Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Når vi lytter til de ulike verkene i Vivaldis fiolinkonserter, "De fire årstidene", fornemmer vi en gjentakende, underliggende kraftkilde. Enten vi hører en langsom eller en rask sats eller om musikken går i dur eller moll, brenner det en flamme som skinner i bakgrunnen av musikken. De fire årstidene består i:</h3>
Våren (La primavera) i E-dur, Sommeren (L'estate) i G-moll, Høsten (L'autunno) i F-dur og Vinteren (L'inverno) i F-moll.
Noen ganger er denne flammen svak og stille, som et lys i et vindu sett fra vinterkulden. Noen ganger er den mildt varmende som en vårbris og andre ganger er den  brennende het som i lidenskapens ild. Denne flammen er Vivaldis utømmelige livsopplevelse, som han i alle de fire fiolinkonsertene ikke bare deler med oss, men han bringer den til oss og vekker oss dermed opp av søvnen.
Alle suitene i Vivaldis "Årstidene" inviterer oss til å vekke det beste i vårt indre til live igjen. I "Vårens" første sats som gir en festfølelse i åpningssekvensen, inviteres vi til å gjenoppleve den rike gleden i vårens tilbakekomst.
Med en bemerkelsesverdig naturlighet setter Vivaldi alle nyanser av denne gleden i bevegelse i oss gjennom vekslingen mellom jordnær dans, eterisk, svevende fuglesang og vårbekkens milde sus.
Men hvordan skaper Vivaldi egentlig denne henførende vakre og rike musikken? Hva er hemmeligheten med det musikalske håndtverket hans? Det er vanskelig å gi et eksakt svar, men vi kan prøve oss på noen delsvar.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/fullmane-103144158-8212321-103158546-6714524-1130x664.webp" alt="Mange tror at månens periodiske forandring har en effekt på menneskene. Foto: Hermann Schmider" />
&nbsp;
<h3>Din egenart er ikke din svakhet. Den milde styrken til høysensitive menneske</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5760582-GettyImages-1257317320-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Foto: Westend61/Getty Images" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
En betydelig del av storheten i Vivaldis "Årstidene" ligger i at den musikalske retorikken er så perfekt proporsjonert at vi ikke fornemmer den som retorikk, men som en direkte tiltale.
Dette fenomenet henger igjen sammen med de ofte forbløffende enkle virkemidlene Vivaldi bruker. De melodiske motivene hans er korte, men de er gjennomgående så kraftfulle at man føler at de ønsker å vende tilbake. Det gjør de en rekke ganger, og vi gleder oss over det.
Kontrastene i musikken er like enkle. Vivaldi veksler ofte mellom oppadgående og nedadgående bevegelser som gjentas skrittvis i såkalte sekvenser.
Det er akkurat i kombinasjonen av enkle motiver og sekvenser vi finner kjernen i det mesterlige i Vivaldis musikalske mesterverk. Vivaldi fornemmer nemlig i "Årstidene" alltid akkurat det øyeblikket da et melodisk motiv har nådd sitt fulle potensial. Da veksler han sømløst over til en annen musikalsk bevegelse som perfekt kompletterer den foregående.
Vår opplevelse og forståelse av Vivaldis mesterverk gir oss et viktig innspill til hvordan andre komponister i ulike tonale epoker skal bedømmes. Som regel kan en komponists evne til å bli fremragende bedømmes ut fra hans evne til å forstå hvordan og hvor langt hans egne musikalske ideer kan og bør utvikles.
Magnus Løwendahl. Musikk-kritiker
<a href="mailto:magnus.lowendahl@epochtimes.se">magnus.lowendahl@epochtimes.se</a>

Musikk

Når vi lytter til de ulike verkene i Vivaldis fiolinkonserter, "De fire årstidene", fornemmer vi en gjentakende, underliggende kraftkilde. Enten vi hører en langsom eller en rask sats eller om musikken går i dur eller moll, brenner det en flamme som skinner i bakgrunnen av musikken. De fire årstidene består i:
Våren (La primavera) i E-dur, Sommeren (L'estate) i G-moll, Høsten (L'autunno) i

