Filippinerne vurderer å utvise kinesisk ambassadør midt i en eskalerende spenning i Sør-Kinahavet

Et filippinsk flagg vaier ved siden av marinefartøyer ankret opp ved den filippinsk-okkuperte Thitu-øya i det omstridte Sør-Kinahavet. Den 21. april 2023. Foto: Ted Aljibe/AFP via Getty Images
25. desember 2023
AD

Mens det kinesiske regimet økte sin aggresjon i Sør-Kinahavet, advarte Filippinene om at de vurderte å utvise den kinesiske ambassadøren. I mellomtiden har USA, Japan og Filippinene lovet å styrke samarbeidet for å opprettholde fred og stabilitet i regionen.

En talsmann for Det filippinske utenriksdepartementet sa den 11. desember at de hadde innkalt Kinas ambassadør for Filippinene, Huang Xilian, for å overlevere en diplomatisk protest på grunn av provokasjoner fra den kinesiske kystvakten mot filippinske skip i Sør-Kinahavet i to påfølgende dager. Talspersonen sa også at Filippinene "vurderer alvorlig" å erklære Huang for "en uønsket person" og utvise ham fra landet.

Den 9. og 10. desember fanget opp, angrep og ramponerte kinesiske kystvaktskip filippinske forsyningsfartøyer i omstridte farvann i Sør-Kinahavet. Stabssjefen for de væpnede styrkene i Filippinene, Romeo Brawner jr., var ombord på ett av skipene som ble truffet.

Talsperson for utenriksdepartementet i USA, Matthew Miller, sendte ut en uttalelse den 10. desember som fordømte Kinas handlinger mot de filippinske skipene. Uttalelsen beskrev dette som å "sette sikkerheten til det filippinske mannskapet i fare".  De oppfordret Kina til å overholde den permanente voldgiftsdommens kjennelse fra 2016 som ugyldiggjorde Beijings omfattende suverenitetskrav i Sør-Kinahavet.

Hendelsene fant sted nær Scarborough Shoal, som er strategisk plassert langs viktige, internasjonale farvann. Dette er en del av Spratly-øyene, rundt 900 kilometer fra Kinas øy Hainan og rundt 240 kilometer fra Filippinene. Begge land krever suverenitet over øya. I 1983 døpte Kina øya om til “Huangyan-øya.” I 2012 tok Kina kontroll over øya fra Filippinene og stasjonerte permanente kystvaktskip der.

Sør-Kinahavet er en viktig, maritim handelsvei verdt over tre billioner dollar årlig og blir delvis gjort krav på av Kina, Filippinene, Vietnam, Indonesia, Malaysia, Brunei og andre land.

"Verdenskrig"

Som svar på det kinesiske regimets økende aggresjon i regionen, advarte den filippinske ambassadøren i USA, Jose Manuel Romualdez, at konflikten mellom Kina og Filippinene i Sør-Kinahavet kan eksplodere når som helst. I et intervju den 7. desember fortalte Nikkei Asia at Sør-Kinahavet "er brennpunktet, ikke Taiwan".

"Hvis noe skjer i vårt område, er det det samme som starten på en ny krig, en verdenskrig", sa Romualdez.

For å unngå en eskalering av konflikten om omstridte farvann, sa Romualdez at den filippinske presidenten, Ferdinand Marcos Jr., prøvde å diskutere saken med den kinesiske lederen, Xi Jinpung, på sidelinja av APEC- konferansen forrige måned. Xi "var imidlertid ikke i humør" og virket "veldig unnvikende" og "uforpliktende" og sa at han ville overlate til forsvaret og diplomatiske tjenestemenn å diskutere saken, fortalte diplomaten til Nikkei.

Romualdez oppfordret det internasjonale samfunnet å sette i gang felles patruljering i Sør-Kinahavet som en demonstrasjon av multilateralt samarbeid for å motvirke provokasjonene til det kinesiske regimet.

Strategisk samarbeid med USA og Japan

Den 11. desember snakket lederen for de amerikanske fellesstabssjefene, Charles Q. Brown Jr., med sin filippinske motpart, Brawner, angående de to landenes strategiske sikkerhetsinteresser i Indo-Stillehavsregionen. De to militære lederne diskuterte å styrke militært samarbeid, som å forbedre mulighetene for koordinerte operasjoner, deling av informasjon og økt mengde treningsøvelser.

Den 13. desember hadde de tre nasjonale sikkerhetsrådgiverne, Jake Sullivan fra USA, Takeo Akiba fra Japan og Eduardo Ano fra Filippinene en trilateral samtale der de gjentok landenes forpliktelser om å opprettholde navigasjonsfrihet og internasjonal lov i Sør-Kinahavet, samt viktigheten av å oppretthold fred og stabilitet i regionen.

Ifølge en melding fra Det hvite hus, er de tre nasjonale sikkerhetsrådgiverne klare for å fortsette å implementere den tresidige innsatsen for å forbedre forsvars- og sikkerhetsevnen, (spesielt innenfor cybersikkerhet), opprettholde en fri og åpen maritim orden, styrke samarbeidet om humanitær bistand- og katastrofehjelp og opprettholde en fri og rettferdig, økonomisk orden.

Etter møtet uttalte Det hvite hus i en pressemelding at Sullivan "bekreftet USA's sterke allianseforpliktelser overfor både Japan og Filippinene".

Også den 13. desember diskuterte de amerikanske og filippinske forsvarssekretærene Kinas oppførsel i Sør-Kinahavet. USA's forsvarsminister, Lloyd Austin, "uttrykte USA's støtte til Filippinene når det gjelder å forsvare deres suverene rettigheter i samsvar med internasjonal lov", ifølge en opplesning fra møtet.

Austin siterte den amerikansk-filippinske gjensidige forsvarsavtalen som gjelder de væpnede styrkene, offentlige fartøyer og fly fra begge land, hvor som helst i Stillehavet, inkludert Sør-Kinahavet.

Ad i artikkel – AdSense
AD