Når man befinner seg midt i en pandemi, er valget av mat viktigere enn noensinne. Når man dessuten omgis av forvirrende og motstridende ernærings-informasjon, kan det være vanskelig å vite hvordan man best tilbereder og spiser maten.
Vi spurte naturlege Christian Gonzalez som også er ekspert på å leve giftfritt, om hva slags mat man skal kjøpe og hvordan man skal spise den i denne spesielle tiden.
Epoch Times: I årtier har det vært forvirrende og vanskelig å vite hva man skal spise og hva som er nyttig. Hvordan kan du på en enkel måte forklare hva vi bør tenke på for å velge riktig mat som fører til god helse?
Christian Gonzalez: Det viktigste vi må tenke på når vi velger mat som er bra for helsen, er følgende:
- Spis frukt og grønnsaker i alle regnbuens farger daglig.
- Spis fiber og proteinrik mat til hvert måltid. Det bidrar til å stabilisere blodsukkeret og minske småspising.
- Drikk mindre enn 1 dl vann til måltidene for å optimalisere fordøyelsen.
- Prøv å faste i minst 13 timer mellom middag og frokost.
- Tilsett sunt krydder i maten.
- Finn ut hvilken balanse mellom fett, protein og karbohydrater som passer best for din kropp.

Epoch Times: Hva slags mat er bra å ha hjemme?
Gonzalez: Frukt og grønnsaker i alle regnbuens farger bør man alltid ha hjemme. Jeg anbefaler at man bytter frukt og grønnsakssorter hver uke slik at smaksløkene og også mikrobiomet blir fornøyd.
Nøtter og frø er gode råvarer i spisskammerset. Du kan også lage din egen blanding, helt enkelt ved å blande nøtter og frø med rosiner.
For alt-etere (foruten kjøtt) er det alltid bra å ha plantebaserte proteinkilder som bønner, belgfrukter og quinoa i spiskammeret.
Epoch Times: Hvordan påvirker våre valg av næringsrik mat oss nå under pandemien når vi tilbringer mye tid hjemme, handler selv og lager mat i større grad?
Gonszalez: Våre ernæringsmessige valg har en enorm innvirkning på oss akkurat nå. Faktum er at de fleste menneskene som blir syke og dør, er de med kroniske sykdommer og fedme.
Det er viktig å spise næringsrikt under denne pandemien. Hurtigmat bør ikke være et alternativ for noen akkurat nå. Å lage mat hjemme med fersk mat er viktigere enn noensinne.
Studier og statistikk viser at det er en økning i alvorlige tilfeller av luftveissykdommer på grunn av mangel på vitaminer og antioksidanter i luftveiene.

Epoch Times: Hvilken mat og ingredienser bidrar til å styrke immunforsvaret?
Gonzalez:
- Mat som er rik på vitamin A
- Mat som er rik på glutation
- Mat som er rik på E-vitamin
- Mat som er rik på C-vitamin
- Mat som er rik på selen
- Sopp
- Hvitløk, løk
- Krydder som ingefær, rosmarin, timian, persille, gurkemeie
- Bladgrønnsaker som spinat, ruccola, salat, nesler osv.
- Grønnsaker som kål, grønnkål, brokkoli, blomkål, rosenkål osv.
Epoch Times: Hvordan påvirker våre matvaner stressnivået, søvn og andre aspekter av dagliglivet?
Gonzalez: Mat som øker inflammasjon (som alkohol, sukker og tilsatt sukker, maissirup, hurtigmat, brus, raffinerte karbohydrater, bearbeidet kjøtt og kjøttpålegg) påvirker ikke bare fordøyelsen, men forårsaker også inflammasjon i hjernen. Denne maten påvirker immunsystemet vårt negativt.
Mangel på næringsrik mat som inneholder vitaminer, mineraler og antioksidanter fører til at kroppen ikke får spesifikke stoffer som støtter binyrene, som er viktige for å balansere stressnivået vårt.
Epoch Times: Hvilke råd vil du gi foreldre som gjerne vil gi barna sine den beste næringen?
Gonzalez: Jeg anbefaler foreldre å gjøre så godt de kan. Ikke vær redde for å være kreative med barns måltider. Smoothie i glass eller skål er en utmerket måte å få i barna viktige næringsstoffer. Man kan også være kreative når det gjelder hva man strør eller legger oppå.
Prioriter fiber og proteiner til hvert måltid. Eksperimenter med hjemmelagde dressinger og sauser. Avstå fra bearbeidet mat, karamellfarge og søt mat. Barnets hjerne er veldig følsom for de negative effektene av den slags mat.

