Patrick Moore var med å grunnlegge Greenpeace i begynnelsen av 1970-tallet, men forlot organisasjonen på midten av 80-tallet. En av grunnene var at bevegelsen ble ”kuppet av den politiske venstresiden fordi de oppdaget at det var penger og makt i miljøbevegelsen”. Dette sier han i en mailkorrespondanse med en professor fra Sør-Korea, som amerikanske Epoch Times har hatt eksklusivt tilgang til.
"Venstreorienterte politikere i Nord-Amerika og Europa endret Greenpeace fra en vitenskapsbasert organisasjon til en politisk pengeinnsamlings-organisasjon", sier Moore.
Patrick Moore forlot Greenpeace i 1986, 15 år etter at han hadde vært med på å grunnlegge organisasjonen som han hevder ”har blitt en politisk bevegelse, snarere enn en miljøbevegelse”.
"De har først og fremst fokus på å skape narrativ som er designet for å innpode frykt og skyldfølelse i offentligheten slik at publikum vil donere dem penger."
Han forteller at organisasjonen i hovedsak opererer bak lukkede dører sammen med andre politiske aktører i FN, ”World Economic Forum” (WEF) og lignende og at disse organisasjonene i sin tur hovedsakelig er av politisk karakter.
”FN’s klimapanel, IPCC, er ikke en vitenskapelig organisasjon. Den er en organisasjon som består av Verdens meteorologiske organisasjon og FN’s miljøprogram”, sier Moore.
"IPCC ansetter forskere for å gi dem "informasjon" som støtter klimakrisens narrativ.
"Kampanjene deres mot fossilt brensel, atomenergi, karbondioksid, plast og så videre er misforstått og designet for å få folk til å tro at verden vil gå under med mindre vi lammer sivilisasjonen vår og ødelegger økonomien. De har nå en negativ innflytelse på fremtiden både når det gjelder miljø og menneskelig sivilisasjon.”
Han sier også at venstresiden i dag har ”vedtatt mange strategier som er svært ødeleggende for sivilisasjonen, fordi de ikke er teknisk gjennomførbare”.
”Bare se på den truende energikrisen i Europa og Storbritannia som Putin drar nytte av. Men det er deres eget verk ettersom de nekter å utvikle egne naturgassreserver, motsetter seg atomkraft og generelt tar et umulig standpunkt til fossilt brensel.”
Han mener at ”grønt” for miljøet og ”fred” for mennesker var Greenpeaces grunnprinsipper, men at fred i stor grad har havnet i skyggen og at grønt har blitt den eneste agendaen.
"Mange såkalte miljøledere hevder nå at mennesket er jordens fiende, naturens fiende. Jeg kan ikke akseptere at mennesket er den eneste onde arten. Det handler for mye om arvesynd, at mennesker er født onde og at alle andre arter er gode, til og med kakerlakker, mygg og sykdommer”, sier Moore.
Han mener den nye dominerende filosofien som nå råder, er at verden ville vært bedre med færre mennesker.
"Men de som sa dette, meldte seg ikke frivillig til å være de første som skulle forsvinne. De oppfører seg som om de står over alle andre. Den slags "stolthet" og "innbilskhet" er den verste av alle kardinalsyndene.”
Som en fremtredende forsker, økolog og mangeårig leder innen internasjonalt miljø, er Patrick Moore ansett som en av verdens mest kvalifiserte miljøeksperter. Han er også en av grunnleggerne av Greenpeace, verdens største miljøaktivistorganisasjon.
Han mottok sin doktorgrad i økologi fra ”University of British Columbia” i Canada i 1974 og en æresdoktorgrad i vitenskap fra ”North Carolina State University” i 2005.
Moore var med og grunnla Greenpeace i 1971 og var styreleder for Greenpeace Canada i ni år. Mellom 1979 og 1986 var han sjef for Greenpeace International og en pådriver for å forme organisasjonens politikk og retning.
I 1991 grunnla han Greenspirit som er et konsulentfirma med fokus på miljøpolitikk, energi, klimaendringer, biologisk mangfold, genmodifisert mat, skog, fiskeri, mat og ressurser.
Mellom 2006 - 2012 var Moore en av styrelederne i ”Clean and Safe Energy Coalition” som er en amerikansk miljøorganisasjon.
I 2014 ble han utnevnt til styreleder for økologi, energi og velstand ved ”Frontier Center for Public Policy” som er en uavhengig kanadisk tenketank for offentlig politikk.