Komponisten Vivaldis udødelige glede over våren

<h3>Donald Trump har innledet sin andre presidentperiode i høyt tempo på flere viktige områder. Fred i Ukraina, investeringer i USA og effektivisering av det offentlige byråkratiet er noen av dem. Taktikken har allerede begynt å gi resultater.</h3>
Donald Trumps trusler og beslutninger om å innføre importtoll på ulike markeder og enkeltland har blitt kraftig kritisert av politiske motstandere og frihandelsforkjempere. Kritikerne hevder blant annet at tiltakene vil føre til økt inflasjon og større arbeidsledighet i USA. De har imidlertid sjelden kommentert en annen side av saken, nemlig ambisjonen om å trekke store industrier tilbake til USA.
Koblingen mellom høye tollavgifter og gjenindustrialisering av USA har vært et gjennomgående tema under Donald Trumps presidentvalgkamp i november i fjor. Budskapet har siden vært et gjentakende tema i en lang rekke pressekonferanser og kommentarer fra den nyvalgte presidenten.
<blockquote>Ærlig talt. Dette er en stedfortredende krig mellom atommaktene USA og Russland. Dette må ta slutt.</blockquote>
Høy importtoll-satser brukes på flere måter av Donald Trump for å å få ulike aktører til å endre handlemåte i en retning som er mer gunstig for USA. I flere tilfeller har han pekt på det store handelsunderskuddet USA har med ulike deler av verdensmarkedet og enkelte land og behovet for å endre nedgangen i USAs utenrikshandel som har skjedd de siste tiårene.
Underskuddet i USAs handel med varer og tjenester med resten av verden, har økt over lang tid og var på det svimlende beløpet på 773,4 milliarder dollar i 2023, ifølge data fra <a href="https://usafacts.org/" target="_blank" rel="noopener">usafacts.org</a>. Siden midten av 1970-tallet har det samlede underskuddet i USAs utenrikshandel resultert i at de har bygget opp en svært stor statsgjeld, som i januar 2025 økte til 35,8 billioner dollar.
Denne situasjonen er kjernen i Donald Trumps harde satsning på å snu handelsunderskuddet til et overskudd slik at utenlandsgjelden kan begynne å minke. Spørsmålet har likevel blitt forbigått i relativ stillhet i bruset av informasjon fra de daglige pressekonferansene i Det hvite hus når president-dekreter undertegnes og presenteres i et omfang som savner sidestykke i moderne tid. En viktig faktor i dette er å flytte produksjonen tilbake til USA fra andre land.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/shutterstock2590583359kopiera-205724449-3461.jpg" alt="Att få stopp på kriget i Ukraina är ett av USA:s presidents, Donald Trumps, viktigaste mål. Foto: Shutterstock" width="1360" height="765" /><figcaption class="wp-caption-text">Et av de viktigste målene til president Donald Trump er å få en slutt på krigen i Ukraina. Han har gjentatte ganger sagt at "drepingen må ta slutt". Foto Shutterstock.</figcaption></figure>
Spørsmålet om å få slutt på krigen i Ukraina har naturlig nok kommet til å overskygge mange av de andre tiltakene som den nye amerikanske administrasjonen har iverksatt. Signalene fra Trump-administrasjonen har vært preget av Donald Trumps faste holdning til hvor viktig det er å komme raskt frem til en fredsavtale og få slutt på drepingen i Ukraina.
<figure style="width: 1252px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/epochimages-2432372457-xl-21112288-1937.jpg" alt="" width="1252" height="830" /><figcaption class="wp-caption-text">22 millioner dollar som har gått med til gratis bosted for illegale innvandrere, er stanset. Foto: John Fredricks</figcaption></figure>
Kontroversen rundt avtalen om utvinning av sjeldne jordarter og opprettelsen av et fond som skal bidra til å gjenoppbygge Ukraina og tilbakebetale den hjelpen USA ga Ukraina under krigen, har satt mange følelser i sving. Ukrainas president, Volodomyr Zelenskij, reiste til USA med det uttalte mål å undertegne avtalen, men møtet med Trump ble annerledes. Til slutt måtte Zelenskyj forlate Det hvite hus under helt andre omstendigheter enn planlagt.
I løpet av noen få dager vedtok USA tiltak om å sette den militære støtten til Ukraina på pause. Donald Trump erklærte at han var villig til å ta opp tråden igjen hvis Ukrainas president "viste at han var villig til å skape fred". Noen dager senere skrev Zelenskyj et brev til Donald Trump og erklærte at han var villig til å komme tilbake til Washington og skrive under avtalen om mineralutvinningen og for å snakke om fredsplanen som Trump-administrasjonen hadde diskutert med Russland. I brevet uttrykte han også Ukrainas takknemlighet for USAs støtte under krigen med Russland.
Verdens største engelskspråklige dagsavis, Times of India, oppsummerte den 6. mars et intervju med Donald Trump i Det ovale rommet i Det hvite hus: "Trump kritiserte Natos handlemåte og håndtering av den europeiske sikkerheten  og mente at alliansen har vært ineffektiv og kostbar for USA. Han uttrykte også sterk skepsis i spørsmålet om Ukraina-krisen og stilte spørsmål ved legitimiteten i narrativet rundt Russland. Kommentaren avspeiler den pågående spenningen når det gjelder USAs utenrikspolitikk og globale allianser".
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/epochimages-3374715504-2122271-8207.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Marco Rubio, USAs utenriksminister. Foto: Madalina Vasiliu</figcaption></figure>
Dette er i tråd med utenriksminister Marco Rubios kommentar i et intervju med Fox News den 6. mars: "Ærlig talt, dette er en stedfortredende krig mellom atommaktene USA og Russland. Dette må det bli en slutt på". Denne erkjennelsen fra USAs side kan ses på som en mulig forløsende faktor som kan slå hull på den fastlåste situasjonen der flere internasjonale observatører mener at vi står på randen av en ødeleggende tredje verdenskrig hvis ikke knutene, som holder dette gående, løses opp.
EU og medlemslandene presser på for ytterligere sanksjoner mot Russland, samtidig som de presser på for å øke den militære støtten til Ukraina. Ifølge USA vil dette bare føre til ytterligere død og ødeleggelse. Signaler fra Det hvite hus peker i stedet på at USA forbereder seg på å lette på sanksjonene mot Russland og at de forsøker å gjenoppbygge normale, diplomatiske relasjoner. Dette var også et av hovedpunktene på dagsorden for det første møtet mellom USAs og Russlands utenriksministre i Riyad i Saudi- Arabia den 18. februar i år.
