Australia opphever kontroversiell avtale med Kina

Tilbakeslag for Det kinesiske kommunistpartiet

Australias utenriksminister Marise Payne fotografert i parlamentet i Canberra den 22. mars 2021. Payne opphevet nylig delstaten Victorias avtale med Kinas regime. Foto: Sam Mooy/Getty Images

Australias utenriksminister har opphevet en avtale med Kina som er en del av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) enorme infrastrukturprosjekt "Ett belte, én vei" (BRI) også kalt "Nye Silkeveien". Beslutningen har forverret det diplomatiske forholdet mellom landene.

Den 21. april opphevet utenriksminister Marise Payne offisielt delstaten Victorias avtale med Beijing ettersom den ikke ansees å fremme Australias nasjonale interesser. Payne utnyttet en fullmakt som trådte i kraft i desember 2020. Over 1.000 avtaler med andre land er gjennomgått. Victorias avtale med Kina er én av bare fire avtaler som hittil er blitt opphevet.

Avtalen med Kina var en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2018. Delstaten Victoria forpliktet seg til å arbeide med infrastrukturprosjekter innen BRI. Den ble undertegnet av Victorias daværende statsminister Daniel Andrews og KKP’s nasjonale utviklings- og reformkommisjon. Kommentatorer har sagt at Australias andre avtaler med Kina, slik som vennskapsby-avtaler, Konfucius-institutt og akademiske partnerskap også kan bli gransket og eventuelt opphevet i henhold til den nye loven.

Reaksjonen fra KKP lot ikke vente på seg. Den kinesiske ambassaden i Canberra kritiserte beslutningen og kalte det "urimelig og provoserende". Wang Wenbin som er talsperson for Kinas utenriksdepartement, oppfordret Australia til å endre beslutningen og sa at Beijing ellers ville "ta sterke grep".

Det kinesiske utenriksdepartementets talsperson, Wang Wenbin, under en pressekonferanse. Foto Greg Baker/AFP via Getty Images

 

Payne har likevel forsvart sin beslutning. På nyhetskanalen ABC ble hun fortalt av programlederen at hun var naiv hvis hun ikke trodde at Beijing ikke ville hevne seg med tanke på de toll- og importbarrierer som det kinesiske regimet satte på australske varer i fjor, et resultat av en forverret diplomatisk situasjon mellom landene.

Payne svarte likevel at man ikke umiddelbart skulle vente seg hevntiltak fra Kina, ettersom avgjørelsen som ligger bak opphevingen, ikke retter seg mot noe særskilt land.

«Jeg mener at Australia handler i vår egen, nasjonale interesse. Vi er svært forsiktige og svært nøyaktige i vår tilnærming», sa hun.

Australias forsvarsminister Peter Dutton slår tilbake mot Beijings angrep og sier at Australia ikke kommer til å gi fra seg sin suverenitet bare for å tilfredsstille Beijing.

«Vi står opp for den vi er. Vi har svært viktige, diplomatiske relasjoner med mange land, inkludert Kina, men vi kommer ikke til å la oss påvirke av Det kinesiske kommunistpartiets prinsipper», sa han til Nine News.

Dutton rettet seg også mot det kinesiske regimet for oppbyggingen av militærbaser i Sør-Kinahavet og for sine nettangrep mot Australia.

«Slik handler ikke en venn. Vi har en viktig handelsrelasjon, men Kina og andre må forstå at Australia ikke vi la seg trampe på.»

På hjemmefronten har flere politikere ønsket avgjørelsen velkommen. Bill Shorten som tidligere var leder for det australske partiet Labor som støttet avtalen da den ble underskrevet, sier at han har endret oppfatning, og at han i dag ikke ville skrevet under avtalen hvis han hadde vært i regjeringen. Australia har blitt mer og mer avhengig av Kina, i følge Shorten.

«Vi har andre land som vi handler med, ikke bare Kina», sa han til Nine News.

Labors nåværende leder, Anthony Albanese, sa allerede i august 2020 at KKP under det nåværende regimet hevder seg mer og mer og at de "helt tydelig" legger seg opp i Australias nasjonale saker.

