Bøkene "Døgnåpent" og "Måken Jonathan" er to tidløse bestselgere. Romanene passer for alle som liker det spennende ved å tenke utenfor boksen og ønsker å få nye perspektiver på livet.
Et tilbakevendende tema innen litteraturen er søken etter å bli akseptert som individ og passe inn i fellesskapet. Dette er eksistensielle spørsmål som berører de aller fleste og som mange sliter med. To romaner som belyser disse spørsmålene er «Døgnåpent» av Sakaya Murata og «Måken Jonathan» Richard Bach. Det er på mange måter to helt ulike fortellinger. Den ene utspiller seg i en nærbutikk i Japan, den andre til havs og oppe blant skyene. Hovedkarakteren er i den ene romanen en ung kvinne og i den andre en måke. Begge romanene har fått stor oppmerksomhet og er bestselgere.
«Måken» har noen år på nakken. Romanen kom ut på engelsk i 1970 og regnes som en av de største boksuksessene på 1900-tallet. I 2019 kom boken ut i en ny norsk utgave med en tidligere upublisert 4. del. Forfatteren Richard Bach var tidligere jagerpilot i det amerikanske flyvåpenet og har anvendt fly-kunnskapene sine i fortellingen.
Fortellingen er en allegori over menneskenes lengsel etter selvrealisering og åndelig innsikt.
Romanen er en fabel om måken Jonathan. Vi følger hans lengsel og streben etter å kunne fly høyere og fortere. Til slutt bringer lengselen ham til himmelen og til andre verdener. Fortellingen er en allegori over menneskers lengsel etter selvrealisering og åndelige innsikt. Fordi Jonathan alltid streber etter å nå sin maksimale kapasitet, gjennomgår han forandringer både fysisk og psykisk. Det han tidligere hadde lært ikke var mulig, blir til virkelighet gjennom hans urokkelige tro. Hans store nysgjerrighet på hva som ligger bortenfor den vedtatte sannheten i fellesskapets form for virkelighet, tar ham til uante høyder og dype innsikter.
«Måken» er en tynn bok som i tillegg til teksten inneholder bilder. Til tross for sine relativt få sider er innholdet rikt og mettet på innhold. Språket er enkelt, der skildringer av miljøet og Jonathans tanker veksler med dialoger. Romanen har gjennom sitt metapsykiske perspektiv og sin underliggende læring visse likheter med det store eposet «Ferden til Vesten» og «Mahabharata». Sammenlignet med disse omfattende verkene, er «Måken» en liten, enkel pocketbok, men innholdet er fullt av gjennomtenkte betraktninger.
Den røde tråden i romanen er Jonathans indre kamp for enten å følge hjertet og lengselen eller å tilpasse seg flokken. Det viktigste, ifølge flokken hans, er å skaffe mat, alt annet er sekundært. Å fly handler om på beste måte å skaffe mat, ikke å fly høyere eller å kjenne frihetens vind. Jonathan gjør noen tapre forsøk på å passe inn og bli som de andre. Til slutt hever han blikket og svever opp på vingene, bort fra flokkens kvelende redsel og mistenksomhet.
"Hele trikset var at Jonathan sluttet å betrakte seg som fanget innenfor grensene av en kropp og med et litt over en meters vingespenn og en prestasjonsevne som kunne fremstilles grafisk. Knepet var kunnskapen om at hans sanne jeg fantes over alt i tid og rom, like fullkomment som en uskrevet tale."
Dette er en bok som passer for alle som synes det er spennende å tenke utenfor boksen og som vil berike seg med nye perspektiver. Det er en roman som definitivt kan få den interesserte leseren til å vokse som menneske. Boken anbefales på det varmeste.
I romanen «Døgnåpent» trekkes en annen virkelighet fram. Der får leseren følge med hovedpersonen Furukara inn i hennes særegne tankeverden og hennes hverdag i en nærbutikk. Furukara er ganske fornøyd med livet sitt, men hennes omgivelser har vanskelig for å forholde seg til hennes uvanlige livsstil. Allerede som barn forsto hun ikke alltid de spillereglene som fantes i samfunnet. Tankene og behovene hennes var ikke lik andre barns. Hun var annerledes. Som voksen forsøker Furukara å passe inn, men hun forstår egentlig ikke hva som forventes av henne. Hun observerer og drar slutninger om hva som er den beste måten å passe inn på.
Romanen er skrevet ut fra Furukaras perspektiv. Refleksjonen hennes om livet og miljøet snur ofte opp-ned på ting. Det er interessant og skaper spørsmålet om hvem som er rare og hvem som ikke er det. Fra et samtidsperspektiv er det lett å begynne å fundere på om hun har en diagnose og kanskje er autist. Det er ikke noe som forfatteren utforsker, og det er heller ikke viktig i denne sammenheng.
Sentralt i romanen er hvor viktig det er å passe inn og virke normal i et samfunn som styres av uttalte og uuttalte regler og normer. Jo mer Furukara følger normen, desto gladere blir omgivelsene. Motsatt tar omgivelsene avstand fra henne og er negative når hun går sin egen vei.
Den norske utgaven av «Døgnåpent» kom ut i 2020. Murata er en av Japans mest prisvinnende og omtalte forfattere og har blant annet vunnet den prestisjefylte Akutagawa-prisen.
Begge romanene er tankevekkende og inspirerende å lese. Fortellingene kan også gi kraft til leseren til å våge og følge sin egen, unike livsvei.
Kontakt journalisten: [email protected]