Møtet den 11. mars der utenriksminister Marco Rubio møtte en delegasjon fra Ukraina, handlet om den mineralutvinnings-avtalen som skulle vært undertegnet den 28. februar, men også om rammene for en fredsavtale og en avtale om våpenhvile. Donald Trump sa den 7. mars: "Jeg tror at det som vil skje, er at Ukraina vil inngå en avtale, for jeg tror ikke at vi har noe valg. Jeg tror også at Russland vil ønske å inngå en avtale. De har heller ikke noe valg."
<blockquote>Tiltak som har blitt vedtatt av Doge har ført til omfattende oppsigelser av ansatte i den føderale administrasjonen.</blockquote>
Det er med andre ord en åpning for at det kan inngås en avtale om våpenhvile relativt snart og at reelle fredsforhandlinger kan starte ganske raskt etterpå. Det er imidlertid ingen garanti for at dette vil skje; alt henger i en tynn tråd. Det første store gjennombruddet som kreves, er at alle parter kommer og går med på å sette seg ned og snakke sammen. Hvis det lykkes for amerikanerne å få til en slik start, vil mye være vunnet. Om det lykkes eller ikke, kan vi kunne bedømme ganske snart.
Elon Musk og Doge, den nye avdelingen for effektivisering av den føderale administrasjonen, har vært relativt mye i søkelyset, selv om det mest har vært i den interne diskusjonen i USA. De mange hårreisende sløseriene som har blitt avslørt, har vist seg å være betydelig mer omfattende enn hva de fleste har kunnet forestille seg. Tiltak som har blitt vedtatt av Doge har ført til omfattende oppsigelser av ansatte i den føderale administrasjonen, noe som Donald Trump ved flere anledninger har konstatert å være en innledning til det man under Trumps forrige mandatperiode kalte ”Drain the swamp”. Målet sies å være å minske og effektivisere det føderale byråkratiet, men fremfor alt avvikle alle unødvendige kostnader.
De spektakulære beskrivelsene av hvordan store pengesummer rulles ut i ulike prosjekter, som ikke kan knyttes til de respektive myndighetenes egentlige oppdrag eller målsetninger, har avløst hverandre i løpet av de få ukene regjeringens har arbeidet.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-menneskekroppen-kan-pavirkes-av-manen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/fullmane-103144158-8212321-103158546-6714524-1130x664.webp" 
 alt="Mange tror at månens periodiske forandring har en effekt på menneskene. Foto: Hermann Schmider" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/din-egenart-er-ikke-din-svakhet-den-milde-styrken-til-hoysensitive-menneske" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Din egenart er ikke din svakhet. Den milde styrken til høysensitive menneske</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5760582-GettyImages-1257317320-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: Westend61/Getty Images" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
I forbindelse med en pressekonferanse i uke ti sa Donald Trump at han regner med at USA innen kort tid vil ha statsbudsjettet i balanse, mye takket være det arbeidet som Doge har gjennomført.
<h3>Investeringer flytter til USA etter toll-trusler</h3>
Allerede etter knappe sju uker har forpliktelser om investeringer på cirka 1700 milliarder dollar som kan kobles til trusselen om høye, nye import.tariffer, kunnet registreres.
Donald Trump har gjentatte ganger sagt at høye tollavgifter har til hensikt å tiltrekke seg investeringer til USA. Taktikken begynner å gi resultater med mange store industrietableringer. Her er noen eksempler.
24. februar: Apple investerer 500 milliarder dollar i den nærmeste fireårsperioden i USA. Investeringene skal skje gjennom utvidelse i team og anlegg i Michigan, Texas, California, Arizona, Nevada, Iowa, Oregon, Nord-Carolina og Washington. Planene omfatter også en ny fabrikk i Texas, en dobling av U.S. Advanced Manufacturing Fund, som er et produksjonsakademi for avanserte produksjonsprosesser. Selskapet vil også investere i kunstig intelligens og silisiumteknologi.
Honda kunngjorde i slutten av måneden at de bygger en ny bilfabrikk i Indiana for å produsere sin nye versjon av bilmodellen Honda Civic for det amerikanske markedet. Fabrikken skulle opprinnelig bygges i Mexico, men planene ble endret, som følge av Trumps trussel om høye tollsatser på import til USA. Produksjonen forventes å starte i mai 2028 og vil omfatte rundt 210.000 biler per år.
3. mars: Det taiwanske selskapet TSMC investerer totalt 165 milliarder dollar i USA. Investeringen skal brukes til å bygge en av de største fabrikkene for produksjon av halvledere og integrerte kretser. Kunngjøringen om den store investeringen i USA kom etter at Donald Trump flagget for å innføre 100 prosent toll på halvledere fra blant annet Taiwan. TSMC er verdens største produsent av integrerte kretser, og investeringen skaper nye muligheter for USAs evne til å produsere avanserte produkter med kompleks elektronikk.
Investeringen som ble presentert på en separat pressekonferanse i Det hvite hus, vil bli gjennomført i løpet av de nærmeste årene i delstaten Arizona. Totalt regner man med at investeringen skal skape over 20.000 nye arbeidsplasser i USA.
Trump kunngjorde også en investering på "adskillige" milliarder dollar fra en møbelprodusent som har meddelt at de vil reetablere en større møbelproduksjon i Nord-Carolina som tidligere ble nedlagt.
Donald Trump mener at disse eksemplene bare er "toppen på isfjellet" og at man allerede det første året vil se investeringer på minst 1000 milliarder dollar mer enn i de siste årene, takket være trusselen om høye importtariffer.
Kontakt skribenten: olle.felten@epochtimes.se 
<h3>"Doge". Effektiviseringsdepartementet</h3>
Nedenfor vises noen eksempler på kostnader og tiltak som DOGE har funnet og stanset og som ble trukket fram av Donald Trump i talen til kongressen den 5. mars.
<ul>
<li>22 millioner dollar til gratis boliger for illegale emigranter i New York.</li>
<li>45 millioner dollar for DEI-stipendier i Burma.</li>
<li>40 millioner dollar for å øke sosial og økonomisk inkludering av "fastboende migranter". Her kommenterte Trump med å si: "Ingen vet hva dette er".</li>
<li>32 millioner dollar for en venstreorientert propaganda-operasjon i Moldova.</li>
<li>10 millioner dollar for omskjæring av menn i Mosambik.</li>
<li>42 millioner dollar for sosiale atferdsmessige endringer i Uganda.</li>
<li>47 millioner dollar for å forbedre innlæringsutbytte i Asia.</li>
<li>101 millioner dollar for DEI-kontrakter ved utdanningsdepartementet.</li>
</ul>
Trump avsluttet talen med å konstatere at de har funnet og inndrevet hundrevis milliarder dollar i bedragerier.

