Dette er del 3 i «EMF: Den usynlige faren». Les del 2 her.

I denne serien skal vi utforske de usynlige, men allestedsnærværende elektromagnetiske feltene som gjennomsyrer vår verden fra vanlig hjemmeelektronikk til 5G og deres potensielle innvirkning på menneskers helse.

I takt med at mystiske tilfeller av mikrobølgesyndrom stadig dukker opp, øker bekymringen for skader som forårsakes av stråling fra fjerdegenerasjons (4G) og femtegenerasjons (5G) trådløse nettverk og andre elektromagnetiske felt (EMF). Mange vet imidlertid ikke at EMF er et essensielt element som kroppen vår trenger på samme måte som vann og luft.

Hva er egentlig elektromagnetisk stråling?

Elektromagnetisk stråling, også kjent som elektromagnetiske felt eller EMF, er en av de fire fundamentale naturkreftene, sammen med tyngdekraften, den sterke kjernekraften og den svake kjernekraften. Det er en usynlig «kraft» som finnes overalt, skapt av elektriske ladninger og magnetiske bølger.

EMF omfatter alt lys og alle livsformer (pdf). Også mennesker avgir elektromagnetisk stråling, for eksempel varme, som kan oppdages ved hjelp av infrarøde kameraer.

Det finnes forskjellige typer EMF.

EMF med frekvenser lavere enn det synlige lysspekteret er ikke-ioniserende stråling. Disse EMF-strålene omfatter elektrisitet i kraftledninger, radiofrekvent stråling (inkludert mikrobølgestråling) og infrarød stråling.

Ikke-ioniserende stråling anses vanligvis som trygg for mennesker fordi den ikke kan fjerne elektroner fra atomene og molekylene som cellene består av. Fjerning av elektroner kan skade DNA, noe som øker risikoen for å utvikle kreft i cellene.

På den annen side har ioniserende stråling, EMF med høyere frekvenser, mer energi og kan fjerne elektroner. Dette gjelder blant annet ultrafiolett lys, røntgenstråler og gammastråler. Langvarig eksponering for disse kan føre til kreft.

Helseskadelig på en annen måte

Blant de «trygge» EMF-strålene tyder forskning på at radiofrekvente EMF-er, som ofte er menneskeskapte, kan forårsake negative helseeffekter, selv uten fjerning av elektroner.

Radiofrekvente EMF-er, som oftest frigjøres fra telefoner, Wi-Fi, smartelektronikk, Bluetooth-enheter og TV-er, påvirker vibrasjonene til ladede partikler inne i kroppen og får dem til å endre bane.

Professor emeritus Martin Pall ved Washington State University har en teori om at disse feltene kan endre det elektriske miljøet rundt spenningsstyrte kalsiumkanaler som befinner seg i celleoverflater. Kanalene kan da åpne seg og forårsake en plutselig tilstrømning av kalsiumioner.

Dette kan føre til oksidativt stress inne i cellene og forårsake DNA-skader, celleskade, inflammasjon, celledød og andre assosierte patologier.

Pall fremsatte denne teorien etter å ha observert at legemidler som blokkerer disse spenningsstyrte kalsiumkanalene, også kan blokkere EMF-aktivitet. Senere cellestudier har vist at EMF både kan hemme og aktivere spenningsstyrte kalsiumkanaler, noe som vil påvirke et enda større omfang av potensielle cellulære aktiviteter.

På den annen side genererer naturlige EMF-er, som ild og lys, først og fremst termiske effekter og skader kroppen gjennom varme.

«Vi snakker om to nesten helt forskjellige ting», sier Pall.

Kunstige vs. naturlige elektromagnetiske felt, EMF

1. Kunstige EMF-er er polariserte og har mer robust påvirkning

Polarisering er en avgjørende forskjell mellom naturlige EMF-er og kunstige EMF-er.

Radiofrekvente EMF er polariserte. De kan ha en mer betydelig biologisk effekt fordi alle de elektromagnetiske bølgene beveger seg i en ensartet retning.

«De oppfører seg i bunn og grunn som ett objekt», forklarer Pall.

Naturlige forekommende EMF-er utstråler derimot usammenhengende energi som i hovedsak utlignes. Ild avgir for eksempel varme og lys i alle retninger og fordeler EMF jevnt utover omgivelsene.

2. Naturlige EMF er essensielle for kroppen og kan ha helbredende effekter

Noen naturlige EMF-er kan til og med helbrede menneskekroppen.

Globale lynutladninger produserer oscillerende EMF i jordens atmosfære, kjent som Schumann-resonanser. Frekvensen til menneskets hjernebølger er sterkt korrelert med Schumann-resonansene, og det har vist seg at terapi som bruker disse resonansene, kan hjelpe på søvnen. Noen forskere mistenker at romsyken (pdf) som astronauter opplever i verdensrommet, kan ha sammenheng med mangel på Schumann-resonanser.