Epoch Times: Det er lett å gi blaffen i helseidealene når man blir fristet av en sjokoladekake eller litt is. Hva anbefaler du når det gjelder søtsaker og småspising?
Gonzalez: Stress-spising fører til en økning i blodsukkernivået. Fiber bidrar til å holde blodsukkernivået jevnt. Dryss eller tilsett noe med høyt fiberinnhold i maten, for eksempel en håndfull chiafrø, gresskarfrø eller en fjerdedel avokado.
Væskebalansen er viktig. Ofte spiser vi når vi egentlig er dehydrerte. Fyll et glass eller en vannflaske i rustfritt stål med filtrert vann og tilsett spormineraler, Himalayasalt eller kokosvann. Dette gir kroppen både elektrolytter og væske. Mange ganger kan sult-signalene bremses av at vi retter opp væskebalansen.
Planlegg måltidene og slutt med småspising. Når du hele tiden putter mat i munnen, aktiveres ikke mage- og tarmmusklenes regelmessige bevegelser. Dette fører til at fordøyelsen ikke fungerer korrekt, siden de fordøyde matrestene ikke føres bort, som de skal.
Øv på selvbevissthet. Tenk på hva du gjør for å håndtere stress. Ofte lærer vi å håndtere stress fra foreldrene våre.
Rør på kroppen. Når vi beveger oss, skaper vi et jevnt stressnivå. Det bidrar til å regulere stress- og sulthormoner. Jo oftere du beveger deg, desto mer kontroll har du over stresset ditt, blodsukkeret, insulinnivået og dermed stress-spisingen.
Ta små pauser for å bevege deg i løpet av arbeidsdagen. Prøv å strekke ut under neste konferansesamtale. Strekking øker blodomløpet og sirkulasjonen, sender syre til hjernen og gir et klarere sinn og bedre humør.
Fornekt ikke dine ønsker; ta kontroll over dem. Å fornekte det kroppen ønsker, kan føre til overspising. Lagre heller små porsjoner med dessert eller annen "juksemat" i bokser. Klistre på en post-it lapp med dato. Den visuelle rasjoneringen sammen med de andre vanene hjelper deg til å være disiplinert.
Når man er under høyt stress, utskiller kroppen kortisol og adrenalin. Akutt stressreaksjon minsker appetitten. I en slik tilstand anstrenger ikke kroppen seg med å fordøye maten ordentlig fordi den tror at den er i livsfare og prioriterer dermed heller å overleve.
Covid-19 kan føre til langvarig stress. Dette øker produksjonen av kortisol og også appetitten. Langvarig mentalt stress gir signaler til kroppen om at det er knapt med mat, noe som fører til små-spising og overspising. I denne stress-tilstanden vil kroppen ha fet- og sukkerholdig mat som mellommåltid, ettersom fet mat gir mest kalorier per gram. Sukkerrik mat gir raskt energi.
Epoch Times: Hva slags hurtigmat har du som favoritt i disse tider?
Gonzalez: Jeg liker å ta en næringsrik smoothie om morgenen. Jeg sørger for å få med alle regnbuens farger og tilfører plantebasert protein og fiber.
Til lunsj liker jeg å spise quinoa, bønner eller belgvekster sammen med bladgrønnsaker, tomat, kapers, kajennepepper, gurkemeie og en naturlig dressing.
Til middag spiser jeg gjerne hjemmelaget Phở (en vietnamesisk rett) med edamer og ris-nudler, rikelig med grønnsaker og masse ulike krydder og ingefær.
Intervjuet er rediger, for at de skulle være mer klart og kortfattet.