Donald Trump har innledet sin andre presidentperiode i høyt tempo på flere viktige områder. Fred i Ukraina, investeringer i USA og effektivisering av det offentlige byråkratiet er noen av dem. Taktikken har allerede begynt å gi resultater.

Donald Trumps trusler og beslutninger om å innføre importtoll på ulike markeder og enkeltland har blitt kraftig kritisert av politiske motstandere og

USA: Mye kritikk i oppstarten, men det er to sider av denne saken

<h3>Taiwans president, Lai Ching-te, har nylig erklært at kommunist-Kina er en «utenlandsk fiendtlig makt». Gjeninnføringen hans av landets militære domstolssystem har vakt stor oppmerksomhet.</h3>
Observatører sier at Lais uttalelse om Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er nært knyttet til Trump-administrasjons strategi overfor regimet og den generelle internasjonale situasjonen.
Den 13. mars arrangerte Lai en pressekonferanse etter et møte på høyt nivå om nasjonal sikkerhet. Han <a href="https://english.president.gov.tw/News/6919">kunngjorde</a> 17 viktige strategier for å møte de nasjonale sikkerhetstruslene Taiwan nå står overfor fra KKP.
Han sa at møtet ble arrangert som et svar på KKPs infiltrasjon og andre taktikker som tar sikte på å annektere Taiwan. Han oppfordret alle taiwanske borgere til å delta aktivt i arbeidet med å beskytte demokrati og frihet, til å øke forståelsen av KKPs «enhetsfronttaktikk» for å utvide sin innflytelse og til å avvise enhver aktivitet som undergraver nasjonale interesser.
<h3>Samarbeidet USA-Taiwan</h3>
Sheng Xue, en kanadisk forfatter og visepresident i Federation for a Democratic China, sa at Lais uttalelse er nært knyttet til den internasjonale situasjonen, spesielt Trump-administrasjonens politikk overfor Kina.
Etter at president Donald Trump tiltrådte, har konfrontasjonene mellom de to landene eskalert, blant annet ved at utenriksdepartementet skiller mellom KKP og det kinesiske folket og ved at USA forsøker å holde KKP ansvarlig for å dekke over pandemien. Det er forutsigbart at USA vil presse på for strengere sanksjoner mot KKP, sier Sheng til Epoch Times.
Utenriksministrene i G7-landene signaliserte den 14. mars <a href="https://www.theepochtimes.com/china/g7-signals-hard-line-on-china-drops-one-china-reference-for-taiwan-5826048">en hard linje</a> overfor KKP da de bekreftet at de motsatte seg ethvert ensidig forsøk på å endre Taiwans status ved hjelp av tvang.
Alle disse grepene vil helt sikkert gi Lai sterkere politisk støtte. Uttalelsen hans var en refleksjon av den generelle internasjonale situasjonen, sa hun.
Yuan Hongbing, en tidligere jusprofessor ved Beijing universitet i Australia, sa seg enig.
USA har nå anerkjent KKPs ekspansjon av kommunistisk totalitarisme som sin hovedfiende. De arbeider for å flytte sitt nasjonale fokus fra Europa til Asia og Stillehavsområdet, sier Yuan til Epoch Times.
«Taiwan, som USAs allierte, må selvfølgelig slutte seg til Trumps politikk for i fellesskap å bremse KKPs tyranniske ekspansjonsambisjoner og motvirke de militære ambisjoner om å invadere Taiwan», sa han.
Siden Taiwans demokratisering er dette første gang en president har erklært at kommunist-Kina er en fiendtlig, fremmed makt på den selvstyrte øya.
Yuan sa at Lais klare posisjonering mot KKP viser Taiwans faste vilje til å opprettholde sin nasjonale suverenitet, beskytte sin livsstil basert på frihet og demokrati og sikre at det taiwanske folket kan bestemme over sin egen skjebne og fremtid.
<h3>KKPs militære trusler</h3>
Lais tale kom like før 20-årsjubileet for KKPs vedtak av «loven mot løsrivelse».
Den 14. mars, dagen etter talen, arrangerte KKP-myndighetene et møte for å markere lovens årsdag. Song Tao, leder for KKPs kontor for Taiwan-saker, sa at loven tillater «bruk av ikke-fredelige midler for å forhindre Taiwans uavhengighet». Dette kan ses på som en streng advarsel til Taiwan.
Taiwans råd for fastlandsanliggender <a href="https://www.taipeitimes.com/News/front/archives/2025/03/15/2003833457?utm_source=chatgpt.com">svarte </a> loven ikke har noen makt over det taiwanske folket eller over suvereniteten til Republikken Kina (ROC), Taiwans offisielle navn.
Beijings handlinger fører bare til å støte Taiwan fra seg, øke de gjensidige stridighetene og hindre diplomatiet over stredet, sier Taiwans minister for fastlandsanliggender, Chiu Chui-cheng.
Ifølge Taiwans forsvarsdepartement, opererer KKPs militærfly og marinefartøyer kontinuerlig rundt Taiwan-stredet.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-menneskekroppen-kan-pavirkes-av-manen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/fullmane-103144158-8212321-103158546-6714524-1130x664.webp" 
 alt="Mange tror at månens periodiske forandring har en effekt på menneskene. Foto: Hermann Schmider" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/din-egenart-er-ikke-din-svakhet-den-milde-styrken-til-hoysensitive-menneske" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Din egenart er ikke din svakhet. Den milde styrken til høysensitive menneske</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5760582-GettyImages-1257317320-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: Westend61/Getty Images" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F03%2F14%2Fid5825936-GettyImages-2186725937KO-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Guards raise Taiwan's national flag on the Democracy Boulevard at the Chiang Kai-shek Memorial Hall in Taipei on Nov. 29, 2024. (I-Hwa Cheng/AFP via Getty Images)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Vakter heiser Taiwans nasjonalflagg på Democracy Boulevard ved Chiang Kai-shek Memorial Hall i Taipei den 29. november 2024. Foto: I-Hwa Cheng/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<h3>Forstyrrer lovgivingen. Skifter fokus</h3>
Yuan <a href="https://www.theepochtimes.com/china/insiders-say-xi-believes-he-can-secure-deal-with-trump-on-taiwan-china-observer-5799225">har tidligere avslørt</a> at KKPs leder, Xi Jinping, tror han kan sikre en avtale med Trump om Taiwan.
Xis betrodde medarbeider, Song Tao, la vekt på tre viktige punkter i en arbeidsplan for 2025 fra kontoret for Taiwan-saker. De inkluderte å fortsette å støtte og oppmuntre anti-amerikanske synspunkter i Taiwan og ytterligere styrke innflytelsen til «Den blå-hvite koalisjonen» (en koalisjon mellom de to største opposisjonspartiene i Taiwan, Kuomintang og Taiwan People's Party) i Taiwans lovgivende organ for å forsøke å påvirke USA og Japan på Taiwan, ifølge Yuans kilder i Kina.
Xis administrasjon har som mål å svekke Taiwans konstitusjonelle system innenfra gjennom stedfortredere i et forsøk på å svekke Lai-administrasjonen, sa Yuan til Epoch Times i intervjuet den 14. mars.
Han sa at KKP har som mål å «ødelegge Taiwans forsvarsevne og undergrave forholdet mellom Taiwan og USA» gjennom opposisjonens forslag til kutt i <a href="https://www.theepochtimes.com/china/taiwans-premier-warns-that-opposition-proposed-budget-cuts-will-hurt-national-security-5795359" target="_blank" rel="noopener">statsbudsjettet</a>.
«Den storstilte underskriftskampanjen som nå er satt i gang av taiwansk offentlighet, viser gjennom resultatene av den første fasen av kampanjen at den offentlige opinionen i Taiwan er i endring», sier han.
Sivile grupper i Taiwan har nylig lansert en omfattende demonstrasjon rettet mot opposisjonspartiet, Kuomintang.
Sheng Xue sa at demonstrasjonene i Taiwan ikke bør forlenges fordi det vil flytte fokus bort fra Lai-administrasjonens virksomhet og at KKP forsøker å fremprovosere en intern konflikt i Taiwan.
Ved å ta opp saken offentlig kan Lai rette fokus mot KKPs handlinger, sier hun.
I talen den 13. mars nevnte Lai også at KKP har som mål å så splid i det taiwanske samfunnet slik at nasjonen blir opptatt av interne konflikter og overser eksterne trusler.

Siden Taiwans demokratisering er dette første gang en president har erklært kommunist-Kina som en fiendtlig fremmed makt på den selvstyrte øya.

Taiwans president, Lai Ching-te, har nylig erklært at kommunist-Kina er en «utenlandsk fiendtlig makt». Gjeninnføringen hans av landets militære domstolssystem har vakt stor oppmerksomhet.

Observatører sier at Lais uttalelse om Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er nært knyttet til Trump-administrasjons strategi overfor regimet og den generelle internasjonale situasjonen.

