Wi-Fi på skolene, et eksperiment med neste generasjon - del 1

Kommersielle, trådløse systemer utsetter barn for høye strålingsnivåer

Barn bruker elektronisk hjelpemiddel i et miljø i skoletiden som er mettet på stråling fra kommersielle Wi-Fi-nettverk. Foto: April Bryant/Pixabay
19. september 2021
AD

Dette er første del av en serie på to om helserisikoen med trådløse nettverk i skolen. Les del 2 her.

Internett har frigjort menneskelig kunnskap. Aldri tidligere har det vært så enkelt å lære seg så mye. Samtidig har det naturligvis også gitt oss en distraksjon og skapt grobunn for internett-troll og feilinformasjon. Skal internett berømmes for noe, må det være for hvordan utdanningen er blitt tilrettelagt.

Når det gjelder tilgang til havet av informasjon, har vi to valg: kabel eller Wi-fi. De fleste skoler benytter den revolusjonære, trådløse varianten. Det er lett å skjønne hvorfor. Sammenlignet med fast internett, er trådløst enklere, billigere og raskere for skoler å installere.

I dag har elevene byttet bort skrivebøker og lærebøker mot bærbare datamaskiner, mobiltelefoner, iPad og ulike "smart"-enheter koblet til en kraftfull, trådløs infrastruktur som gjør at de kan brukes praktisk talt over hele skolen.

Det trådløse nettet har imidlertid også store ulemper. Ifølge leger og forskere risikerer elever og lærere som oppholder seg på disse skolene, helsen.

Strålingsfare

Martin Pall som er professor emeritus i biokjemi og medisinvitenskap ved Washington State University, påviser i artikkelen “Wi-Fi is An Important Threat to Human Health" en alvorlig situasjon. Artikkelen ble publisert i juli 2019 i vitenskapsmagasinet Environmental Research.

«Å innføre Wi-Fi i skoler rundt om i landet kan veldig gjerne utgjøre en trussel mot barns helse og være en fare for lærere og de veldig følsomme fostrene lærere måtte bærer», skriver Pall.

Siden Wi-Fi finnes overalt i private hjem og i det offentlige rom, virker Palls alarmerende påstander å være vanskelig å fatte, selv om bevisene er overbevisende, nemlig 23 kontrollerte, vitenskapelige studier som viser en rekke negative konsekvenser av strålingseksponering av Wi-Fi. Videre finnes en rekke studier om skader fra Wi-Fi som ikke inngår i artikkelen.

Til tross for bevis på skadevirkninger, har trådløs stråling blitt hverdagen.

Til tross for bevis på skadevirkninger, har trådløs stråling blitt hverdagen. Studier fra flere tiår tilbake viser helseproblemer knyttet til eksponering.

Noen av de sterkeste bevisene kom i fjor i en sluttrapport til en 19 år lang studie som kostet 30 millioner dollar. Den ble finansiert av USA's Food and Drug Administration (USA's mat- og legemiddeltilsyn) og ble gjennomført av det nasjonale toksikologiprogrammet NTP, en føderal myndighet med ansvar for å teste toksiner.

Studien ble igangsatt for å finne svar på hvorvidt trådløs stråling er skadelig eller ikke. Den viste tydelige bevis på sammenhengen mellom kreft og DNA-skader i tilknytning til bruk av mobiltelefoner.

Konsentrert risiko

Situasjonen i skolene er spesielt urovekkende, sier eksperter, ettersom det er der man i dag finner den mest intense konsentrasjonen av trådløs stråling. Wi-Fi-systemene skolene har installert, er betydelig mer omfattende enn våre gjennomsnittlige Wi-Fi-systemer hjemme eller i kafeer. Disse kommersielle kvalitetssystemene anvender flere rutere eller "tilkoblingspunkter" i hele klasserommet, ofte i taket over hodene på elevene.

Når du legger til all stråling som sendes ut fra alle trådløse enheter som hver elev bruker, finner du at barna tilbringer opptil sju timer per dag i en tykk suppe av «elektro-smog».

Sammenlignet med voksne har barn et mindre og tynnere kranium som gjør at strålingen lettere trenger gjennom og når større deler av hjernen.

Ennå verre er det at de menneskene vi plasserer i dette konsentrerte feltet med trådløs stråling, er de mest sårbare. Sammenlignet med voksne er barn mindre og har et tynnere kranium som gjør at strålingen lettere trenger inn og når større deler av hjernen. Det er også problematisk at barns immun- og nervesystem fremdeles er under utvikling. Dessuten deler barns celler seg i raskere tempo, og dette øker risikoen for mutasjoner som kan føre til kreft.

