De fleste vindkraftanleggene i Sverige går med milliontap, en realitet som har vært gjeldende i mange år. Det viser en økonomisk analyse fra professor Christian Sandström og økonomen Christian Steinbeck, som mener at vindkraft kan være den neste store "grønne boblen".
Vindkraftutbyggingen har skjedd i rekordfart på grunn av regjeringens mål om at Sverige skal nå netto nullutslipp innen 2045. I dag leverer Sveriges rundt 5.200 vindturbiner omtrent 20 prosent av elektrisiteten som brukes i landet. Ifølge energimyndighetenes prognoser forventes vindkraften å øke jevnt de neste to årene.
Siden starten av vindkraftutbyggingen for nesten tjue år siden har den vært preget av milliontap, både for private og kommunale vindkraftselskaper. Mange mindre selskaper har gått konkurs. På kort tid har også andelen utenlandske eiere av svensk vindkraft nesten doblet seg.
Dette er så utbredt i Sverige nå og har pågått i tjue år. Vi må begynne å snakke om dette som en systemfeil når slikt skjer.
- Christian Sandström, assisterende professor ved Den internasjonale handelshøyskolen i Jönköping
Ifølge en fersk analyse av årsrapportene for alle vindparker som ble bygget i årene 2017-2021, har tapene vært omfattende og lønnsomheten svært dårlig.
Christian Sandström, assisterende professor ved Den internasjonale handelshøyskolen i Jönköping og en av personene bak rapporten, påpeker at vindkraft i stor grad er utviklet ved hjelp av statlige subsidier i form av el-sertifikater, gunstige banklån og EU-støtte i en tid med eksepsjonelt lav rente.
Han tror og frykter at vindkraft, akkurat som de tidligere mislykkede etanol- og biogass-satsingene og pågående prosjekter som Hybrit og det grønne stålet, kan vise seg å bli nok en såkalt "grønn boble".
En grønn boble defineres av Sandström som storskala-investeringer i grønn teknologi og grønn omstilling som ikke fører til noe av det man håpet på, men i stedet blir et virvar av teknologi som ikke fungerer, nedskrivninger, tap og i noen tilfeller konkurser. Til syvende og sist er det stort sett innbyggerne som indirekte må betale regningen.
– Dette er så utbredt i Sverige nå; det har pågått i tjue år. Vi må begynne å omtale det som en systemsvikt når slikt skjer, sier han.
Sandström har sammen med økonomen Christian Steinbeck gjennomgått årsrapportene for alle vindkraftverk bygget i årene 2017-2021. Analysene deres av nøkkeltallene for de ulike anleggene viser at lønnsomheten er svært lav. Samlet sett har egenkapitalavkastningen, som er et viktig mål på lønnsomhet, vært negativ hvert år. I 2017 lå den på minus 25 prosent, og i 2021 endte den på minus 15 prosent. Gjennomsnittlig tapsmargin i disse årene var på rundt ti prosent.
De mener at tall som dette er uholdbare og uten sidestykke; ingen bransjer kan håndtere så lav lønnsomhet på lang sikt.
Christian Sandström påpeker at til tross for den omfattende støtten i form av el-sertifikater og gunstige lån vindkraftselskapene har fått opp gjennom årene, har de fleste gått med milliontap, år etter år.
– Det denne analysen sier, er at det ikke spiller noen rolle hvor mye penger du pøser inn i dette, hvor mye støtte du gir eller hvor få kostnader selskapene må dekke selv, det er likevel ikke lønnsomt, sier han.
De enkelte vindkraftanleggene drives ofte som datterselskaper under et større selskap, ikke sjelden med utenlandske eiere. Et eksempel er Vasa Vind som eies av den nederlandske pensjonsforvalteren APG. Selskapet er en av Sveriges største utviklere og eiere av vindkraft.
Under Vasa Vind ligger blant annet vindkraftanleggene Åmliden, Ytterberg, Havsnäs i Västerbotten og Jämtland med totalt rundt 100 anlegg som har vært i drift i over ti år. Bortsett fra Havsnäs som ble solgt i 2022 til det sveitsiske selskapet Fu-Gen, eies anleggene av Vasa Vind.
Ved en gjennomgang av årsrapportene til disse selskapene kan Epoch Times konstatere at alle har lidd tap på flere millioner dollar de siste årene.
Epoch Times har kontaktet Vasa Vind for en kommentar, uten å få svar.
Det kunne fungert for vindkraft hvis den hadde vært en ubetydelig del av strømmarkedet slik at vind-variasjoner ikke påvirket prisene ... da kunne man periodevis ha tjent godt med penger. Men det gjør man ikke nå.
- Christian Sandström, assisterende professor ved Den internasjonale handelshøyskolen i Jönköping
Christian Sandström mener den dårlige lønnsomheten trolig skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Et aspekt er at vindkraft er intermitterende, det vil si at det bare produseres strøm når det blåser. At det også bygges stadig flere anlegg gjør det veldig vanskelig å tjene penger på dette, sier han og kommer med et eksempel.