Den 13. ma

Taiwans president, Lai Ching-te, har nylig erklært at kommunist-Kina er en «utenlandsk fiendtlig makt»

<h3>Det er først nå at kunstneren, Fan Yiming, våger å male  det han vil. I Kina var han anerkjent for sin særegne stil og tekniske dyktighet. Etter to år i tvangsarbeidsleir greide han imidlertid ikke å male på ett år.</h3>
Gjennom de store vinduene faller lyset inn på gulv og vegger i atelieret. På et staffeli står det et stort maleri som Fan Yiming arbeider med. Motivet viser en kinesisk jente som holder opp hendene mot et vindu. Utenfor på gaten pågår en fredelig protest.
– En ung mann kaster informasjonsbrosjyrer opp i luften, like før han blir arrestert av politiet. Samtidig griper sivilkledde politibetjenter tak i bannere som rulles ut. Maleriet viser hvilken fare som truer de modige demonstrantene. Jentas øyne er fylt med maktesløshet og sorg, og det gode hjertet er forvirret. Hun ser ut til å spørre: "Hva er det som er galt med denne verden? Hvorfor blir fredelige og gode mennesker arrestert?" sier Fan Yiming.
<figure style="width: 468px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/mtet250312swedenyimingfanpprivat-19281929-3706.jpg" alt="" width="468" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Kunstverket "Verden trenger Zhen Shan Ren" skildrer hvordan en jente er vitne til politiets brutale inngripen i et fredelig arrangement i Kina. Foto: Fan Yiming</figcaption></figure>
Dette er hans første maleri som skildrer den pågående forfølgelsen av Falun Gong-utøvere i Kina. Tidligere har han for det meste viet seg til å male tibetanere i deres opprinnelige miljø.
– Jeg har alltid ønsket å male tibetanere og tibetansk kultur. På reisene mine har jeg opplevd deres ærlige blikk, godhjertede karakter og naturlige måte å være på. De tar lett på det materielle og har evnen til å ta lidelser med glede, samtidig som de ærer gudene og religionen sin. Lignende holdninger og atferd var i Kina før Det kinesiske kommunistpartiet ødela kulturen.
<blockquote>Politibetjenter som klarte å pågripe en utøver, fikk 5.000 yuan i bonus.</blockquote>
Fan Yiming vokste opp i en akademiker-familie i Fujian i sørøst i Kina. Han malte alltid. Talentet for å skape tredimensjonale tegninger ble oppdaget tidlig. Drømmen hans var å bli kunstner, men foreldrene håpet at han skulle skaffe seg et "ekte" yrke. Siden karakterene hans i teoretiske fag ikke var tilstrekkelige for akademiske studier, ble det bestemt at han i stedet skulle satse på kunsten. Han studerte først ved en yrkesfaglig videregående skole for å bli billedkunstlærer. Deretter studerte han ved Beijing Central Academy of Fine Arts.
– På den tiden var oljemaleriet sterkt påvirket av sovjetisk kunststil. Så lenge maleriene ikke var for politiske og kritiske mot Det kinesiske kommunistpartiet, var skolens lærere ganske tolerante, og jeg hadde frihet til å male det jeg ville. Det ble mye stilleben og mennesker i klassisk, realistisk stil.
I 1991 tok han eksamen i oljemaling og begynte å arbeide som profesjonell kunstner. Samtidig som han malte, var han kunstlærer for barn i helgene. I 1996 introduserte en venn den åndelige meditasjons-metoden, Faun Gong, for ham, men det var først ett år senere at han begynte å praktisere metoden.
– Jeg hadde problemer med hjertet, og helsevesenet kunne ikke si hva som var galt. Jeg ble nysgjerrig på Falun Gong og begynte å praktisere metoden. Den har røtter i eldgamle, kinesiske prinsipper for helse og selvforbedring og inneholder både qigongøvelser og veiledning i forhold til hvordan man kan forbedre seg selv som menneske, ifølge prinsippene Zhen Shan Ren (sannhet, medfølelse og toleranse). Jeg begynte å praktisere med et åpents sinn og uten noen forestillinger, og da jeg studerte boken "Zhuan Falun", fikk jeg svar på mange spørsmål jeg hadde grublet over. Litt etter litt forbedret helsen seg, og hjerteproblemene forsvant.
<figure style="width: 592px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/mtet250312swedenyimingfanpprivat3-193543763-5614.JPG" alt="" width="592" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">I maleriet "Udumbara-blomster" forenes eldgamle ritualer og legender. Foto: Fan Yiming</figcaption></figure>
Falun Gong er en del av den kinesiske kulturarven og begynte å spre seg i 1992. I løpet av noen få år ble metoden populær i befolkningen og fikk oppmerksomhet for de helsebringende effektene. Populariteten til Falun Gong ble likevel sett på som en trussel av Kommunistpartiet som forbød metoden i 1999.
– Vi hørte rykter om forbudet og opplevde press, samtidig som mange venner ble arrestert. Sammen med andre besluttet vi å gå til Den himmelske freds plass for å organisere et fredelig arrangement. Da vi kom dit, var det allerede mange mennesker der, men det tok ikke lang tid før det kom store busser som vi ble tvunget inn i.
Etter å ha reist en stund brøt en av bussene sammen, og alle måtte gå av. Dette ga ham en sjanse til å komme seg av og komme seg hjem.
I årene som fulgte var han mer forsiktig med utøvingen av Falun Gong. Han fokuserte på malingen. Verkene hans ble vist på nasjonale og internasjonale gruppeutstillinger, blant annet i London i 2004. Han ble etter hvert en av de mest kjente kunstnerne i Kina med spesialisering på tibetansk liv og kultur. Han ble en del av gruppen Together We Go som stilte ut på Nasjonalmuseet for kunst i Beijing.
I forbindelse med Olympiaden i2008 ble han igjen bortført sammen med mange andre Falun Gong-utøvere. Politibetjenter som lyktes i å pågripe en utøver, fikk 5000 yuan i bonus.
– En dag kom sivilkledde politibetjenter hjem til oss og forhørte meg om Falun Gong. De ville ransake huset for å finne bøker og materiale som bevis. Jeg ba om å få se en ransakingsordre, men det ga de blaffen i og truet i stedet med å snu opp ned på leiligheten hvis jeg ikke fortalte hvor bøkene var. Plutselig stormet syv personer inn. Konen min prøvde å forsvare oss ved å fortelle dem om Falun Gongs gode prinsipper og hvordan jeg ble kvitt hjerteproblemene minet.