I 2019–2020 ledet han ”CO2 Coalition” som er en amerikansk non-profitt miljøvern-gruppe som bestrider påstanden om at karbondioksid har en sammenheng med klimaendringer.
«Da jeg bestemte meg for å forlate Greenpeace, var jeg en av seks direktører i Greenpeace International. Jeg var den eneste med en formell vitenskapelig utdannelse, en bachelor i teknologi i naturvitenskap og skogbruk og en doktorgrad i økologi. Kollegene mine i styret bestemte at Greenpeace skulle lansere en kampanje for å «forby klor over hele verden».
Moore sier at det er sant at klorgass i utgangspunktet er svært giftig og ble brukt som våpen under første verdenskrig. Klor er imidlertid et av de 94 naturlig forekommende elementene i det periodiske systemet og har mange roller i biologien og menneskers helse. For eksempel er bordsalt (som består av natriumklorid) et viktig næringsstoff for alle dyr og mange planter. Det er umulig å "forby" natriumklorid.
Han understreker at tilsetning av klor i drikkevann, svømmebasseng og spa er et av de viktigste fremskrittene i folkehelsens historie for å hindre spredning av vannbårne infeksjonssykdommer som kolera. Omtrent 85 prosent av legemidlene er laget med klorrelaterte kjemikalier og omtrent 25 prosent av alle legemidlene våre inneholder klor. Alle halogener, inkludert klor, brom og jod, er effektive antibiotika. Uten dem ville ikke medisinen vært den samme.
"Greenpeace kalte klor for "Djevelens element" og kaller PVC, polyvinylklorid, eller ganske enkelt vinyl, "den giftige plasten". Alt dette er feil og for å skremme publikum. Videre forsterker denne misforståtte politikken holdningen om at mennesker ikke er en verdig art og at verden ville vært bedre uten. Jeg klarte ikke overbevise kollegene mine i Greenpeace om å gi slipp på den misforståtte politikken. Dette ble vendepunktet for meg”, sier Moore.
På spørsmål om hvordan Greenpeace bruker sine massive donasjoner, sa Moore at de er vant til å lønne "en veldig stor stab" (sannsynligvis over 2000 mennesker) og betaler for omfattende reklame- og pengeinnsamlingsprosjekter. Ifølge ham, er alle organisasjonens annonser for innsamling av penger i stor grad basert på falske narrativer, fortellinger som han grundig motbeviser i bøkene sine. Et eksempel er isbjørnene.
«Den internasjonale traktaten om isbjørn som ble undertegnet av alle polarland i 1973 og som forbyr ubegrenset jakt på isbjørn, nevnes aldri i media av Greenpeace eller politikere. Den hevder at isbjørnen er i ferd med å bli utryddet på grunn av smeltende is i Arktis. Faktisk har isbjørnbestanden økt fra 6.000–8.000 i 1973 til 30.000–50.000 i dag. Dette er udiskutabelt”, sier Moore.
"Men nå hevdes det at isbjørnen vil være utryddet innen 2100, som om de har en magisk krystallkule og kan se inn i fremtiden. Faktisk økte isdekket den siste vinteren i Arktis, til sammenligning med tidligere år, og Antarktis var kaldere denne siste vinteren enn den har vært de siste 50 årene.»
Den tidligere Greenpeace-gründeren sier at han ikke later som han vet alt og han spår heller ikke fremtiden med samme overbevisning som mange i «klimakrisen» hevder de kan.
"Jeg tror at menneskehetens befolkning alltid har vært sårbar for folk som spår undergangen med falske fortellinger."
«Aztekerne kastet jomfruelige jenter inn i vulkaner og europeere og amerikanere brente kvinner som hekser i 200 år og hevdet at de ville redde verden fra onde mennesker. Dette har blitt referert til som flokkmentalitet, gruppetenkning og sekt-atferd. Mennesker er sosiale dyr med et hierarki, og det er lettest å få en høy posisjon ved å bruke frykt og kontroll.»
Moore mener at teorien om miljøapokalypsen mest handler om «politisk makt og kontroll» og legger til at han ønsker å vise folk at situasjonen ikke er så negativ som det blir fortalt.
«I de rikeste landene tar foreldrene våre i dag avgjørelser som våre barnebarn må betale for. Forutsigelser om verdens undergang har blitt gjort i tusenvis av år, og ikke en eneste gang har dette blitt bevist. Hvorfor skal vi tro det nå?»
”Folk er naturlig nok redde for fremtiden fordi den er ukjent og full av risiko og vanskelige beslutninger. Jeg tror det også er et element av selvforakt i denne apokalypsebevegelsen.”