– Tenk deg at du selger epler og at alle andre også selger de samme eplene. Du kan bare selge når du har høstet, men alle høster samtidig. Hvordan vil da prisbildet se ut? Jo, prisen blir veldig lav når du har epler å selge, og når du ikke har epler å selge, blir den veldig høy, men da har du ingen epler å selge, sier han og fortsetter:
– Det kunne fungert for vindkraft hvis den hadde vært en ubetydelig del av strømmarkedet, slik at vindvariasjoner ikke påvirket prisene. Da kunne dette fungert som modell, for da kunne man periodevis ha tjent mye penger. Men det gjør man ikke nå. Det er som om denne modellen er dømt til å mislykkes.
Fordi vindkraft også gis ulike former for støtte og tilskudd, resulterer det i at stadig flere vindkraftselskaper ønsker å etablere seg i markedet. Her mener Sandström at el-sertifikatene har spilt en avgjørende rolle.
El-sertifikat er en økonomisk støtte til produsenter av fornybar elektrisitet. Systemet har fungert i Sverige siden 2003 og gjelder for produksjonsanlegg satt i drift senest i 2021. Selskaper som produserer elektrisitet gjennom vindkraft får et el-sertifikat per megawatt-time, noe strømprodusentene som ikke har bærekraftig elektrisitetsklassifisering, må kjøpe. Dette betyr at de med tiden har bidratt med enorme summer til vindkraftselskapene.
Tanken er at el-sertifikatsystemet skal fases ut etter hvert som vindkraft bygges ut og det skal være helt avsluttet innen 2035. Fra å ha ligget på 218 kroner per megawattime i 2018, har det sunket til kun noen få kroner per megawattime i dag.
El-sertifikatene har imidlertid vært en betydelig inntektskilde for vindkraftselskapene og har derfor også bidratt til å tiltrekke seg mange investeringer i vindkraft.
Sandström konstaterer at hos de selskapene som er med i gjennomgangen, står el-sertifikatene for 15–25 prosent av inntektene i løpet av 2018–2020.
– Disse el-sertifikatene har økt omsetningen enormt, men til tross for dette er det store tap, sier han og slår fast at den gjennomsnittlige tapsmarginen på rundt ti prosent i løpet av disse årene faktisk har vært enda verre.
En annen medvirkende årsak er antall grønne lån gitt av banker og kredittinstitusjoner til blant annet vindkraftutvikling. Disse lånene gir gunstigere renter og vilkår og blir sett på som et verktøy for å finansiere og oppmuntre til bærekraftige prosjekter og redusere klimapåvirkningen.
Eksempelvis fungerer «Kommuninvest» som eies av 294 kommuner og regioner, som kommunesektorens største långiver og har i en årrekke gitt en rekke grønne lån til vindkraftinvesteringer.
Den svenske statlige etaten Riksgälden, utsteder også kredittgarantier til nyetablerte grønne næringsinvesteringer. Det betyr at ved en eventuell konkurs, eller dersom selskapet av ulike årsaker ikke kan betale tilbake lånet til banken, står den svenske staten for 80 prosent av tapet og banken for 20 prosent.
Åsa Elm, pressesekretær i Riksgjeldskontoret, sier til Epoch Times at vindkraft generelt oppfyller kriteriene for å få innvilget kredittgaranti, men at Riksgjeldskontoret også gjør vurderinger i hvert enkelt tilfelle om selskapet oppfyller de ulike kravene som stilles for å ta del i kredittgarantien.
Riksgjeldskontoret fikk oppdraget med kredittgarantier for grønne investeringer av forrige regjering sommeren 2021, og programmet løper til og med 2024. Ifølge Åsa Elm har den nye regjeringen snakket om et utvidet program for kjernekraft, men ingenting av dette er på plass for øyeblikket. Foreløpig er det ikke gitt kredittgarantier for nye vindkraftinstallasjoner. Om det er under utredning kan hun på det nåværende tidspunkt ikke uttale seg om. Garantien er gyldig i 15 år og lånet må utgjøre minst 500 millioner SEK.
De grønne lånene har ført til at vindkraftselskapene har tatt en stor andel av lånene. Gjennomgangen viser at eierne i gjennomsnitt kun investerte mellom 8 og 16 prosent av totalkapitalen, mens resten er lån.
Christian Sandström påpeker også at det er mye støtte å hente fra EU.
– Via sine ulike innovasjonsfond og European Investment Aid har EU opprettet store mengder billige lån eller såkalte grønne prosjektkreditter med unormalt lave renter og risiko, som deretter overføres til skattebetalerne i Europa, sier han.
– Alt dette har ført til et slags Klondike, et gullrush, og har lokket til seg et stort antall aktører. Men hvis det tiltrekker seg mange aktører fordi alle oppfatter det som attraktivt, så slutter det å være attraktivt.
Samtidig er det noen vindkraftselskaper som går med overskudd, eksempelvis OX2 og Eolus vind. Disse selskapene fungerer imidlertid som mellommenn og er ikke eiere av anleggene. Investeringene gjøres av andre selskaper, og vindkraftanleggene selges når de er på plass.
