Viseadmiral Michael McAllister som er amerikansk kystvakts øverste sjef i Stillehavet, ga nylig uttrykk for at Kinas nye maritime rapporteringskrav er "av stor bekymring" og bryter med "internasjonale avtaler og normer."
"Hvis Kina faktisk velger å håndheve kravet, vil det danne grobunn for ustabilitet og potensielle konflikter", tilføyde Mc Allister. Han gav uttrykk for sin bekymring under en pressemelding den 3. september.
Utenlandske fartøy som kommer inn i det Beijing anser som sitt "territorialfarvann", vil bli pålagt å oppgi detaljerte informasjoner, som navn på skip, anrop-signal, siste og neste havneanløp og nåværende posisjon, til Kinas maritime sikkerhetsadministrasjon, ifølge byråets melding den 27. august. Rapporteringskravet trådte i kraft den 1. september.
Kravet vil gjelde fire ulike typer utenlandske fartøy: undervannsbåter, atomfartøy, skip med radioaktiv last og skip som transporterer bulkolje, kjemikalier, flytende gass og andre giftige og skadelige stoffer. Andre utenlandske skip som "kan sette Kinas trafikksikkerhet til sjøs i fare", vil også bli underlagt det samme kravet.
Rapporteringskravet var en del av Kinas nye lov om trafikksikkerhet til sjøs, som også trådte i kraft den 1. september. Loven ble endret i april av «gummistempel-lovgivere», Den nasjonale folkekongressen.
I henhold til den nye loven kan Beijing tvinge utenlandske fartøy som "truer sikkerheten til Folkerepublikken Kinas indre eller territorielle farvann" til å dra vekk derfra.
Som svar på Kinas nye sjøfarts-krav, sa McAllister at Den amerikanske kystvakten ville fortsette å samarbeide med partnere i regionen.
"Vi er i regionen delvis for å støtte viktige partnere som i økende grad bekymrer seg for Kinas aggressive og noen ganger tvangsmessige handlinger og ikke minst på grunn av våre partneres bekymring for mangel på evne eller kapasitet til å svare tilstrekkelig på disse handlingene", sa McAllister.
Kinas nye sjøfartsregler forventes å øke de regionale spenningene. Konflikter kan blusse opp i det omstridte Sør-Kinahavet, Øst-Kinahavet og Taiwanstredet; de tre farvannene som ofte besøkes av utenlandske, kommersielle og militære fartøyer.
Beijing som fastholder at Taiwan er en del av deres territorium, anser hele Taiwanstredet som sitt "indre hav" og anklager ofte fremmede land som seiler gjennom farvannet, for brudd på internasjonale lover.
Imidlertid har det kinesiske regimet tatt i bruk en aggressiv linje i forsøk på å holde sine krav i hevd i Sør-Kinahavet, til tross for at domstolen i Haag i 2016 vedtok at Beijings territorielle krav var uforenlige med FN’s havrettskonvensjon (UNCLOS).
Vietnam som er en av statene som står overfor en territoriell uoverensstemmelse med Beijing i Sør-Kinahavet, oppfordret Kina til å respektere UNCLOS i en uttalelse som svar på Kinas nye sjøfartslov.
Pentagon og det amerikanske utenriksdepartementet har uttrykt seg kritisk. Førstnevnte sa at Kinas nye lov vil utgjøre "en alvorlig trussel mot friheten til sjøs."
"USA vil fortsette å fly, seile og operere der internasjonale lover tillater det", sa Pentagons oberstløytnant Martin Meiners til Stars and Stripes, da han ble spurt om hvilke potensielle konsekvenser Kinas nye sjøfartslov vil få for den amerikanske marinens operasjoner i region.
USA's 7. flåte gjennomfører regelmessig frihetsbevarende operasjoner i Sør-Kinahavet og i Taiwan-stredet. Torpedobåten USS Kidd og et amerikansk kystvaktskip passerte nylig Taiwanstredet (den 27. august). Den amerikanske marinen uttalte at rutinemessig gjennomfart er et tegn på "USA's forpliktelse til et fritt og åpent Indo-Stillehav. "
Han hevder at Beijing vil bruke den nye sjøfartsloven til å "engasjere seg i gråsoneoperasjoner under terskelen for væpnet konflikt for å skremme naboer og ytterligere ødelegge rettssystemet til sjøs i Indo-Stillehavsregionen."
