Den 17. desember sa det kinesiske kommunistregimet at det ville fortsette å samarbeide med Russland, etter at EU svartelistet flere enkeltpersoner og enheter som angivelig støtter Moskvas krigsinnsats.
Det europeiske råd, institusjonen som definerer den generelle politiske retningen og prioriteringene i Den europeiske unionen (EU), lanserte den 16. desember et nytt sett med sanksjoner mot Russland på grunn av den pågående krigen i Ukraina. Pakken, som representerer den 15. runden med slike tiltak, omfatter sanksjoner mot Nord-Koreas forsvarsminister, samt sju enkeltpersoner og enheter fra Kina.
«Den normale utvekslingen og samarbeidet mellom kinesiske og russiske bedrifter bør ikke forstyrres eller påvirkes», sa Lin Jian, en talsperson for Kinas utenriksdepartement, på et informasjonsmøte i Beijing. Regimet vil «iverksette de nødvendige tiltakene for å besluttsomt beskytte de kinesiske bedriftenes rettmessige og legitime rettigheter og interesser», sa hun.
EU-kommisjonen, EUs utøvende organ, sa i en uttalelse at dette er første gang det innføres fullverdige sanksjoner, inkludert reiseforbud og frysing av eiendeler, mot kinesiske aktører.
«Kommisjonen ønsker Rådets vedtak av den 15. sanksjonspakken mot Russland velkommen», uttalte Kommisjonen. «Fokuset i denne pakken er å fortsette å slå ned på Russlands skyggeflåte, samt å bekjempe omgåelse av sanksjonene.»
Blant de sanksjonerte var én person og to enheter som angivelig skal ha bidratt til å omgå EUs sanksjoner. Fire selskaper på det kinesiske fastlandet og i Hongkong ble satt på svartelisten, angivelig for å ha levert «sensitive dronekomponenter og mikroelektroniske komponenter» til støtte for den russiske forsvarsindustrien.
Kaja Kallas, EUs nyutnevnte utenrikspolitiske sjef, sa at denne handlingen sendte et budskap: «Å hjelpe Russland i denne krigen har også en kostnad for Kina.»
«Vi må være veldig tydelige på dette, for vi bør ikke gjøre den samme feilen som vi har gjort med Russland», sa Kallas til journalister etter møtet mellom EUs utenriksministre i Brussel.
Kallas nevnte at hun under et besøk i Ukraina fikk høre at satellittene til de russiske dronene «er levert av kineserne».
«Jeg har ikke sjekket om det er sant, men det er dette ukrainerne sier», sa Kallas. «Så jeg tror vi må jobbe med det, og være veldig tydelige på at det å ha denne rollen i krigen, eller å bidra til å føre krigen, har en pris for dem som hjelper [til med] dette.»
Blant dem som nå står på EUs svarteliste, er Li Xiaocui, en kinesisk forretningsmann som er knyttet til flere selskaper i Kina og Hongkong. EU anklager Li for å ha eksportert varer til Unimatik, en stor aktør i Russlands forsvarssektor som har blitt ilagt sanksjoner, ifølge listen som er publisert i EUs Official Journal.
Lis selskaper, Shijiazhuang Hanqiang Technology Co., en produsent av steinullmaskiner med base i den nordkinesiske provinsen Hebei, og ARCLM International Trading Co. Ltd., som ligger i Hongkong, ble også inkludert på sanksjonslisten.
På svartelisten finner vi også Asia Pacific Links Ltd., et Hongkong-basert selskap som EU har identifisert som «den største leverandøren av mikroelektroniske komponenter til russiske selskaper» siden konflikten mellom Russland og Ukraina begynte. Disse komponentene skal ha blitt brukt til å produsere «Orlan-droner» for det russiske militæret, ifølge EU-tidsskriftet.
Tre andre kinesiske selskaper som er nevnt i den siste sanksjonspakken er; Juhang Aviation Technology Shenzhen Co. Limited, Redlepus TSK Vektor Industrial (Shenzhen) Co. Ltd. og Xiamen Limbach Aviation Engine Co. Ltd., en produsent av dronemotorer. Disse ble anklaget for å ha kanalisert forsyninger gjennom en mellommann til et datterselskap av Almaz-Antey, en statseid russisk våpenprodusent. Forsyningene av komponenter skal angivelig ha blitt brukt til å produsere langtrekkende angrepsdroner til krigføring.
EUs beslutning om å innføre sanksjoner mot kinesiske aktører ble hilst velkommen av enkelte europeiske lovgivere.
Den slovakiske lovgiveren Miriam Lexmann skrev i et innlegg på X at det kinesiske regimet har fått «rikelig med muligheter til å slutte å muliggjøre den russiske aggresjonen mot Ukraina», og kalte EUs sanksjoner et «begrenset, men ikke desto mindre, viktig skritt».
Engin Eroglu, medlem av Europaparlamentet (MEP), applauderte tiltaket som «riktig og viktig».
«En systemisk rival utgjør en systemisk risiko, og EU må forberede seg på dette. EU bør nå handle raskt på andre områder også, for eksempel gjennomgangen av screening [av utenlandske direkteinvesteringer] eller eksportkontroll», sa Eroglu i en uttalelse på X.