Disse faktorene gjør, ifølge Pall, barn mer mottakelige for sykdomsprosesser som trådløs stråling konsekvent har vist seg å forårsake: Oksidativt stress (som fører til kreft og også ikke-kreftfremkallende tilstander og DNA-skader), sæd- og testikkelskader, nevro-psykiatriske skader, celledød, forandringer i det endokrine systemet og en overbelastning av kalsium.

Bevis på sykdom

Disse sykdomsprosessene er ikke bare teori. Epidemiologiske studier utført av Dr. Lennart Hardell, onkolog ved Örebro universitetssykehus, viser at barn som har vært utsatt for denne strålingen, har i større grad en fare for å utvikle kreft og å utvikle det raskere.

Andre leger og forskere sier at eksponering virkelig er en betydelig faktor i den økende andelen av andre barnesykdommer. Dr. Hugh Taylor, professor og leder for fødselshjelp, gynekologi og reproduktiv vitenskap ved Yale univesitet, har funnet at fosterets eksponering for trådløs stråling påvirker utviklingen av nervesystemet og adferd og kan føre til Attention Deficit and Hyperactivity Disorder (ADHD), en tilstand som har doblet seg de siste ti årene.

Dr Martha Herbert som er professor ved Harvard Medical School og barnenevrologi ved Massachusetts General Hospital, kommer med overbevisende argumenter for at økningen av autismespektrumforstyrrelser (ASF) også kan kobles til økt eksponering for trådløs stråling.

Herberts rapport på 60 sider fra 2012 gir ingen bevis av årsaken, men avslører flere likheter mellom symptomer som er kjent for å oppstå ved eksponering for trådløs stråling og biologiske manifestasjoner i autisme, slik som stress på cellenivå, vevskader, unormal proteinfelling og membranskader.

Om en slik hjerne sitter fast i en tåke av trådløs stråling, konfronteres den med en forstyrrende faktor som gjør det ennå vanskeligere for adferd og biologi å komme i balanse.

Herbert beskriver ikke autisme som en tilstand med en ødelagt hjerne, men som en hjerne som har vansker med å regulere seg selv. Hun tror at om en slik hjerne sitter fast i en tåke av trådløs stråling, konfronteres den med en forstyrrende faktor som gjør det ennå vanskeligere for adferd og biologi å komme i balanse.

Samtidig som hjernen hos autistiske barn kan være veldig sårbare for mikrobølgestråling, sier Herbet at alle hjerner, uten unntak, påvirkes.

«Jeg er virkelig urolig for menneskenes hjerne», sier Herbert.

«Det er ingen spøk å få dette inn i våre sensitive, gelekrystallinske strukturer i hodene våre, som gjør disse fantastiske tingene. De er ikke ment for et slikt eksponeringsnivå.»

Elektromagnetisk nevrologi

Herbert forklarer at hjernene våre bruker elektromagnetiske signaler for å kommunisere, akkurat som de trådløse enhetene. Etter hvert som måleinstrumentene har blitt mer følsomme, har forskere oppdaget at hver celle i kroppen faktisk bruker elektromagnetiske signaler.

Når vi nå lever i en trådløs verden der alle går rundt i et felt med elektromagnetisk stråling nesten hele tiden, mener Herbert at det finnes tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å hevde at denne påvirkningen kan være en viktig faktor i å bryte ned kroppens optimale, kjemisk-elektriske funksjon, og dette får hjernen og nervesystemet vårt ut av kurs.

Tidligere trodde man at årsaken til autisme utelukkende var en genetisk lidelse. I takt med at kunnskapen om tilstanden har økt, har forskere oppdaget et mer komplekst landskap der en rekke ulike miljøfaktorer har vist seg å ha en innvirkning på genene.

Herbert hevder at trådløs stråling kan skape flere forstyrrelser enn giftige kjemikaler på grunn av kroppens elektriske sammensetning.

Dette betyr at i stedet for å skylde på en enkelt faktor for denne raskt økende tilstanden, vil det sannsynligvis være mange faktorer. Det siste nye fra Centers for Disease Control (USA’s smitteverninstitutt) er at 1 av 40 barn har autisme, en økning fra 2015 da det var 1 av 166. Det har for eksempel lenge vært kjent at giftige kjemikalier påvirker fosterhjernens utvikling.

Herbert hevder imidlertid at trådløs stråling kan på grunn av kroppens elektriske sammensetning skape flere forstyrrelser enn giftige kjemikaler.

"Når man utsettes for et giftig stoff, kan det påvirke hjernen, men det må gå gjennom metabolske baner som kan påvirke de elektromagnetiske strålene for at dette skal skje. Når man har elektromagnetisk stråling, er dette en direkte påvirkning. Det er samme språk, så det kan skje mer umiddelbart.", sier Herbert.

Følg Conan på Twitter: @ConanMilner

Ad i artikkel – AdSense
AD