Han og konen, Hua Li, ble arrestert, mens sønnen Eric, som da var syv år gammel, ble tatt hånd om av en slektning. Etter noen måneder ble Fan Yiming dømt til tvangsarbeid i to år, uten en rettslig prosess. Konen, som ikke var Falun Gong-utøver,  klarte imidlertid å betale en kausjon og ble løslatt etter noen uker.
– I arbeidsleiren ble jeg tvunget til å lage Disney-produkter og bruksanvisninger for blant annet Mercedes og Toyota i mange timer hver dag. I begynnelsen satt vi på harde plaststoler og fikk bare tillatelse til å sove fire til fem timer per natt. Vi ble nøye overvåket, og det fantes tydelige regler for alt. I hvert rom var det tre utøvere og to kameraer. Kriminelle ble brukt som vakter. Vi ble tvunget til å gå på en spesiell måte, nær veggen, og hver gang vi gikk gjennom en dør, måtte vi si "rapport", uansett om det var noen der eller ikke.
<figure style="width: 456px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/kulturettan20250206sesaltsjboopfanyimingsofiadrevemo-17-193326286-1938.jpg" alt="" width="456" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Kunstneren Fan Yiming i hjemmet rett utenfor Stockholm. Foto Sofia Drevemo</figcaption></figure>
Det pågikk en intens hjernevask. Falun Gong-utøverne ble hver dag tvunget til å se filmer og lese artikler og bøker som svertet Falun Gong. Alle måtte skrive under på tre uttalelser. Dette innebar at utøverne skulle vende seg fra praksisen, ta avstand fra Falun Gong og garantere at de ikke skulle begynne igjen.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-menneskekroppen-kan-pavirkes-av-manen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/fullmane-103144158-8212321-103158546-6714524-1130x664.webp" 
 alt="Mange tror at månens periodiske forandring har en effekt på menneskene. Foto: Hermann Schmider" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/din-egenart-er-ikke-din-svakhet-den-milde-styrken-til-hoysensitive-menneske" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Din egenart er ikke din svakhet. Den milde styrken til høysensitive menneske</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5760582-GettyImages-1257317320-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: Westend61/Getty Images" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Hvis vi ikke skrev under, ble vi plaget ekstra. Vi ble også presset til å avsløre navn og adresse til utøvere utenfor fengselet, og politiet kunne bruke tortur eller insolasjon for å få ut informasjon. Utøvere forsøkte på ulike måter å unngå å avsløre medutøverne sine, men det var vanskelig. Noen kontaktet en av de beste advokatene i Kina, men han våget ikke å ta på seg saken. Han sa at hvis utøveren hadde vært en morder, hadde han kunnet bruke loven. Han sa videre at forfølgelsen av Falun Gong-utøverne er lovstridig, og derfor kunne han ikke gjøre noe.
Etter at Fan Yiming kom ut av arbeidsleiren, hadde han problemer med å kommunisere med andre. Han måtte tenke seg lenge om før han våget å åpne munnen. Hver gang han så en dør, sa han automatisk "rapport" og unngikk å gå gjennom den.
– Etter et par måneder bestemte jeg meg for å reise til Tibet for å være i et mer menneskelig miljø. Fordi jeg bare hadde sett stygge ting i arbeidsleiren, ble jeg dratt mot sterke farger.
<blockquote>Under renessansen var teknikken ikke helt fullkommen, men den menneskelige ånd kom likevel til uttrykk.</blockquote>
Etter tiden i arbeidsleiren fikk han forbud mot å reise utenlands i fem år. Familien havnet til slutt i Sverige fordi sønnen ville dit og konen fikk arbeidstillatelse. I dag har han helt andre muligheter enn tidligere.
I Kina våget han ikke å male Falun Gong-utøvere. Da han i starten reiste utenlands, kunne han ikke male det han ville, fordi kinesere utenlands blir overvåket av regimet på ulike måter. De kan få problemer hvis de skal vende tilbake til hjemlandet. De fleste av maleriene hans er fremdeles i Kina, men han kan ikke dra og hente dem. Friheten i Sverige innebærer at han kan skape det han vil.
– Min drøm er å forene renessansens fineste bildekunst med samtiden og gjøre det enda bedre. Under renessansen var teknikken ikke helt perfekt, men likevel kom menneskers sjel til uttrykk og inspirerte menneskers tilknytning til gud. I dag blir teknikken mer og mer perfekt, men innholdet blir dårligere og mer og mer verdslig, og det ser ut til at det realistiske maleriet har havnet på en blindvei.
Han mener at mennesker som tror på gud, har en spesiell utstråling. Når han ser på dem, føler han en ærefrykt; han ser båndene deres til de høyere riker.
– Fordi jeg ikke kan se guder, maler jeg dem ikke, og for å avbilde dem, må jeg imitere eller male etter andres verk. Derfor venter jeg til den rette inspirasjonen dukker opp. Det er når jeg har en sterk drivkraft fra hjertet at jeg kan skape et maleri. Ellers blir det som en arbeidsoppgave, og det blir ikke bra.
For å finne inspirasjon mener Fan Yiming at det er viktig å jobbe med seg selv.
– Det første jeg ønsker å gjøre, er å opprette meg selv. Det er så mye som ikke er rett og opprett i den menneskelige verden. Jeg kan rette opp meg selv gjennom å studere eldre, rettskaffen kunst, og på den måten blir mitt kunstneriske blikk bedre.
Også utøvelsen av Falun Gong har bidratt til Fan Yimings arbeid.
– For meg innebærer kultivering å ta lett på begjær, følelser og meninger, å finne ro og harmoni i mitt indre og ikke bli påvirket av det ytre. Jeg tenker ikke mye på fremtiden, men har fokus på maleriet, på hvordan jeg kan bli et mer rettskaffent menneske og skape enda bedre kunst.