Han sier også at dagens yngre generasjon lærer at mennesker ikke er verdige og at de ødelegger jorden. Han mener at denne indoktrineringen har fått dem til å føle seg skyldige og skammer seg over seg selv, noe han mener er feil måte å betrakte livet på.
"Veldig få tror at verden ikke varmes opp. Data viser tydelig en oppvarming av verden siden år 1700, 150 år før vi begynte å bruke fossilt brensel. I 1700 ble den lille istidens klimaks nådd, som var veldig kald og førte til dårlige innhøstinger og hungersnød. Før dette, rundt 1000 e.Kr., var det middelalderens varmeperiode. Da drev vikingene jordbruk på Grønland. Og før det, rundt år 500, var det den mørkeste perioden i århundret, og før det igjen var det den romerske varmeperioden. Da var det varmere enn i dag, og havnivået var 1-2 meter høyere enn i dag. ”
«Fram til rundt 1950 var mengden fossilt brensel og karbondioksidutslippene svært små, sammenlignet med i dag. Vi vet ikke hva som forårsaket de sykliske temperatursvingningene, men det var definitivt ikke CO2.»
Moore understreker at «minoritetsmeningen» ikke handler om jordens temperaturhistorie. I stedet handler det om forholdet mellom temperatur og karbondioksid som er tvistens kjerne.
«I denne forbindelse er jeg enig i at mange mener at CO2 er hovedårsaken til oppvarming. CO2 er usynlig, så ingen kan faktisk se hva den gjør. Og dette «flertallet» er hovedsakelig forskere som er betalt av politikere og byråkrater, medier som skriver innlegg eller aktivister som tjener penger. Resten er publikum som tror på denne fortellingen, selv om de faktisk ikke kan se hva CO2 gjør.»
Han presenterer en graf over temperaturen målt kontinuerlig over 350 år (fra 1659 til 2009) i sentrale deler av England.
"Hvis karbondioksid var hovedårsaken til oppvarmingen, burde temperaturen stige langs karbondioksidkurven, men det gjør den ikke."
Moore beskriver demoniseringen av karbondioksid som "helt absurd" og legger til at karbondioksid er grunnlaget for alt liv på jorden og at konsentrasjonen i atmosfæren i dag, selv med økningen, er lavere enn den har vært i det meste av livets eksistens.
En studie fra 2013 fant at økte nivåer av karbondioksid (CO2) har bidratt til en økning i grønne blader i verdens tørre regioner de siste 30 årene.
Det australske myndighetsorganet CSIRO utførte forskningen i samarbeid med ”Australian National University” (ANU). Dataene var basert på satellittobservasjoner fra 1982 til 2010 i deler av de tørre områdene i Australia, Nord-Amerika, Midtøsten og Afrika.
Det ble ble funnet en 11 prosent økning av grønne blader i de studerte områdene. Dette var på grunn av det som kalles "karbondioksidgjødsling."
Ifølge studien oppstår en gjødslingseffekt når forhøyede nivåer av karbondioksid muliggjør blader under fotosyntesen, prosessen der grønne planter omdanner sollys til sukker og trekker ut mer karbon fra luften eller taper mindre vann til luften, eller begge deler.
"Hvis forhøyet karbondioksid fører til at vannbruken til hvert enkelt blad reduseres, vil planter i tørre miljøer reagere med å øke det totale antallet blader. Disse endringene i blader og omfanget av løv kan oppdages via satellitt, spesielt i ørkener og savanneområder der omfanget er mindre komplett enn på våte steder", ifølge Randall Donhue som er forsker ved CSIRO.
«Klimaalarmister foretrekker å diskutere klimakunnskap bare fra og med 1850. Tiden før dette kaller de førindustriell tidsalder. Denne "førindustrielle tidsalderen" var mer enn 3 milliarder år med liv på jorden. Mange klimaendringer oppstod i løpet av den perioden, inkludert istider, drivhusalder, massedød på grunn av asteroidepåvirkninger og andre ukjente årsaker", sa Moore.
”I dag befinner jorden seg i Pleistocen istiden som begynte for 2,6 millioner år siden ... Den siste store istiden som nådde sitt høydepunkt for 20.000 år siden, var derfor ikke slutten på istiden. Vi er fortsatt i Pleistocen istid, uansett hvor mye klimaalarmistene ønsker å benekte det.”
Han sier at den store ironien med dagens klimahysteri er at jorden er kaldere i dag enn den var for 250 millioner år siden, før Pleistocen-istiden startet. Karbondioksidnivåene er lavere nå enn i løpet av mer enn 95 prosent av jordens historie.
