Arkeologer har funnet fire eller fem unike sølvarmbånd i Årdal i Rogaland. Funnene er muligens fra 900-tallet.
– Dette er definitivt det største jeg har opplevd i min karriere, sier Volker Demuth, arkeolog og prosjektleder ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, i en uttalelse til Stavanger Aftenblad.
Det er tidligere funnet flere gravhauger på gården, men at det skulle være sølvskatter der, visste ikke bonden, Tårn Sigve Schmidt.
Det var de to feltarkeologene Mari Krogstad Samuelsen og Ola Tengesdal Lygre som først oppdaget skatten. Nå holder konservator, Hege Ingjerd Hollund, på med å grave fram sølvringene på laboratoriet ved Arkeologisk museum i Stavanger. Hun er foreløpig usikker på om det er fire eller fem arminger. Det vil nærmere utgravninger av jordmassen hun har foran seg, vise seg.
– Utgravningene viser at det har ligget en stor og mektig vikinggård her, bestående av flere hus for både mennesker og dyr. Vi har funnet rester av klebersteinsgryter, spiker, knivblader og slipesteiner til å slipe redskaper. Her hadde de full kontroll over innseilingen til det som i dag er Årdal, sier Demuth til Aftenbladet.
Sølvskatten lå nedgravd under gulvet til det som var et lite hus som trolig tilhørte slavene på vikinggården. Som følge av funnet vil utgravingen nå bli utvidet.
– Dette er et unikt funn, for det er svært sjelden man finner gjenstander som dette nøyaktig der de ble plassert. Vanligvis blir slike verdifulle gjenstander funnet på pløyd mark, der gjenstanden er fjernet fra sin opprinnelige kontekst. Fordi sølvskatten ikke har blitt flyttet, kan den gi oss helt ny innsikt i livet og samfunnet i vikingtiden, sier Demuth videre til Aftenbladet.
Utgravningen viser at gården ble brent ned under en urolig periode i vikingtiden. Ifølge arkeologene, er gården og sølvfunnet trolig fra 900-tallet. Vikingtiden i Norge varte mellom 800 og 1050.
– Hvis menneskene som bodde på denne gården måtte flykte fra et angrep, ville det være naturlig å gjemme verdisakene sine før de flyktet til fjells og kanskje på et sted der man ikke ville tro at en skatt var gjemt, sier Demuth til Aftenbladet.
Vi vet at det på denne tiden ikke var sølvgruver i Norge. Derfor har sølvet som vikingene brukte, kommet fra utlandet. Det kan være i form av en handel, gave eller kanskje som bytte fra vikingtokt, ifølge arkeologene.
