Wi-Fi på skolene, et eksperiment med neste generasjon - del 2

Kommersielle, trådløse systemer utsetter barn for høye strålingsnivåer

Barn bruker elektroniske enheter i undervisningen i et miljø som er mettet med skadelig stråling fra kommersielle trådløse nettverk.
26. september 2021
AD

Dette er del 2 av 2. Les del 1 her.

Internett har sluppet fri menneskelig kunnskap. Når det handler om å få tilgang til dette havet av informasjon, har vi to alternativer: via ledning eller trådløst (Wi-Fi). De fleste skolene bruker den trådløse revolusjonen. Det trådløse nettet har imidlertid en stygg slagside.

Syk på skoler

Dafna Tachover arbeidet tidligere innenfor telekommunikasjon, men er nå advokat og forsvarer mennesker som har blitt skadet av trådløs stråling. Målet hennes i Israels høyeste domstol førte til de første begrensningene for Wi-Fi i skoler over hele verden. Tachover fremla bevis på at 200 barn på seks skoler hadde blitt syke av Wi-Fi.

De vanligste symptomene er hodepine, økt lyd-følsomhet, neseblod, konsentrasjons- og hukommelsesvansker, kvalme, utmattelse og hyperaktivitet.

Tachover sier at hun blir kontaktet hver uke i USA av flere foreldre med barn som har blitt syke av skolens trådløse system. Hun sier de vanligste symptomene er hodeverk, økt følsomhet, neseblod, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, kvalme, tretthet og hyperaktivitet.

"Dessverre er disse skadene virkelige og ingen hypotese, men eksisterer i en epidemisk skala", sier Tachover.

Akutt eller kronisk sykdom som kommer av trådløs stråling, kalles el-overfølsomhet. Det er den samme sykdommen den amerikanske marinen kalte "mikrobølgesyndromet". De samme symptomene oppstod hos soldater som arbeidet over lange intervaller med radarsystemet. Sykdommen er oppkalt etter mikrobølgefrekvenser som driver trådløs teknikk. De som rammes av el-overfølsomhet, kan ikke oppholde seg i felt med sterk, trådløs stråling uten å få smertefulle og noen ganger svekkende symptomer.

Tachover arbeidet med en 13 år gammel jente fra Oregon. Skolepulten hennes stod direkte under klasserommets Wi-Fi-ruter. Da hun utviklet el-overfølsomhet, flyttet foreldrene henne til en privat Waldorf-skole fordi det er en av få skoler som ikke bruker Wi-Fi.

I noen tilfeller tvinges foreldre til å arrangere hjemmeskole for barna sine fordi de ikke har tilgang til skoler uten Wi-Fi. I andre tilfeller tvinges imidlertid syke barn til å gå på skolen.

Tachover forteller om en mor med to sønner som utviklet mikrobølgesyndromet. Moren krevde at skolen trakk inn kabel i klasserommet og tilbød seg å betale for det, men skolen nektet. Resultatet ble at barna bare kan være på skolen noen timer i uken.

"Når de er i omgivelser med Wi-Fi, får de hodepine, konsentrasjonsproblemer, hudutslett og blir hyperaktive", sier Tachover.

Risiko for lærere

Mikrobølgesyndromet kan også ramme lærere som arbeider i et miljø med trådløs stråling. Laurie Brown som er lærer i Los Angeles skoledistrikt (Los Angeles Unified School District LAUSD), sier at hun ikke visste at trådløs stråling kan skade helsen, ikke før skolen hun jobbet på installerte et Wi-Fi-system i april 2015. I dag sier hun at det er umulig å ignorere skaden hun får av denne teknologien.

«Vi hadde Wi-Fi tidligere, men dette oppgraderte systemet har to aksesspunkter i hvert klasserom, pluss totalt 190 aksesspunkter i skolen, inkludert ekstra boostere for å forhindre tap i oppkoblingen. Alt dette er for å teste «Common Core» og 2000-tallets undervisning», sier Brown.