Kunst

Det er først nå at kunstneren, Fan Yiming, våger å male  det han vil. I Kina var han anerkjent for sin særegne stil og tekniske dyktighet. Etter to år i tvangsarbeidsleir greide han imidlertid ikke å male på ett år.

Gjennom de store vinduene faller lyset inn på gulv og vegger i atelieret. På et staffeli står det et stort maleri som Fan Yiming arbeider med. Motivet viser en kinesisk

Flyktning og anerkjent kunstner fra Kina fant friheten i Sverige

<h3>Opprørsgruppen M23 har fortsatt sin offensiv og har inntatt flere byer øst i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), deriblant Goma, som ble erobret den 27. januar i år. FN anslår at minst 2.900 mennesker har blitt drept og 500.000 er siden da drevet på flukt.</h3>
Da Aimable Gafurura hørte at opprørsgruppen M23 hadde ankommet Rumangabo, en by i Rutshuru-territoriet i øst, den 27. november 2022, pakket han raskt sammen noen av eiendelene sine og flyktet i sikkerhet.
I frykt for å møte militsen på hovedveiene reiste Gafurura gjennom Virunga nasjonalpark til Goma, en by med rundt to millioner innbyggere og den største øst i Kongo, før han flyktet til nabolandet Burundi.
<blockquote>Jeg tilbrakte to netter i jungelen før jeg kom til Goma.
- Aimable Gafurura, kongolesisk flyktning</blockquote>
FN anslår at den siste tidens fremstøt mot Goma har tvunget nesten 80.000 mennesker på flukt til nabolandene fra den eskalerende spente situasjonen og kampene i Øst-Kongo til nabolandene. De fleste av de som flyktet, risikerte livet ved å flykte langs farlige ruter, som Virunga nasjonalpark. De brukte eiendelene sine som redningsflåter for å svømme over Rusizi-elven som danner grensen mellom Burundi og DR Kongo.
Siden januar har 61.000 mennesker ankommet Burundi. Disse kongoleserne har sluttet seg til de 91.000 flyktningene og asylsøkerne som allerede befinner seg i Burundi, ifølge FNs flyktningorganisasjon, UNHCR.
Laurent Mugiraneza, en uavhengig politisk analytiker i Kongo, sier at det er stor risiko å flykte fra de eskalerende spenningene, og flere dør når de krysser grensen. BBC rapporterte i februar at mer enn 20 mennesker døde i elven, mens mange ble skilt fra familiene sine i det de flyktet.
– Noen døde på grunn av mangel på hjelp, sier Mugiraneza til Epoch Times.
<blockquote>Unge mennesker har blitt tvangsinternert. I Rutshuru, Masisi og Nyiragongo har unge mennesker blitt bortført for å kjempe sammen med M23.
- Laurent Mugiraneza, uavhengig politisk analytiker i Kongo</blockquote>
Frykten for å bli tvangsrekruttert til opprørsgruppen M23 er en økende bekymring blandt unge mennesker. Mugiraneza sier at dette allerede skjer i Øst-Kongo.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-menneskekroppen-kan-pavirkes-av-manen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/fullmane-103144158-8212321-103158546-6714524-1130x664.webp" 
 alt="Mange tror at månens periodiske forandring har en effekt på menneskene. Foto: Hermann Schmider" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/din-egenart-er-ikke-din-svakhet-den-milde-styrken-til-hoysensitive-menneske" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Din egenart er ikke din svakhet. Den milde styrken til høysensitive menneske</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5760582-GettyImages-1257317320-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: Westend61/Getty Images" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Unge mennesker har blitt tvangsinternert. I Rutshuru, Masisi og Nyiragongo har unge mennesker blitt bortført for å kjempe sammen med M23. I flyktningleirene ble unge mennesker rekruttert som arbeidskraft, [og] de endte opp i treningsleirer.
Etter at opprørsgruppen gjenoppsto, har det vært tilfeller av grusomheter begått av gruppen. En mann som av sikkerhetsgrunner ønsker å være anonym og som vi kaller «David», fortalte oss at opprørsgruppen den 13. desember 2022 krevde at de som bodde i visse landsbyer i Rutshuru-området i Nord-Kivu, måtte forlate området og flytte til andre steder. Masangu sa at han forlot Rutshuru-området for å bo i Goma, hovedstaden i Nord-Kivu-provinsen, som ennå ikke var okkupert av opprørerne.
– Dagen etter vandaliserte opprørerne huset mitt og plyndret alt, forteller han til Epoch Times. Og da Goma ble inntatt av opprørerne i januar, flyktet David til Burundi.
Det er vanskelig å forutsi utfallet av konflikten og hva både den kongolesiske regjeringen og opprørsgruppen M23 vil gjøre videre. Det er fordi  det internasjonale samfunnets mange oppfordringer til våpenhvile så langt ikke har ført til noen positive resultater.
<h3>M23</h3>
M23 (eller 23. mars-bevegelsen) som støttes av Rwanda, er en tutsi-ledet opprørsgruppe som ble dannet i 2012 av tidligere soldater fra National Congress for Defence of the People (CNDP), en politisk væpnet milits.
M23-opprørerne sier at målet deres er å beskytte og forsvare minoritetsgruppen, tutsi, i Den demokratiske republikken Kongo. Kort tid etter at M23 ble dannet, erobret de Goma, men ble nedkjempet av den kongolesiske hæren og FN-styrker i 2013.
Gruppen gikk med på å integrere seg i hæren i bytte mot løfter om at tutsiene skulle beskyttes. I november 2021 dukket likevel gruppen opp igjen og hevdet at løftene var blitt ignorert. Etter at gruppen dukket opp, har antallet mennesker på flukt økt.
En gruppe fra Den sørafrikanske samarbeidsorganisasjonen (SADC) var tidligere i DR Kongo for å støtte regjeringen i arbeidet med å gjenopprette freden i den ustabile østlige regionen. Mandatet deres ble imidlertid avsluttet, og troppene ble trukket tilbake etter at det brøt ut en konflikt mellom dem og M23 i Goma i januar.

Opprørsgruppen M23 har fortsatt sin offensiv og har inntatt flere byer øst i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), deriblant Goma, som ble erobret den 27. januar i år. FN anslår at minst 2.900 mennesker har blitt drept og 500.000 er siden da drevet på flukt.

Da Aimable Gafurura hørte at opprørsgruppen M23 hadde ankommet Rumangabo, en by i Rutshuru-territoriet i øst, den 27. nov