"Men dette ville du aldri få rede på hvis du lyttet til alle menneskene som tjener på løgnen om at jorden snart vil bli for varm for liv og at CO2-nivået vil bli det høyeste i jordens historie."
Ifølge Moore kjøper nesten alle kommersielle drivhusdyrkere rundt om i verden karbondioksid for å injisere i plantene sine for å oppnå 60 prosent høyere avling.
”Jeg ble imponert da jeg fløy over Sør-Korea og så hvor mange drivhus det er i dalstrøkene. Som British Columbia har Korea mange fjell og ikke mye flatt, fruktbart jordbruksland.”
"Jeg er sikker på at drivhusdyrkerne putter mer karbondioksid inn i drivhusene sine, opptil dobbelt og tredobbelt av det som er i atmosfæren i dag, fordi alle planter som vokser utendørs i den naturlige atmosfæren, er sulteforet på karbondioksid, og det er det som hindrer dem i å vokse raskere."
"Les kapittelet "Climate of Fear and Guilt" i boken min (”Fake Invisible Catastrophes and Threats of Doom”) hvis du ønsker en full forståelse av disse faktaene", legger han til.
Moore sa at de fleste miljøvernere, politikere og såkalte eksperter vet at vi ikke kan slutte å øke bruken av fossilt brensel eller redusere karbondioksidutslipp innenfor den tidsplanen de har foreslått.
«Da jeg deltok på COP (Conference of the Parties) i Paris i 2015, tilbød jeg et offentlig veddemål på 100.000 dollar i en pressemelding som nådde ut til mer enn 200 forskjellige medier, om at innen 2025 vil de globale karbonutslippene være høyere enn i 2015. Ikke en eneste person trodde på veddemålet mitt, ikke engang fra «de grønne».
"Jeg vet at mer karbondioksid er veldig gunstig for både miljøet og menneskelig sivilisasjon. Jeg er stolt over å være leder for CO2-koalisjonen.»
Han sier at «karbonnøytralitet» er et politisk begrep og ikke et vitenskapelig.
«Det er rett og slett feil å kalle CO2 for «karbon». Karbon er et grunnstoff, som diamanter, grafitt og kjønrøk (sotpulver) består av. Og CO2 er et molekyl som inneholder karbon og oksygen, en usynlig gass som er den grunnleggende næringen for alt liv. Tilsvarende er det feil å kalle NaCl (bordsalt) for klor, selv om NaCl inneholder klor."
Han sa at når grunnstoffer (atomer) kombineres med hverandre for å danne forbindelser (molekyler), har de alltid helt andre egenskaper enn grunnstoffene de er laget av.
”Netto null” er et politisk begrep laget av aktivister som ikke er vitenskapsfolk. De viktigste lederne for dette korstoget er eksempelvis Al Gore, Leonardo DiCaprio og Greta Thunberg. Ingen av dem er vitenskapsmenn.
Ifølge Moore utgjør Russland, Kina og India 40 prosent av den menneskelige befolkningen, og de støtter ikke agendaen mot fossilt brensel.
"Hvis vi legger til Brasil, Indonesia og de fleste afrikanske landene, er majoriteten av befolkningen ikke klimafanatikere."
«En annen stor ironi er at mange land med det kaldeste klimaet, som Canada, Sverige, Norge, Tyskland og Storbritannia, er de som er mest bekymret for oppvarmingen. Gjennomsnittstemperaturen i Canada er for eksempel -5,350 C.»
Moore hevder også at røyk fra motorer ikke er karbondioksid. Det er andre stoffer fordi karbondioksid er usynlig og luktfri. Støv er heller ikke karbondioksid. Det er sot og kan kontrolleres med dagens teknologi. Han mener også at kullkraftverk som bygges i dag, er mye renere enn de som ble bygget for 20 år siden.
«Sol- og vindkraft er både dyrt og veldig upålitelig. Det er nesten som en psykisk sykdom at så mange mennesker har blitt hjernevasket til å tro at land kan drives av denne teknologien.»
"Jeg anser vind- og solenergi som parasitter på den bredere økonomien. De gjør landet fattigere enn om andre mer pålitelige og billigere teknologier blir tatt i bruk, med andre ord.”
Moore mener at vind- og solleverandører er svært avhengige av statlige subsidier, skattelettelser og mandater der innbyggerne blir tvunget til å kjøpe vind- og solkraft, selv om det er dyrere, under påskudd av at det er ”miljøvennlig”.