«Vi har sett flere eksempler på det ved universitetet, for eksempel», sa han.

Det Kinesiske kommunistpartiets leder, Xi Jinping, taler på en pressekonferanse ved et BRI-forum på China National Convention Center i Beijing 27 april 2019. Foto: Wang Zhao - Pool/Getty Images

 

USA’s daværende utenriksminister Mike Pompeo uttrykte i mai 2020 bekymring for at Australia skulle havne i et gjeldsforhold til KKP som den sistnevnte ville utnytte på samme måte som de har gjort i andre land. Fenomenet har blitt nevnt som "gjeldsdiplomati" og handler om at Kina gir lån til land som det er umulig å betale tilbake og som i stedet blir omgjort til for eksempel eiendeler. Et eksempel er Sri Lanka som gir bort havnen i Hambantota til Beijing i 99 år. Dette er en måte «å tilbakebetale» gjelden på 1,4 milliarder dollar.

Pompeo sa i fjor at USA kommer til å distansere seg fra Australia hvis BRI-partnerskapet innebærer en risiko for den såkalte "Five Eyes"-alliansen. Dette er et samarbeid der Australia, Canada, New Zeland, Storbritannia og USA deler etterretningsinformasjon med hverandre.

«Vi vil ikke ta noen risikoer når det gjelder vår telekom-infrastruktur eller noen elementer av nasjonal sikkerhet med våre Five Eys-partnere. Vi vil beskytte og bevare sikkerheten til disse institusjonene», sa Pompeo.

Mens Australia synes å innta en tydeligere posisjon mot KKP, er situasjonen den motsatte i New Zealand som snarere nærmer seg Kina. New Zealand var den første vestlige nasjonen som i 2017 signerte en intensjonsavtale med KKP om å inngå i BRI.

Nylig har landets utenriksminister Nanaia Mahiuta gitt uttalelser som kan oppfattes som KKP-vennlige. Mahuta motsatte seg nylig ideen om at Five Eyes skal begynne å samarbeide om menneskerettigheter.

I en pressekonferanse den 22. april sa Mahuta at Five Eyes ikke nødvendigvis alltid er der New Zealand først kommer til å vende seg når det gjelder alle spørsmål. Hun la til at New Zealand trenger å "opprettholde og respektere" Kinas "særskilte skikker, tradisjoner og vurderinger". Dette oppfattes av mange som et signal at New Zealand gir etter for Kinas press.

Michael Shoebridge ved tankesmien Australian Strategic Policy Institute mener at dette innebærer at New Zealand befinner seg på kollisjonskurs med sine allierte i vest.

«New Zealand vil merke at deres politiske rammeverk kolliderer med egne verdier og interesser, selv om målet er å beskytte handelen med Kina», sa han.

«Å i stillhet forsikre sine partnere innen Five Eyes at alt er bra, samtidig som man sier det samme til Beijing, er ikke holdbart hvis ikke Kina radikalt endrer sitt fokus under Xi.

Australias oppnevning av BRI-avtalen med Kina har fått støtte fra begge sider av amerikansk politikk. Både en republikansk senator og Biden-administrasjonen har ønsket avgjørelsen velkommen.

Ned Price som er talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, sier at USA støtter Australia.

«Vi fortsetter å stå sammen med Australias folk som må stå imot Folkerepublikken Kinas forsøk på å presse dem», sa Price på en pressekonferanse den 22. april.

Den republikanske senatoren Rick Scott fra Florida har også gitt oppmerksomhet til Australias handlinger.

«Kommunist-Kinas BRI-initiativ har et oppdrag. De ønsker å øke kontrollen over andre land og fremme forsøk på å dominere verden», sier han i en uttalelse.

Den republikanske senatoren Rick Scott i Florida. Foto: Erin Scott/Pool/AFP via Getty Images

 

«Jeg bifaller australsk regjerings beslutning om å stå mot kommunist-Kina og nekte å delta i generalsekretær Xis store plan. Jeg håper at alle land i verden som har gått med på å gjennomføre prosjekt sammen med Beijing, vil se Kommunistpartiets snikende, geopolitiske strategi for hva det er og følge Australias eksempel.»

Ad i artikkel – AdSense
AD