Wood Mackenzie anslår at den globale etterspørselen etter kobber vil øke med 75 prosent til 56 millioner tonn innen 2050.
Diversifiseringen bort fra kinesisk kobber (et viktig mineral som trengs for grønn energi) har gått tregt og kan bli kostbart, viser forskning.
«Et scenario uten Kina i kobber-forsyningskjeden vil kreve en betydelig økning i prosesserings-kapasiteten for å nå målene for energiomstillingen», sier Nick Pickens, forskningsdirektør for global gruvedrift hos Wood Mackenzie.
«Basert på våre prognoser vil det i løpet av det neste tiåret være en etterspørsel på ytterligere 8,6 millioner tonn kobber utenfor Kina. Denne etterspørselen representerer 70 prosent av smelteverkskapasiteten og 55 prosent av produksjonskapasiteten i resten av verden. Når myndigheter og produsenter tar sikte på å diversifisere seg bort fra Kina, er det avgjørende å ta hensyn til hele forsyningskjeden, ikke bare gruvedriften.»
Wood Mackenzie spår at etterspørselen etter kobber vil øke med 75 prosent til 56 millioner tonn innen 2050.
De bemerket imidlertid at Kina siden 2000 allerede har stått for 75 prosent av den globale utvidelsen av smelteverks-kapasitet og at landet i dag kontrollerer 97 prosent av den globale smelteverks- og raffinerings-kapasiteten med en produksjon på over 3 millioner tonn og investeringer på rundt 25 milliarder dollar.
Konsulentselskapet anslår at det vil være behov for ytterligere 8,6 millioner tonn kobber i fremtiden. Det tilsvarer 70 prosent av dagens smelteverks-kapasitet og 55 prosent av produksjons-kapasiteten i resten av verden.
Det betyr at det må investeres ytterligere 85 milliarder dollar for å finne ny smelte- og raffinerings-kapasitet som kan erstatte de kinesiske anleggene.
Utenfor Kina vil Wood Mackenzie anslå at ytterligere 16 millioner tonn-kapasitet vil komme fra ett tilpasset smelteverk i India, to integrerte smelteverk i Indonesia og et nytt smelteverk i Den demokratiske republikken Kongo (DRC).
De indiske og indonesiske smelteverkene har i år ennå ikke blitt satt i drift, mens smelteverket i Den demokratiske republikken Kongo, som delvis er drevet av kinesiske investeringer, vil åpne neste år.
I mellomtiden har USA ennå ikke investert i primære alternativer og har i stedet fokusert på sekundære smelteverk og skrapkobber. Et nytt anlegg skal etableres i Georgia.
«Finansieringen av disse investeringene byr på ytterligere hindringer, og motstanden mot nye smelteverks-prosjekter er særlig sterk i Europa av miljømessige og sosiale årsaker», sier Pickens.
«Pragmatisme og kompromissvilje vil være avgjørende for å nå netto nullutslippsmålene uten å påføre skattebetalerne for store kostnader. En av de nødvendige innrømmelsene kan være å lette på de globale handelsrestriksjonene.»
Australias Department of Industry, Science and Resources (DISR) skriver i Resources and Energy Quarterly at landets eksportinntekter for kobber i 2024-25 og 2025-26 har blitt oppjustert med henholdsvis 2,5 milliarder dollar og 2,7 milliarder dollar. Dette skyldes en oppjustering av de forventede prisene og høyere eksportvolumer av metallinnhold, inkludert kobbermalm, konsentrater og raffinerte produkter.
«Kobber er et viktig metall for den globale overgangen til netto nullutslipp, og etterspørselen etter kobber forventes å øke i løpet av det neste tiåret», sier en talsperson for DISR til Epoch Times.
I mars i fjor ble hovedmøtet i Minerals Security Partnership avsluttet med at landene diskuterte samarbeid om 23 prosjekter, deriblant kobolt, kobber, gallium, germanium, grafitt, litium, mangan, nikkel og sjeldne jordartsmetaller.
USA, Australia, Canada, Estland, India, Italia, Japan, Korea, Norge, Storbritannia og EU har alle uttrykt en intensjon om å styrke samarbeidet om å fremskynde utviklingen av mangfoldige og bærekraftige forsynings-kjeder for kritiske mineraler.
