Beijing forbød import av australsk kull i oktober 2020 i et forsøk på det som sees på som enda en form for gjengjeldelse etter Canberras tidligere oppfordring av en uavhengig etterforskning av opprinnelsen til COVID-19.
Sanksjonene førte til bekymringer i Australia om økonomiske tap, men nylige data som ble frigitt av Glencore, landets største kull-produsent, viser at Beijings forbud slo feil fordi Australias kull-eksport fant markeder andre steder.
Glencore eksporterte 15,5 millioner tonn kull i løpet av tredje kvartal i år, en årlig økning på 15 prosent, ifølge selskapets kvartal-rapport.
Som en av verdens ledende gruve-giganter, har Glencore totalt 17 kull-gruver i New South Wales og i Queensland. Kulleksport brukt til oppvarming overskred ikke bare 2020’s kvartal-volum på 13,5 millioner tonn, men nådde også det høyeste nivået siden fjerde kvartal i 2019.
Glencore eksporterte også 2,5 tonn kokskull i tredje kvartal, som er 32 prosent høyere enn samme periode i fjor, ifølge data fra Argus som er et uavhengig prisvurderings-kontor i London.
Etterforskning av koronaviruset
I april i fjor ba den australske utenriksministeren Marise Payne og statsministeren Scott Morrison Verdens helseorganisasjon, WHO, om å starte en uavhengig etterforskning av opprinnelsen til Det kinesiske kommunistparti-viruset (KKP-viruset), også kjent som det nye koronaviruset.
Dette opprørte Beijing og Cheng Jingye, den daværende kinesiske ambassadøren i Australia, sterkt. Han oppfordret Canberra til å droppe det "politisk motiverte" forslaget og truet med økonomiske konsekvenser.
Ikke lenge etter gjorde Beijing en rekke grep.
Den 12. mai 2021 forbød det kinesiske regimet import av storfekjøtt fra fire av Australias storfekjøttprodusenter. Den 18. mai innførte de 80 prosent anti-dumping og utjevningstoll på australsk byggkorn. Den 5. juni advarte regimet innbyggerne sine mot å reise til Australia og den 9. juni advarte de studentene sine å unngå Australia når de vurderte å studere utenlands.
Men til tross for KKP’s økonomiske tiltak, svarte Morrison ved å si: "Jeg kommer aldri til å selge våre verdier."
Konsekvenser av Kinas sanksjoner
Australia er verdens andre største eksportør av kull til oppvarming, nest etter India. I oktober i fjor eksporterte Australia 2,5 millioner tonn kull til Kina. Siden desember i fjor har Australias kull-eksport til Kina vært lik null på grunn av Beijings økonomiske sanksjoner, noe som har fått Australias kulleverandører til å se til andre land.
I følge Hellenic Shipping News Worldwide fant australierne nye kjøpere innenfor de globale eksport-markedene, som Brazil og India. Etter en kort nedgang gikk derfor den australske kulleksporten tilbake til normalen i begynnelsen av 2021.
Australia fikk dessuten også en store fordel av økte, globale kull-priser i slutten av 2021.
"Gruve-eksport er grunnlaget for Australias økonomiske velstand", sa Tania Constable som er administrerende direktør i Minerals Council i Australia, i en uttalelse datert 5. oktober 2021.
"Når gruvedriften er sterk, vinner alle australiere", sa hun.
I følge Glencore ga kullgruene i august 2021 9.860 arbeidsplasser i Australia. 4.670 underleverandører har bidratt med 56.330 arbeidsplasser. I alt er selskapets direkte og indirekte bidrag til sammen 13 milliarder AUD (omtrent 74 milliarder NOK) målt i økonomiske verdier.
Ironisk nok led Kina av en energikrise i slutten av september 2021. Ifølge en rapport fra Reuter bestemte kinesiske ledere seg da for å godkjenne import av 2,79 millioner tonn australsk kull i oktober.
Slik ble Australia Kinas fjerde største kilde til importert kokskull, kun ett år etter Kinas straffesanksjoner.
