USA økte sin andel av den globale våpenhandelen, mens europeiske land økte sin avhengighet av utenlandsk våpenimport mellom 2020 og 2024, ifølge den siste forskningen fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) som ble publisert 10. mars.

Ifølge SIPRI-rapporten økte den europeiske våpenimporten med 155 prosent i løpet av de fire årene mellom 2020 og 2024. Mye av dette skiftet begynte etter at russiske styrker marsjerte inn i Ukraina i februar 2022. Som svar på det russiske angrepet har Kiev økt sin våpenimport nesten 100 ganger, med en økning på 9627 prosent fra 2020 til 2024.

De europeiske medlemmene av NATO har de siste årene gjort en innsats for å øke sine militære utgifter og styrke våpenprodusentene på kontinentet.

Men hvis Europa ønsker å redusere sin avhengighet av den amerikanske våpenindustrien, må de snu en trend som bare har favorisert amerikanske våpenprodusenter de siste fire årene.

I løpet av denne perioden har USA økt sin markedsandel av den globale våpeneksporten fra 35 prosent til 43 prosent.

Selv om Saudi-Arabia var den største enkeltmottakeren av amerikanske våpen, markerer denne siste fireårsperioden for første gang på to tiår at den største andelen av landets våpeneksport gikk til Europa. Totalt økte USAs våpensalg til Europa med 233 prosent mellom 2020 og 2024. Ukraina var den nest største mottakeren av amerikanske våpen i denne perioden.

«De europeiske NATO-landene har tatt skritt for å redusere sin avhengighet av våpenimport og for å styrke den europeiske våpenindustrien, men det transatlantiske våpenleveranseforholdet har dype røtter», sier seniorforsker Pieter Wezeman ved SIPRI i en uttalelse i forbindelse med tankesmiens siste funn.

«Importen fra USA har økt, og de europeiske NATO-statene har fortsatt nesten 500 kampfly og mange andre våpen i bestilling fra USA.» Frankrike er nummer to i verden når det gjelder våpeneksport, men markedsandelen er fortsatt bare en fjerdedel av USAs.

Russisk våpeneksport faller kraftig

Før Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022, var landet verdens nest største våpeneksportør.

Siden da har Russland mistet kunder innen våpensalg, og russiske våpenprodusenter har måttet bruke en stadig større del av sin produksjon på å forsyne Moskvas styrker.

Les mer

Ifølge SIPRIs analyse av rullerende fireårstrender for våpensalg frem til 2021, det siste hele året før Russland gikk til massivt angrep på Ukraina, gjennomførte Russland større våpensalg til 45 mottakerland. De siste SIPRI-dataene viser imidlertid at Russland bare hadde 33 klientstater som foretok større våpenkjøp mellom 2020 og 2024.

«Krigen mot Ukraina har ytterligere akselerert fallet i Russlands våpeneksport fordi det er behov for flere våpen på slagmarken, fordi handelssanksjoner gjør det vanskeligere for Russland å produsere og selge våpen, og fordi USA og dets allierte presser stater til å la være og kjøpe russiske våpen», sier Wezeman.

Ifølge SIPRI var den russiske våpeneksporten nedadgående allerede før den nåværende fasen av kampene i Ukraina begynte i 2022. Den Stockholm-baserte forskeren fant at den russiske våpeneksporten i 2020 og 2021 «var mye mindre enn i noe annet år i de to foregående tiårene». India, Kina og Kasakhstan er henholdsvis Russlands første, andre og tredje største kunder, og de står nå for rundt to tredjedeler av den russiske våpeneksporten.

Beijing mer selvhjulpen

Den indo-stillehavsregionen har vært og er fortsatt et sterkt marked for våpensalg, med Asia og Oseania som den største importregionen. Men trenden er nedadgående.

Totalt sett falt andelen våpenoverføringer til stater i denne regionen fra 41 prosent mellom 2015 og 2019 til 33 prosent mellom 2020 og 2024. SIPRI fant at Kina har vært en pådriver for nedgangen i våpensalget til Indo-Stillehavsregionen. Det regjerende kinesiske kommunistpartiet har fått staten til å kutte sin våpenimport fra utlandet med 64 prosent siden 2015.

«Kina falt ut av topp 10-listen over våpenimportører for første gang siden 1990-94», heter det i pressemeldingen fra SIPRI. SIPRI vurderer det slik at Kinas våpenimport sannsynligvis vil fortsette å falle i takt med at landets innenlandske våpenproduksjon blir bedre.

I perioden 2015-2019 var Kina både den femte største importøren av utenlandske våpen og den femte største eksportøren av våpen. I den siste rullerende fireårsperioden fant SIPRI at Kina var den 16. største importøren av utenlandske våpen og den fjerde største eksportøren.

USA er fortsatt den største våpeneksportøren, men er også den niende største importøren i den siste fireårige rapporteringsperioden. Pakistan er en av de viktigste kundene for våpensalg fra Kina, og står for rundt 63 prosent av kommunist-Kinas våpenoverføringer til utlandet.

Kinas nest største og tredje største kunder for våpensalg var Serbia og Thailand, som sto for henholdsvis 6,8 prosent og 4,6 prosent av Kinas våpensalg til utlandet. SIPRI fant at USA sto for 37 prosent av det totale våpensalget i Asia og Oseania-regionen, mens Russland sto for 17 prosent av våpensalget og Kina for 14 prosent.

Mens Kinas økende innenlandske militærproduksjon reduserer landets avhengighet av utenlandsk våpenimport, har SIPRI vurdert det slik at mange andre nasjoner i Asia og Oseania lar seg styre av en økende kinesisk trussel mot regionen når det gjelder våpeninnkjøp.