– De kan betraktes som en slags dyktige konsulenter på håndverket med å få ting på plass. Dette gjelder alt fra å ordne med tillatelser og godkjenninger i kommunen til å kjøpe inn riktige tjenester og så videre. Dette er selskaper som ikke tar noen egen risiko, sier Sandström.
OX2 er et svensk selskap grunnlagt i 2004 som jobber med fornybar energi både i Sverige og i utlandet. Selskapet har påtatt seg oppdrag, utbygging eller planlegging av over 80 vindparker og har hatt store overskudd over flere år. Når man ser på årsrapportene for noen av prosjektene de har igangsatt, ser ikke resultatene like gode ut. Flere av vindparkene går med store tap.
At vindparker går med tap de første årene, er nødvendigvis ikke så rart. Dette kan skyldes høye avskrivninger og andre mer regnskapstekniske årsaker, eller at eieren har signert PPA-kontrakter som har blitt ulønnsomme ...
- Edvard Lind, kommunikatør ved OX2
Ifølge Edvard Lind, kommunikatør i OX2, selger selskapet prosjektene sine allerede før de starter utbyggingen. Han mener vindkraft er en kostnadseffektiv og lønnsom energiform og at selskapet derfor opplever stor etterspørsel fra ulike internasjonale investorer.
Videre forteller han at flere av de større vindkraftanleggene de har prosjektert og som går med store tap i dag, ikke har vært i drift i mer enn et par år.
– At vindkraftanlegg går med tap de første årene trenger ikke være så unormalt. Dette kan skyldes høy avskrivningstakt og andre mer regnskapstekniske årsaker eller at eier har signert PPA-kontrakter som har blitt ulønnsomme med mer, sier han.
En gjennomgang viser at 95 prosent av vindkraftkapasiteten i perioden ble skapt av utenlandske investorer, inkludert den kinesiske staten. Andre selskaper er helt ukjente. Christian Sandström mener dette kan utgjøre en stor risiko.
– Det finnes ikke noe innsyn. Hvem er de? Disse selskapene finner vi i Sverige, og de har alltid et eller annet «Barna i Bakkebygrenda-aktig» navn som Solbergets Vind, Hästhagens vind eller Fiskvattnet. Det høres jo så idyllisk ut. Når man likevel skraper litt i overflaten, skjuler det seg kinesiske selskaper og selskaper i Luxembourg og Sveits, sier han og legger til:
– Ansvarskrav eksisterer ikke. Det er ingen å spørre. Det er helt anonymt. Og hva skjer hvis selskapet går konkurs. Hvem sitter med Svarte-Per? Er det grunneier som må ta kostnadene med å fjerne turbinene og rydde opp i terrenget, eller er det staten?
Han mener at dersom man fortsetter å oppmuntre til og bygger ut vindkraften på samme måte, er risikoen overhengende for at vi snart står foran en ny grønn boble, og derfor må dette stoppes nå.
– I stedet for å løpe mot stupet av ruin ved å utvide dette ytterligere, må man snu 180 grader og konstatere at vi befinner oss i et økonomisk og miljømessig totalhavari. Her må det opprettes en ulykkeskommisjon og iverksettes en snuoperasjon. Vi må snu perspektivet helt, det er 180 grader som gjelder, sier han.
Han påpeker også at de som til syvende og sist vil lide verst under alt dette, er befolkningen, det svenske folket, i form av ødelagt natur og miljø, fallende boligpriser, negative helseeffekter og uholdbare energipriser.
– Dette er en økonomisk nedsmelting, og man kan spørre seg hvem som skal ta regningen til slutt, sier han.
Epoch Times har kontaktet flere vindkraftselskaper uten å få svar på spørsmålene.
Granskningen vil bli publisert i sin helhet i relativt nær fremtid.
Kontakt journalisten: [email protected]
FAKTA
GRANSKNINGEN
– Det er over 5200 vindturbiner i Sverige i dag. I perioden 2016–2021 økte vindkraften fra 15 til 27 TWh og utgjorde nesten 20 prosent av strømproduksjonen.
– I granskningen er en analyse av årsrapportene for alle vindkraftanlegg bygget i årene 2017-2021.
– 1.045 av de 1.093 vindturbinene bygget i 2017-2020 inngår i granskningen. De som ikke er inkludert, er små og eid av bønder. 3–4 kommunale energiselskaper rapporterer ikke vindkraft separat og er derfor holdt utenfor.
– Samlet sett har egenkapitalavkastningen (avkastningen på eiernes investerte penger) vært negativ hvert år. I årene 2018–2019 var den minus 8 prosent, i 2017 var den minus 25 prosent og i 2020 og 2021 var den minus 11 prosent og deretter minus 15 prosent.
– I de selskapene som ble gransket, utgjorde el-sertifikater 15-25 prosent av inntektene i årene 2018-2020.
– Av installert kapasitet fra vindkraft i perioden ble 95 prosent skapt av utenlandske investorer.
