noen ganger flere samtidig. "Det er like greit å ta alt når man likevel er i gang", sier han.
Hver ny situasjon krever ulik atferd, og det er nødvendig å utvikle flere endringsstiler. Noen ganger må man være den som bremser, noen ganger gå sin egen vei, noen ganger stole på andre, noen ganger våge å ta en risiko, noen ganger følge en planlagt vei og noen ganger våge å følge intuisjonen. Vi må tenke på hva som er viktig for oss. Hva vil vi ha og hva kan vi la gå? Still inn din forandringsalgoritme slik at den er lett å omprogrammere!
Johan Holmsäter. Grunnlegger av Friskis & Svettis
Kontakt gjerne skribenten: [email protected]
