Den kaotiske, amerikanske tilbaketrekningen fra Kabul sees på som en "gylden mulighet" for Kina. Å utfordre USA’s vedtak om å støtte Taiwans uavhengighet vil likevel være en stor feilberegning fra Beijings side, ifølge eksperter.
Gjennom egne medier har Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) kommet med påstander. De sier at "USA ikke er pålitelig" og at Washington vil svikte Taiwan. Akkurat slik som i det "afghanske sviket", påstår de at vil skje, dersom Beijing invaderer øya.
Beijing har ført en økende kampanje med militære trusler og propaganda mot den demokratisk øya. De siste forsøkene fra Kina på å undergrave det taiwanske folkets tillit til amerikansk støtte, kommer ikke overraskende. Dette sier Dean Cheng, seniorforsker ved Heritage Foundation. Kina vil vise en "bemerkelsesverdig risikabel oppførsel" dersom de velger å bruke makt mot Taiwan.
"Beijing leker med ilden og ville ta ufattelige risikoer ved å teste hvorvidt USA fortsatt ville føle seg forpliktet ovenfor Taiwan," sa han i en uttalelse til Epoch Times.
"USA kan være uforutsigbar når det gjelder å bestemme seg for å bruke makt for å forsvare et land som blir angrepet", sa han.
Det kan være nyttig å minnes det sør-koreanske eksemplet i 1950 og Kuwait i 1990 "for å forstå muligheten for at USA vil forsvare Taiwan", sa han.
Det kommunistiske Nord-Korea invaderte Sør-Korea i juni 1950. I løpet av bare noen dager kom USA til Sør-Korea for å hjelpe. Det gjorde de uten å ha noen forsvarsforpliktelser.
USA har ikke formelle diplomatiske relasjoner til Taiwan. De opprettholder uoffisielle bånd med den selvstyrte øya i henhold til Taiwan Relations Act fra 1979. Avtalen inkluderer ingen forsvarsforpliktelser. Samtidig sier den; "ethvert forsøk på å bestemme Taiwans fremtid med andre enn fredelige midler ... [er] av enorm betydning for USA. "
Taiwans økonomiske og strategiske betydning har økt gjennom årene. Og dets uavhengighet har blitt avgjørende for USA med sine allierte. En militær kinesisk invasjon av Taiwan ville forårsake alvorlige ringvirkninger i forsyningskjeden på tvers av flere bransjer. Blant annet er øya blant verdens største og mest avanserte databrikke-produsenter.
Biden-administrasjonen har respondert på KKP's propaganda med å bekrefte USA's forpliktelser overfor Taiwan.
"Vi mener våre forpliktelser overfor Taiwan og Israel fortsatt er like sterke som de alltid har vært", sa Jake Sullivan, nasjonal sikkerhetsrådgiver, til journalistene den 17. august.
Rupert Hammond-Chambers er president i U.S -Taiwan Business Council. Han sier "Sullivans sammenbinding av Israel og Taiwan når han beskriver amerikansk besluttsomhet og forpliktelser" er et viktig skritt.
"Det finnes ingen sikkerhetspartner i Midtøsten som er viktigere enn Israel. Å plassere Taiwan i samme kontekst gir mer klarhet og mindre tvetydighet om amerikanske intensjoner i Nord-Asia", sa han til Epoch Times. "På lang sikt er dette bra og en sunn trend."
Selv om man vanskelig kan sammenligne Taiwan og Afghanistan, har den afghanske katastrofen vært en "gylden mulighet" for Beijing. Det har svekket USA’s evne til å presse Kina, ifølge Cheng.
Effekten vil for eksempel sees i den globale konkurransen om forsyningskjeder. Den vil også vise seg i USAs forsøk på å fjerne industrielle leverandører fra Kina.
Jeg tenker at en av de store katastrofene fra Afghanistan er at Kina kommer til å presse forretningsforbindelsene sine" til å ikke stole på USA, men i stedet øke sine kommersielle bånd med Beijing."
«Kineserne har nylig spilt på dette aspektet for å sikre forsyningskjedene. De har presset multinasjonale selskaper og utenlandske myndigheter til å ikke følge USA’s råd om å gjøre seg uavhengige av Kina», understreket han.
"Den afghanske fiaskoen handler ikke om et militært nederlag for Amerika i Afghanistan," sa Cheng. Han understreket at det handler om "disse politisk-økonomiske elementene" som kommer til å påvirke andre land.
Dette kommer til å svekke USAs evne til å presse Beijing. Og omvendt vil det styrke KKPs evne til å presse selskaper og land, sa Cheng.
Trenden er tydelig ved den siste ekspansjonen til den kinesiske telegiganten Huawei. Selskapet vokser i nye markeder. Dette skjer etter at de ble sparket ut fra vestlige land på grunn av en boikott som ble ledet av USA», sa han.
Eva Fu og Frank Fang bidro til denne rapporten.