DR Kongo: Flyktninger fra Øst-Kongo tvinges inn i jungelen

<h3>USA økte sin andel av den globale våpenhandelen, mens europeiske land økte sin avhengighet av utenlandsk våpenimport mellom 2020 og 2024, ifølge den siste forskningen fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) som ble publisert 10. mars.</h3>
Ifølge <a href="https://www.sipri.org/sites/default/files/2025-03/fs_2503_at_2024_0.pdf">SIPRI-rapporten</a> økte den europeiske våpenimporten med 155 prosent i løpet av de fire årene mellom 2020 og 2024. Mye av dette skiftet begynte etter at russiske styrker marsjerte inn i Ukraina i februar 2022. Som svar på det russiske angrepet har Kiev økt sin våpenimport nesten 100 ganger, med en økning på 9627 prosent fra 2020 til 2024.
De europeiske medlemmene av NATO har de siste årene gjort en innsats for å <a href="https://www.theepochtimes.com/world/germany-france-face-differing-financial-futures-amid-planned-defense-spending-boosts-5820368">øke</a> sine militære utgifter og <a href="https://www.theepochtimes.com/world/shares-in-european-arms-companies-surge-on-turbocharged-military-spending-outlook-5819035">styrke</a> våpenprodusentene på kontinentet.
Men hvis Europa ønsker å redusere sin avhengighet av den amerikanske våpenindustrien, må de snu en trend som bare har favorisert amerikanske våpenprodusenter de siste fire årene.
I løpet av denne perioden har USA økt sin markedsandel av den globale våpeneksporten fra 35 prosent til 43 prosent.
Selv om Saudi-Arabia var den største enkeltmottakeren av amerikanske våpen, markerer denne siste fireårsperioden for første gang på to tiår at den største andelen av landets våpeneksport gikk til Europa. Totalt økte USAs våpensalg til Europa med 233 prosent mellom 2020 og 2024. Ukraina var den nest største mottakeren av amerikanske våpen i denne perioden.
«De europeiske NATO-landene har tatt skritt for å redusere sin avhengighet av våpenimport og for å styrke den europeiske våpenindustrien, men det transatlantiske våpenleveranseforholdet har dype røtter», sier seniorforsker Pieter Wezeman ved SIPRI i en uttalelse i forbindelse med tankesmiens siste funn.
«Importen fra USA har økt, og de europeiske NATO-statene har fortsatt nesten 500 kampfly og mange andre våpen i bestilling fra USA.» Frankrike er nummer to i verden når det gjelder våpeneksport, men markedsandelen er fortsatt bare en fjerdedel av USAs.
<h2>Russisk våpeneksport faller kraftig</h2>
Før Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022, var landet verdens nest største våpeneksportør.
Siden da har Russland mistet kunder innen våpensalg, og russiske våpenprodusenter har måttet bruke en stadig større del av sin produksjon på å forsyne Moskvas styrker.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/dokumentarfilm-sjokkerer-new-yorkere-setter-sokelys-pa-kinas-tvungne-organhosting" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Dokumentarfilm sjokkerer New Yorkere. Setter søkelys på Kinas tvungne organhøsting</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5757845-EpochImages-7782806354KO-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Panelvert Roman Balmakov (venstre), filmregissør Raymond Zhang og Wang Zhiyuan, direktør for Verdensorganisasjonen for etterforskning av forfølgelsen av Falun Gong, deltar i en paneldebatt etter en visningen av «State Organs» på Village East by Angelika i New York City den 9. november 2024. Foto: Samira Bouaou/The Epoch Times" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/7-fordeler-med-krydderblandingen-karri" target="_blank" rel="noopener">
<h3>7 fordeler med krydderblandingen karri</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/spices-541974_1920-1130x664.webp" 
 alt="Den indisk krydderblandingen, karri, blandes på forskjellige måter i ulike regioner i India." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Ifølge SIPRIs <a href="https://www.sipri.org/sites/default/files/2022-03/fs_2203_at_2021.pdf">analyse</a> av rullerende fireårstrender for våpensalg frem til 2021, det siste hele året før Russland gikk til massivt angrep på Ukraina, gjennomførte Russland større våpensalg til 45 mottakerland. De siste SIPRI-dataene viser imidlertid at Russland bare hadde 33 klientstater som foretok større våpenkjøp mellom 2020 og 2024.
«Krigen mot Ukraina har ytterligere akselerert fallet i Russlands våpeneksport fordi det er behov for flere våpen på slagmarken, fordi handelssanksjoner gjør det vanskeligere for Russland å produsere og selge våpen, og fordi USA og dets allierte presser stater til å la være og kjøpe russiske våpen», sier Wezeman.
Ifølge SIPRI var den russiske våpeneksporten nedadgående allerede før den nåværende fasen av kampene i Ukraina begynte i 2022. Den Stockholm-baserte forskeren fant at den russiske våpeneksporten i 2020 og 2021 «var mye mindre enn i noe annet år i de to foregående tiårene». India, Kina og Kasakhstan er henholdsvis Russlands første, andre og tredje største kunder, og de står nå for rundt to tredjedeler av den russiske våpeneksporten.
<h2>Beijing mer selvhjulpen</h2>
Den indo-stillehavsregionen har vært og er fortsatt et sterkt marked for våpensalg, med Asia og Oseania som den største importregionen. Men trenden er nedadgående.
Totalt sett falt andelen våpenoverføringer til stater i denne regionen fra 41 prosent mellom 2015 og 2019 til 33 prosent mellom 2020 og 2024. SIPRI fant at Kina har vært en pådriver for nedgangen i våpensalget til Indo-Stillehavsregionen. Det regjerende kinesiske kommunistpartiet har fått staten til å kutte sin våpenimport fra utlandet med 64 prosent siden 2015.
«Kina falt ut av topp 10-listen over våpenimportører for første gang siden 1990-94», heter det i pressemeldingen fra SIPRI. SIPRI vurderer det slik at Kinas våpenimport sannsynligvis vil fortsette å falle i takt med at landets innenlandske våpenproduksjon blir bedre.
I <a href="https://www.sipri.org/sites/default/files/2020-03/fs_2003_at_2019.pdf">perioden</a> 2015-2019 var Kina både den femte største importøren av utenlandske våpen og den femte største eksportøren av våpen. I den siste rullerende fireårsperioden fant SIPRI at Kina var den 16. største importøren av utenlandske våpen og den fjerde største eksportøren.
USA er fortsatt den største våpeneksportøren, men er også den niende største importøren i den siste fireårige rapporteringsperioden. Pakistan er en av de viktigste kundene for våpensalg fra Kina, og står for rundt 63 prosent av kommunist-Kinas våpenoverføringer til utlandet.
Kinas nest største og tredje største kunder for våpensalg var Serbia og Thailand, som sto for henholdsvis 6,8 prosent og 4,6 prosent av Kinas våpensalg til utlandet. SIPRI fant at USA sto for 37 prosent av det totale våpensalget i Asia og Oseania-regionen, mens Russland sto for 17 prosent av våpensalget og Kina for 14 prosent.
Mens Kinas økende innenlandske militærproduksjon reduserer landets avhengighet av utenlandsk våpenimport, har SIPRI vurdert det slik at mange andre nasjoner i Asia og Oseania lar seg styre av en økende kinesisk trussel mot regionen når det gjelder våpeninnkjøp.

Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) fant at USAs våpenoverføringer til Europa økte med 233 prosent fra 2020 til 2024.

USA økte sin andel av den globale våpenhandelen, mens europeiske land økte sin avhengighet av utenlandsk våpenimport mellom 2020 og 2024, ifølge den siste forskningen fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) som ble publisert 10. mars.

Ifølge SIPRI-rapporten økte den europeiske våpenimporten med 155 prosent i løpet av de fire årene mellom 2020 og 2024. Mye av dette

Analyse: Europa er fortsatt svært avhengig av amerikansk våpeneksport