I år 1600 fikk Caravaggio i oppdrag av Tiberio Cerasi å male Pulus omvendelse på vei til Damaskus. Dette er et maleri som kan ha noe å fortelle den moderne seeren.
Saul fra Tarsus, som fikk navnet Paulus da han konverterte til kristendommen, var en jødisk mann fra Anatolia og medlem av den religiøse gruppen fariseerne. Som fariseer trodde Saul på livet etter døden og betydningen av jødiske tradisjoner. Han studerte Bibelen flittig på hebraisk.
I løpet av første halvdel av sitt liv forfulgte Saul den kristne bevegelsen. Det finnes ingen bevis på at forfølgelsen av kristne bunnet i fariseismen, men Saul kan ha ansett at konvertittene vanæret de jødiske tradisjonene.
Sauls forfølgelse av kristne bestod av arrestasjoner, ydmykelser og utrydding. Han dro til synagoger for å straffe jøder som aksepterte Jesus som Messias. Saul var også vitne til at en mobb steinet en mann kalt Staffan, som var en av de sju kristne diakonene som ledet hjelpeaksjonene for andre forfulgte kristne. Saul støttet mobbens handlinger.
Saul fikk, på vei til Damaskus for å fortsette forfølgelsen av kristne, en åpenbaring fra Jesus.
Saul som ennå var mord-lysten og rasende på Herrens disipler, gikk til ypperstepresten og ba om å få med seg et brev til synagogene i Damaskus. Hvis han fant noen tilhengere, menn eller kvinner, hadde han tillatelse til å fengsle dem og føre dem til Jerusalem. Men da han var underveis og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig blendet av et lysglimt fra himmelen. Han falt i bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han spurte: «Hvem er du, Herre?» «Jeg er Jesus, han du forfølger.» (Ap.g 9.1-30)
De som befant seg i nærheten, kunne ikke se hvem Saul snakket med. Etter dette synet ble Saul blind, og han verken spiste eller drakk på tre dager. Jesus viste seg for en mann kalt Ananias og sa til ham at han skulle slå seg sammen med Saul som nå var Jesus’ «utvalgte redskap». Ananias møtte Saul som fikk synet tilbake da Ananias rørte ved ham. Saul ble døpt, konverterte til kristendommen og byttet navn til Paulus.
Caravaggios maleri
Caravaggio skildrer øyeblikket da Paul faller av hesten og får den guddommelige åpenbaringen. Kunstneren benytter tenebroso for å arrangere lyseffektene i maleriet. Tenebrisme er en variant av clair-obscur med dystert mørke og ekstremt lys for å skape dramatikk og innlevelse i maleriet.
De tre skikkelsene i komposisjonen ser ut til å være belyst av en spotlight i ellers mørke omgivelser. Ved hjelp av lyset organiseres komposisjonens hierarki. Hestepasseren i bakgrunnen er det minst viktige elementet og har minst lys på seg. Videre er hesten mer belyst, har større kontrast og virker nærmere tilskueren. Paulus i forgrunnen har mest lys.
Med hånden ved bisselet leder hestepasseren hesten til høyre i bildet. Han peker også på bakken. Paulus ligger på bakken med armene utstrakt og øynene igjen, som om han opplevde Messias åpenbaring. Armene hans er utstrakt som om han vil holde fast den guddommelige visjonen og aldri slippe den.
Både hesten og hestepasseren virker imidlertid uberørt av Paulus fall. De opptrer som om ingenting har skjedd. Hesten ser til og med ut som om den stiger over Paulus. Paulus opplever sitt livs øyeblikk og ingen eller ikke noe i maleriet virker som de bryr seg det minste om det som hender.
Hvorfor skildrer Caravaggio hesten og hestepasseren så uberørte? Antyder dette at Paulus’ visjon er personlig og isolert? Er ikke Paulus lenger en del av denne verden når han blir Jesu "utvalgte redskap"?
Hesten og hestepasseren stiger kanskje over Paulus der han falt i bakken, men det er vanskelig for oss betraktere å gå forbi. Komposisjonens innramning gjør at de tre skikkelsene fyller hele bildeflaten. Caravaggio forkortet kroppen til Paulus og tvang den nesten inn i seerens rom.
Kunsthistoriker Steven Zhucker og Beth Harris foreslår at denne grad av forkortelse og tenebrismisk realisme var Caravaggios forsøk på å bringe det guddommelige inn i denne verden.
"Det er så mange forkortelser her, det er ikke bare Paulus kropp som er forkortet. Sverdet er forkortet, og hesten er forkortet. Derfor kommer alt så nært oss. Under renessansen så vi ofte en avstand mellom menneskeverden og den guddommelige verden. Men her er Paulus til stede i vår verden." (fritt oversatt)
Caravaggio benytter seg av forkorting for å oppnå en trompe l'oeil-effekt som får det til å se ut som at Paulus befinner seg i seerens rom. Trompe l'oeil er fransk for "å lure øyet". Teknikken benyttes ofte i stilleben for å få det til å se ut som om objektet er så virkelig at det faktisk eksisterer.
Ville Caravaggio med sin realisme få oss til å føle oss nærmere det guddommelige? Hvorfor anvendte han tenebrisme og forkorting for å oppnå trompe l'oeil-effekten som får det til å se ut som at det guddommelige finnes i vår fysiske verden?
Det guddommelige her og nå
I dag er ikke alle mennesker religiøse, men det betyr ikke at religion ikke kan gi oss lærdom. Caravaggios presentasjon av Paulus konvertering kan lære oss å forbedre oss selv.
Caravaggios kunstverk minner meg på at vi gjør ting som vi ikke er stolte over i livet. Vi skader kanskje bevisst eller ubevisst andre. Først finner vi kanskje måter å rasjonalisere og rettferdiggjøre våre handlinger. Men forhåpentligvis oppdager vi smerten vi forårsaker før vi skader noen eller noe som vi på sett og vis kommer til å angre på.
Det var nødvendig med en guddommelig inngripen for å hindre Paulus i å forårsake mer lidelse. Den guddommelige inngripen begynte imidlertid med at Jesus spurte: Hvorfor forfølger du meg? Det vil si, han spurte: Hvorfor?
Å begynne med å spørre "hvorfor" og sette spørsmålstegn ved vår egen oppførsel, kan være tilstrekkelig til å vekke oss og la oss se hvordan våre handlinger påvirker andre negativt. "Hvorfor gjør jeg dette?" Denne vekkelsen kan lede oss bort fra dårlige vaner som forårsaker skade. Verden forsetter kanskje som vanlig, mens vi har alle muligheten til å ta avstand fra tanker og handlinger som skader andre.
Å se på våre handlingers negative effekt kan få oss til å reflektere over egen oppførsel. Senere kan vi forhåpentligvis gjøre de nødvendige endringene som gjør at det guddommelige eksisterer i vår verden.
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.