Da Common Core ble testet, brukte alle Browns elever en trådløs, bærbar pc for å ha tilgang til det nye systemet. Etter bare to timer i det nye høyteknologiske miljøet, begynte Brown å kjenne flere symptomer, som irritasjon og en brennende følelse i huden, pustevansker og økende hjertefrekvens. Anklene begynte å klø og neseborene begynte å hovne opp.

Symptomene ble verre, og Brown klarte knapt være der ut dagen. Før det nye Wi-Fi-systemet kom, var Brown sjelden syk og hadde oppspart nesten 800 timer som hun kunne bruke som sykedager. Etter at det nye utstyret ble installert, har hun vært mye syk. Ved slutten av året var Brown borte minst to dager i uken.

«Det begynte å føles grusomt. Jeg måtte gå hjem fra skolen, og det føltes ikke bra. Jeg pleide ikke få hodepine før, men så fikk jeg all denne merkelige hodepinen», sier hun.

Brown kjenner til minst ti lærere og ansatte som har klaget over symptomer som man har sporet til skolens Wi-Fi. To gikk av med pensjon. En fra en annen skole sa opp jobben og minst tre (inklusivt Brown) krevde skoleområdet LAUSD for erstatning for arbeidsrelatert skade. Først fikk alle avslag.

Nå er Brown sykemeldt, men hun ønsker å få sitt gamle liv tilbake. Hvis noen bruker en mobiltelefon i nærheten av henne, kan Browns inflammatoriske symptomer, sammen med andre symptomer som gjør henne svakere, raskt komme tilbake.

«Det er overveldende, og det er trist fordi det bryter ned hele livsgleden og livsstilen. Jeg er en imøtekommende person, enkel å ha med å gjøre. Jeg var ikke krevende. Det er slitsomt å føle at det er jeg som er årsaken til andres problemer», sier hun.

I skoler som kan være imøtekommende, kan saker og ting endre seg. Gjennom å påberope seg amerikansk lov mot å diskriminere mennesker for deres handicap, har noen fått skoler fjernet Wi-Fi-ruterne fra klasserom der mennesker som lider av mikrobølgesyndrom, oppholder seg. De har også tatt bort ruterne fra de nærliggende klasserommene hvis det påvirket dem.

Sheila Reavill, som er lærer, fikk mikrobølgesyndromet og overbeviste sin skole at de måtte trekke kabler og koble de bærbare pc-ene via en adapter. Det fins ikke noen Wi-Fi eller noen Bluetooth i Reavills klasse, og elever som har mobiltelefon, slår dem av når de er i rommet.

Hun sier at hun ikke bare kjenner seg bedre, men at også elevene hennes er roligere og kan fokusere bedre, sier Tachover.

Eksperter så faren ved skolenes oppgradering av Wi-Fi allerede før de ble installert. Herbert skrev i 2013 et brev med advarsel mot dette til LAUSD. I brevet siterte han de tusentalls artikler fra flere tiår tilbake der de dokumenterte den negative påvirkningen på helsen og på nervesystemet på grunn av elektromagnetiske frekvenser og stråling i radiofrekvens-området (EMR/RFR).

"EMF/RFR fra Wi-Fi og mobiltårn kan forstyrre læringsevnen og hukommelsen og kan også påvirke immunforsvaret og stoffskiftet. Det vil gjøre innlæringen for visse barn vanskelig, særlig for de som allerede har problemer", skriver Herbert.

Brevet gikk viralt, men skolekretsen brydde seg lite om det.

«Vet dere hvem som reagerte? Brannvesenet. De hadde fått satt opp mobiltårn rett bak alle brannstasjonene. Og gjett? Alle brannmennene ble syke», sier Herbert.

Forsøker å forandre

Stadig flere blir klar over farene med trådløs stråling og Wi-Fi på skoler. For å møte problemet, forsøker lærere, fagforbund, foreldreorganisasjoner og medisinske grupper å iverksette mottiltak.