"Millioner av mennesker betaler mer for vind- og solenergi, mens noen få mennesker tjener millioner av dollar, mark, pund og så videre. Det er som en Ponzi-svindel på aksjemarkedet.»
"Det krever store areler, er ikke tilgjengelige hele tiden og krever at pålitelig energi som kjernekraft, vannkraft, (kull) eller naturgass er tilgjengelig når det ikke er tilgang på vind- og solkraft."
Ifølge Moore kreves det store mengder fossilt brensel til å bygge vind- og solkraftverk ved gruvedrift, transport og produksjon. Flere steder produserer de ikke engang nok energi i løpet av levetiden utover det som kreves for å produsere og vedlikeholde dem.
"Hvorfor ikke bruke pålitelig energi som kjernekraft, vannkraft, naturgass og så videre som den primære energikilden?" spør Moore og legger til at hvis vi gjør det, "vil vind og sol være unødvendig".
Han sier videre at plast ikke er et «giftig stoff» og at ”det er derfor vi pakker og oppbevarer maten i den for å hindre at den blir forurenset. Plast blir ikke til gift som ved et trylleslag når den havner i havet."
"Selvfølgelig sier de på den ene siden at plast aldri vil brytes ned, og på den andre siden sier de at den raskt vil gå i oppløsning og bli til "mikroplast", som selvfølgelig er helt usynlig slik at ingen kan observere eller verifisere dette ved selvsyn. Så smart!"
Ifølge Moore kan fordøyelsessystemet vårt skille mellom «mat» og plast eller små partikler av sand. Kroppen vår tar ikke sand inn i blodet, uansett hvor mikroskopisk sanden er.
Han sier plast som flyter i havet, er som et lite flytende rev, som ligner drivved. Den danner en overflate som marine-arter kan bruke blant annet til å legge egg på og spise ting som finnes der.
”Forurensning er vanligvis giftig eller skadelig for liv. Plast er rett og slett søppel i veikanten. Den er ikke skadelig. Et unntak er kassert fiskegarn. Ikke fordi de er av plast, men fordi de er utformet for å fange fisk. Miljøorganisasjoner bør samarbeide med fiskeindustrien slik at de slutter å kaste ødelagte garn i havet og heller tar dem med tilbake til havnen hvor de kan resirkuleres, brukes i et energigjenvinningsanlegg eller kastes på en sikker måte.”
Dette er en sammenfatting av intervjuer basert på mail-kommunikasjon mellom Patrick Moore og den sørkoreanske professoren Seok-soon Park som er professor i miljøvitenskap og ingeniørvitenskap ved ”Ehwa Womans University” i Seoul, Sør-Korea i november 2021. Dokumentene ble tilgjengelige for The Epoch Times med tillatelse fra Park og Moore den 7. juli i år.
Både han og Moore er blant de 1100 forskerne og fagfolkene som signerte World Climate Declaration (WCD), der de understreker at det ikke er noen klimakrise.
Park er ambassadør for verdensklimaerklæringen ved CLINTEL og medlem av CO2-koalisjonen. Han har oversatt bøkene ”Inconvenient Facts: The Science That Al Gore Doesn't Want You to Know” av Gregory Wrightstone og ”Fake Invisible Catastrophes and Threats of Doom” av Patrick Moore til koreansk.
Han sier at han ble dypt imponert over disse bøkene og grunnla «Korea Alliance of Freedom and Environmental Groups» med formålet å opplyse folk om hva som anses å være sannheten om klimaendringer, kjernekraftens miljøvennlighet, miljøfordelene med en liberal demokratisk markedsøkonomi og fornuftig miljøvern.
Park fikk bachelorgraden i zoologi fra ”Seoul National University” i 1980 og mastergrad og doktorgrad i miljøvitenskap fra ”Rutgers University” i New Jersey i 1983 og 1985. Før han i 1996 ble en av professorene som grunnla Ewhas avdeling for miljøvitenskap og ingeniørvitenskap, jobbet han som postdoktor ved Rutgers University, gjesteprofessor ved Princeton University og professor ved Kangwon National University i Sør-Korea.
Han har vært president for ”Korean Society of Environmental Education”, president for ”National Institute of Environmental Research” og medlem av landets presidents rådgivende komité for vitenskap og teknologi.
Han har publisert over 150 vitenskapelige artikler i granskende fagtidsskrifter og skrevet mer enn 20 bøker. Han mottok prisen ”Best Scientist and Engineer Award” fra ”Korea Science Foundation”i 2017 og ”Presidential Commendation” i 2013.
Lee Yun-Jeong er reporter for Epoch Times, med base i Sør-Korea.
