I den tyske avisen Abendzeitung (09.02.2024) kan man lese om et "lyshav" midt i München; en demonstrasjon med 100.000 deltakere "til forsvar for demokratiet og mot høyreekstremisme, antisemittisme og hets". Det er et imponerende arrangement som fyller hele sentrum i byen og med talere fra høyre og venstre. Lys fra titusentalls personer blinker. Det er verdig og stille. En taler understreker at vi "må følge med på fiendtligheten mot demokratiet, som ikke bare er innen AFD (Alternative für Deutschland)”. "Fridays for Future" ga en musikalsk forestilling, og ”Fridays for Future-aktivisten”, Bruneau, som nylig medvirket i lignende demonstrasjoner i Hamburg og Dresden, holdt også en anerkjent tale.
Lyshavet får støtte av Bernhard Purin, styreleder for Jüdisches Museum: "Jeg støtter denne demonstrasjonen fordi vi i over tjue år har sett hvordan høyrepopulistiske krefter har forsøkt å skrive om våre lands historie". Han nevner terrorangrepet på sivilbefolkningen i Israel den 7. oktober 2023 og at det "derfor er viktig å protestere akkurat nå".
Over alt i folkehavet er det plakater med lignende budskap. "Mot antisemitisme og rasisme og for mangfold og toleranse!" "For mangfold og mot rasisme og antisemittisme!" "For demokrati og mangfold - mot antisemittisme!"
Når vi forsvarer mangfold, forsvarer vi som regel islams innflytelse i Europa
Tanken er nok at de prinsippene som mangfold bygger på, skal være en barriere i kampen mot antisemittisme. Det er en viss sannhet i dette, i det minste teoretisk. Fraværet av pluralisme og mangfold kan i verste fall utarte seg til kulturell selvgodhet, nasjonalisme og rasisme. Men i praksis har denne eteriske analysen mindre betydning. Langt her nede blant oss vanlige, dødelige, under de akademiske katedralene med sølvglitrende spir som reiser seg opp mot himmelen, handler begrepet mangfold om noe annet, nemlig om at den europeiske kulturen berikes av andre kulturer. En kultur - dårlig. Flere kulturer - bra. Men dette er fortsatt litt vagt. Ved nærmere ettersyn handler mangfold sjelden om hvordan vår kultur berikes av eksempelvis fransk eller vietnamesisk kultur. Det handler om hvordan vår kultur berikes av islam. Når vi forsvarer mangfold, forsvarer vi som regel islams innflytelse i Europa. Dette er i seg selv verken dramatisk eller ikke engang ideologisk, men det er likevel bra at vi vet hva vi snakker om. Hva skjer hvis vi gir islam økt innflytelse i Tyskland, Sverige og Norge? Bidrar dette tilredusert antisemittisme? Nei, det tror jeg ikke, og det er heller ikke dramatisk. Det handler om noe så trivielt som menneskers overbevisning og tro. Da jeg var i Beirut for noen år siden, møtte jeg to hyggelige arabere. Da den ene dukket senere opp, hilste han på sin venn med utstrakt arm og et glad "Heil Hitler!", og begge lo forlegent da de så min reaksjon. Man trenger ikke en gang moralisere. Antisemittisme er dypt forankret i den arabiske verden, og hvis store folkemengder derfra slår seg ned i Tyskland eller andre europeiske land, vil ikke antisemittismen avta. Den vil øke. Å tro at den vil "assimileres" og slipes bort, er nok en overilt tanke. Jeg tror tvert imot at om 10-20 år vil antisemittisme være mer eller mindre godtatt i Vesten. Forklaringen har ett navn, mangfold.
Det er vanskelig å vite hvor tankene gikk hos lederen av Det jødiske museets leder, Bernhard Purin, som nylig uventet gikk bort. Trodde han virkelig at "mangfold", det vil si en omfattende migrasjon fra muslimske land til Tyskland og Europa, vil føre til at antisemittismen avtar? Her er den en tradisjon som må vernes om. Kommunisme, nazisme og maoisme hylles med rungende applaus av sine kommende ofre. Nå ser vi hvordan mangfolds-ideologien forsvares, til og med av de som denne ideologien ønsker å utrydde.
Kontakt skribenten: [email protected]
