Afrika har fått en større geopolitisk rolle de siste årene, mens USAs innflytelse over kontinentet har avtatt under Joe Bidens presidentskap. Trumps administrasjon må bli tøffere, mener analytikere og tidligere tjenestemenn.
Nå tar blant annet Afrika-eksperter fra USA bladet fra munnen og snakker om det de oppfatter som en fiasko for Biden-administrasjonen når det gjelder USAs rolle i Afrika. De sier at USA har mistet både diplomatisk og militær kontroll i viktige regioner. De har gitt plass til Kinas voksende tilstedeværelse, tapt terreng til Russland og ikke klart å sikre tilstrekkelig og stabile forsyninger av viktige mineraler.
USA må bli tøffere under Trump. - Herman Wasserman, Mediaekspert. Stellenbosch University, Sør-Afrika
De mener også at Biden-administrasjonen ikke har tatt tak i underbemanningen på USAs ambassader og at de har mistet kontroll over Afrikas informasjonsmiljø, som nå domineres av kinesisk og russisk propaganda som sprer antiamerikanske budskap. De har heller ikke gjort nok for å bekjempe jihadistiske grupper.
Chris Isike, direktør for Africa Centre for the Study of the United States i Johannesburg i Sør-Afrika, sier at den avtroppende demokratiske administrasjonen har «blitt mindre årvåken» når det gjelder Afrika. De har fokusert på krigene i Gaza og Ukraina, samt på Kinas militære opptrapping mot Taiwan. Dette har gjort det mulig for Beijing og Moskva å «ta over» i Afrika.
- Offisielt har Biden-administrasjonen gitt Afrika det de fortjener. I praksis har mye av de fine ordene likevel kun forblitt ord, med unntak av noen få handelsavtaler her og der, sa han til Epoch Times.
Isike nevner for eksempel at Biden lovet å drive lobbyvirksomhet for å få Afrika inn i FNs sikkerhetsråd. Dette har ikke skjedd.
- I Afrika føler de skuffelse over Biden.
Forholdet til kontinentet var i utgangspunktet godt. Biden har sagt at han føler et spesielt bånd til kontinentet, som tidligere anti-apartheid-aktivist og leder av afrikanske kongresskomiteer i Capitol, som ung senator.
I desember 2022 inviterte han afrikanske ledere fra 49 land til et toppmøte i Washington. Det ble sett på som et tegn på at USA var klar for å utfordre Kinas innflytelse på kontinentet. Han kunngjorde bistands- og handelspakker på flere milliarder dollar og understreket at de globale utfordringene ikke kan løses uten afrikansk lederskap.
- Når Afrika lykkes, lykkes USA og verden. USA er forpliktet til Afrikas fremtid, sa Biden og høstet applaus.
Eksperter sier imidlertid at de fleste av de økonomiske løftene ikke har blitt innfridd, og Isike sier at Afrika fortsatt kommer i andre rekke, etter USAs andre prioriteringer. Samtidig har Kina økt sine investeringer og handel på kontinentet.
Ifølge USAs strategi for Afrika sør for Sahara fra 2022, vil kontinentet være verdens tettest befolkede region og ha verdens yngste befolkning innen 2050. Afrika har de mineralressursene som trengs for å drive en moderne verden og økonomi og har nok stemmer i globale institusjoner til å gi kontinentet en betydelig rolle i internasjonale beslutningsprosesser.
Den tidligere CIA-analytikeren, Cameron Hudson, som har arbeidet med Afrika som spesialområde i både demokratiske og republikanske regjeringer, sier at Bidens strategi «inneholdt de riktige tingene», men at få av dem ble gjennomført.
- Biden-administrasjonen var den første til å skape en moderne, strategisk og mangfoldig visjon for Afrika som ikke er preget av veldedighet eller geopolitikk, sa han.
Men nå anser afrikanerne Bidens løfter om å prioritere deres kontinent «for det meste som tom retorikk».
- Biden lovet å fremskynde viktige utvekslinger med Afrika. Det eneste som kom ut av det, var samtaler på relativt lavt nivå mellom USAs og afrikanske tjenestemenn.
Moeletsi Mbeki, en sørafrikansk forsker i internasjonale relasjoner, sa at Biden har hatt en «merkelig måte» å vise den iveren etter å engasjere seg i Afrika, som han så ut til å ha i starten.
- Han lovet å besøke Afrika flere ganger og brøt disse løftene flere ganger, sa Mbeki til Epoch Times.
Biden avla nylig sitt første statsbesøk i Angola i det sørlige Afrika, som er kjent for olje og mineraler.
- Det er først nå han reiser, nå når perioden hans er på hell. Det er meningsløst, som å krysse av på en liste, og forsterker bildet at Afrika alltid vil være lavt på prioriteringslisten til amerikanske ledere. Det ser ikke bra ut.
Chad Thomas, en uavhengig sørafrikansk sikkerhetsanalytiker, sa at svekkelsen av USAs posisjon i Sahel, som styres av militære juntaer støttet av Russland, var «utilgivelig».