Sollys genererer også gunstige EMF-er, som infrarødt lys, noe som forbedrer den mitrokondrielle funksjonen og bidrar til å styrke døgnrytmen.

«Vi [mennesker] er faktisk elektromagnetiske vesener», sier professor Magda Havas fra Trent University til Epoch Times. «Akkurat som det finnes essensielle næringsstoffer, finnes det også essensielle frekvenser som vi trenger.» Menneskets øre kan ikke høre disse pulsene, men kroppen reagerer på dem.

Terapeutiske apparater som sender ut pulserende EMF og som etterligner naturlige pulser, blir brukt til å helbrede bein og forbedre blodgjennomstrømningen. Transkraniell hjernestimulering (TMS) er en terapiform som frigjør forbigående magnetiske pulser i hjernen. Dette har vært brukt til å behandle psykiske lidelser.

Les mer

New York: Maleriet "The Infinite Grace of Buddha" vises på NTD-konkurransen

Mening: Når mobilen blir en avhengighet

3. EMF fra telekommunikasjon pulserer og forårsaker skade

Mens naturlige EMF-er avgir jevne, kontinuerlige bølger, er de fleste radiofrekvente EMF-bølger uregelmessige, pulserende og potensielt skadelige (noen radiofrekvente EMF-er, for eksempel analoge radioer, avgir kontinuerlige bølger som potensielt er mindre skadelige).

«Det er som støy kontra musikk», sa Havas.

På midten av 1900-tallet begynte det å dukke opp studier om potensielle helseproblemer knyttet til radarer som sender ut pulserende radiofrekvenser. En rapport om militært personell som jobbet med radar, viste at disse personene hadde ofte lavere nivåer av sirkulerende immunceller med tegn på celle- og DNA-skader.

Militæransatte som har vært utsatte for utilsiktet overeksponering for radar, har klaget over hodepine, kvalme, tretthet, uvelhet og hjertebank, uten at det med sikkerhet kan fastslås at dette er angstrelatert.

Eksponering for 2G, 3G, 4G og Wi-Fi har også blitt knyttet til oksidativt stress, betennelse, celleskade og celledød i studier på dyr og mennesker (pdf).

Denne telekommunikasjonen er «som å lytte til en trykklufthammer», sa Havas.

De bruker pulserende EMF til å overføre data til mobiltelefoner, Wi-Fi-aktiverte enheter og Bluetooth-enheter. Disse enhetene må hele tiden sjekke om det er forbindelse med antenner, mobilmaster og Wi-Fi-rutere i nærheten. Derfor sendes det ut pulserende EMF 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Styrken på de pulserende EMF-ene kan variere avhengig av telekommunikasjonsaktiviteten. Når nettverks-signalene er svake eller når vi ringer i heisen, øker styrken på pulsene.

Sterkere pulser betyr ikke nødvendigvis større skade. «Studier har vist at det er et bestemt intensitetsområde som gir maksimale biologiske effekter», sier Pall.

Jo flere pulser som sendes ut, desto større er sannsynligheten for potensielle biologiske effekter. Høyfrekvente nettverk, som 5G og 4G, produserer flere pulser enn 3G og 2G.

Bransjestandarder er biologisk «irrelevante»

I henhold til gjeldende bransjestandarder må ikke kroppene våre utsettes for mer enn 1,6 watt per kilo radiofrekvens, beregnet som et gjennomsnitt av 1 gram vev, i løpet av 30 minutter. Denne sikkerhetsstandarden som er fastsatt av U.S. Federal Communications Commission (FCC), har vært uendret siden 1996.

De fleste smarttelefon-brukere overskrider imidlertid allerede denne daglige sikkerhetsstandarden ved å oppbevare telefonen i lommen, ha den i BH-en eller holde den inntil øret under samtaler.

Dessuten, sa Pall, er den nåværende FCC-standarden som tar hensyn til gjennomsnittlig intensitet over noen få minutter, irrelevant for biologi.

Selv om spesifikke intensiteter av EMF bare kan vare i nanosekunder, kan de likevel ha betydelige biologiske effekter, påpekte Pall. På grunn av denne egenskapen er det mer meningsfylt å bestemme intensitets-toppene enn gjennomsnittsverdiene.

Det er som å si at en kule ikke er dødelig hvis du beregner den gjennomsnittlige kraften over en halv time, sa han.

«Du går til tilsynsmyndighetene og sier: 'Jeg er redd jeg skal bli skutt av et kraftig gevær'», sa Pall som et eksempel, og svaret deres er: "Å, du trenger ikke bekymre deg for det. For hvis du beregner gjennomsnittet av kreftene på kroppen din over en periode på 6 minutter eller 30 minutter, blir den gjennomsnittlige intensiteten redusert med en faktor på omkring 100 millioner. Derfor kan det umulig gjøre noe.»

Les del 4 her.