En løsning man ofte foreslår, er å bruke kabel i stedet. Det vil gjøre at elever får en mer pålitelig internettforbindelse med høy hastighet, men uten mikrobølgestråling. Kostnaden vil bare bli litt større enn et trådløst system.

Å installere et system med kabler vil sikkert utgjøre en større kostnad der og da, men på sikt vil skolene spare millioner, samtidig som man tar vare på elevens helse. Tachover sier at de færreste skoler har helseforsikring som er relatert til trådløs stråling. De fleste forsikringsselskapene har lært leksen fra tobakk og asbest og har reservert seg når det gjelder trådløst nettverk.

Det kan bli en del endringer gjennom nye lover. I Massachusetts ble syv lovforslag fremmet mot trådløs teknologi i en håndfull skoler.

Deb Mayer driver “Parents Across America” (PAA). Hun forteller at hennes organisasjon har kommet med tre lovforslag som handler om barns økte eksponering for trådløs stråling.

«Vi er ikke imot teknologi. Vi er bare imot en teknologi som ikke er trygg og er uansvarlig i bruk», sier Mayer.

I ett av forslagene kan foreldrene velge et alternativ for sitt barn. Elevene skal også ha større mulighet til å bevege seg fysisk rundt i løpet av deler av dagen.

Det andre forslaget fokuserer på en bedre, generell forståelse av biologisk påvirkning fra trådløs stråling. Det kreves at offentlige og private skoler deler ut informasjon om den potensielle risikoen ved bruk av trådløse nettverk til ansatte, elever og foreldre eller andre foresatte. Det kreves også at statens helsemyndigheter deltar i vitenskapelig, granskende studier om effekten av mikrobølgestråling i skoler og i lignende miljøer. Studiene skal finansieres av uavhengige. Spesielt viktig er de vitenskapelige studiene som undersøker eksponering fra trådløs nettverksteknologi. Forslaget omfatter også at helsemyndighetene utarbeider retningslinjer basert på gjennomgang av disse studiene.

Dypt inne i mobilhåndbøkene finnes tips for hvordan man kan bruke enheten på en mer sikker måte. Lovforslaget sier at disse tipsene skal være lettere tilgjengelige med tydelige markeringer av advarsler.

Det lovforslaget som Mayer tror har størst sjanse til å gå igjennom, handler om noe som produsentene av trådløs teknologi allerede gjør, men det må gjøres tydeligere. Dypt inne i mobilhåndbøkene finnes tips for hvordan man kan bruke enheten på en mer sikker måte. Lovforslaget sier at disse tipsene skal være lettere tilgjengelige med tydelige markeringer av advarsler slik at forbrukerne kan ta sikkerheten mer alvorlig.

Den egentlig største utfordringen er å få skoler, lovgivere og allmenheten til å håndtere dette med den tyngden den fortjener.

«Å få folk til å tro at det vi sier er sant, er en vanskelig oppgave. De ønsker ikke å tro at det finnes en ulempe ved deres digitale enheter. De ønsker virkelig ikke å tro at det er noe dårlig å gi digitale enheter til sine barn», sier Mayer.

Herbert tar for seg en annen grunn til at mennesker kan føle motstand med å se dette problemet. Han mener at all denne trådløse strålingen kan påvirke vår vurdering.

«Vår vurderingsevne blir egentlig avstengt når hjernens funksjon har endret seg på en eller annen måte. Man kan gå glipp av ting, som god dømmekraft eller være uorganisert på en måte man ikke innser før man har kommet ut av det. Kanskje kommer man aldri ut av det. Det er bare noe å tenke på mens vi forsøker å se nærmere på vår økte eksponering for elektromagnetiske bølger», sier Herbert.

Følg Conan på Twitter: @ConanMilner

Ad i artikkel – AdSense
AD