- Mali, Niger og Burkina Faso er land som har opplevd en økning i terrorisme de siste årene. Grupper knyttet til Den islamske staten (IS) og andre globale terrornettverk har vokst seg sterke. USAs Afrika-kommando hadde omfattende kontroll over dette fordi de hadde en betydelig drone- og spionbase i Niger, sa Thomas.
- Da Biden-administrasjonen tok et standpunkt og fordømte kuppet i Niger, likte åpenbart ikke de militære lederne det. De tvang USAs militære å forlate landet, og Mali og Burkina Faso gjorde det samme.
Hudson mener at noen av administrasjonens strategiske feilgrep skyldes mangel på ressurser og ansatte.
- Mye henger igjen fra den første Trump-administrasjonen, som innførte ansettelsesstopp i 2017. Tomrommet det forårsaket, ble aldri håndtert.
Dette støttes av flere rapporter fra det amerikanske utenriksdepartementet. American Foreign Service Association (AFSA), som er fagorganisasjonen for amerikanske diplomater, sier at mangel på mellomledere, byråkrati og andre organisatoriske problemer har bidratt til utfordringene.
I 2023 publiserte USA's fredsinstitutt (USIP) en forskningsrapport som tar for seg landets strategiske sårbarhet når Kina dominerer verdens forsyningskjeder av kritiske mineraler. Kina står for 60 % av produksjonen og 85 % av foredlingskapasiteten. Landet er også ledende innen raffinering og videreforedling.
Analytikerne Edward Burrier og Thomas Sheehy skriver i rapporten:
«Disse metallene er grunnleggende for den moderne økonomien. Vi trenger dem til mobiler, elektriske kjøretøy, satellitter og mye mer. Ifølge prognosene vil verden trenge mye mer kobolt, kobber, litium og mangan de kommende tiårene enn det som produseres i dag.»
Kinas massive utbygging av infrastruktur i Afrika, som startet i 2012 som en del av landets store BRI-program (Den nye silkeveien), har banet vei for kinesiske statseide selskaper å kjøpe afrikanske gruver.
Vi finner en tredjedel av verdens mineralressurser i Afrika. Bare i Den demokratiske republikken Kongo (DRC), der 70 % av verdens kobolt finnes, er kinesiske selskaper eiere av eller medeiere i nesten alle landets produserende gruver.
«Beijing har nylig trappet opp kjøpene. Kinesiske gruve- og batteriselskaper har investert 4,5 milliarder dollar i litiumgruver de siste to årene og står bak mange afrikanske litiumprosjekter i land som Namibia, Zimbabwe og Mali. Kina vil snart eie en tredjedel av verdens litiumgruve-kapasitet innen 2025», ifølge studien.
Litium er en nøkkelkomponent i oppladbare batterier til mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, digitalkameraer og elbiler.
Som svar på dette har Biden godkjent bygging av Lobitokorridoren, en jernbane mellom Kongo-Kinshasa, Angola og Tanzania. Prosjektet vil legge til rette for transport av viktige mineraler til den angolanske havnen Lobito for videre forsendelse til USA og Europa, men jernbanen forventes ikke å være ferdig før i 2030.
- Moskvas økende popularitet i Afrika gjenspeiler det faktum at Russland er i ferd med å vinne informasjonskrigen. Kampanjen for å tvinge amerikanske og franske tropper ut av Sahel skyldes i stor grad sosiale medier, sier Emma Sadleir, administrerende direktør i Digital Law Company, som analyserer informasjonsmiljøer over hele Afrika.
Russland finansierer afrikanske influensere på sosiale medier og etablerer, i likhet med Kina, nyhetskanaler over hele kontinentet for å spre propaganda.
Herman Wasserman, leder for medievitenskapelig avdeling ved Stellenbosch University i Sør-Afrika, sier at USA ikke har reagert på dette.
-[Han] lovet kun støtte til uavhengige afrikanske medier, men det meste av dette ble aldri realisert.
- USA må bli tøffere under Trump, ellers vil USAs image i Afrika svekkes enda mer. Jeg sier ikke at USA må begynne å betale influensere eller opprette propagandakanaler. Jeg håper likevel den påtroppende administrasjonen vil ta finansiering av uavhengig journalistikk mer på alvor for å få USAs budskap ut til afrikansk offentlighet.
Peter Pham, som var en av de øverste ansvarlige for Afrika under den første Trump-administrasjonen, sier at han håper den påtroppende presidenten vil ha en «mer forretningsmessig og praktisk tilnærming».
- Vi vil helst ikke se kupp eller konflikter i Afrika. Realiteten er likevel at det skjer og det betyr at USA noen ganger må inngå samarbeid med partere som kanskje ikke har gjort det så bra, for å beskytte amerikanske interesser», sa Pham.
- USAs innsats for å motvirke Kina og Russland i Afrika kan ikke bare handle om menneskerettigheter og demokrati.
