I den kristne etikken er "de syv hellige dygdene", også kalt "de syv himmelske dygdene", de positive speil-egenskapene av "de syv dødssyndene". For å oppnå et fullbyrdet, åndelig liv og å være i harmoni med omverdenen, er det nødvendig å kultivere disse syv dygdene som er ydmykhet, generøsitet, kyskhet, medmenneskelighet, måtehold, tålmodighet og flid.
Les del 5 om medmenneskelighet .
Patientia er det latinske navnet på den hellige dygden tålmodighet som står i motsetning til den kristne etikkens dødssynd, vrede. Tålmodighet kan beskrives som evnen til å gjøre oppofring i øyeblikket, gå gjennom lidelse eller tåle dårlig behandling med det mål å vinne en større gevinst lengre framme, noe som kan være av materiell, intellektuell, åndelig, statusrelatert eller av annet slag.
Ingen praktiserer tålmodighet for tålmodighetens skyld. I alle aktiviteter som er til for menneskenes utvikling, er tålmodighet en forutsetning; jo mer tålmodighet, desto høyere nivå kan oppnås.
Ingen reise er for lang for den som stadig beveger seg fremover med målbevissthet.
Dagens kultur med umiddelbar belønning som følger med raskere internetthastighet, streaming av tv-serier, hurtigmat og stressfylte mediemeldinger har imidlertid hatt det samlede resultat at mange unge i dag mangler fokus eller disiplin til å bruke tiden sin til utviklingsarbeid. Det skingrende, kaotiske og verdslige overdøver gammelmodig prat om dygd og tilbakeholdenhet.
Tålmodighet går hånd i hånd med en persons visdom og øker derfor som regel med årene. Skjulte velsignelser opptrer noen ganger forkledd som lidelse, et uventet tap, skuffelser eller knuste forhåpninger. Det er lett å bli motløs når livet gir harde slag. Men for en person som klarer å holde seg, samlet gjennom alt, har selvtillit, tro og stadig streber seg fremover på sin vei, uansett hvilke prøvelser han får, dukker det seg sikkert en annen horisont opp når alt er sagt og gjort.
Hvis skjebnen ikke har det i planen å la deg få noe, er det kanskje fordi det ikke er ment for deg eller for at tiden enda ikke er klar; som et eple på et tre som ikke slipper taket før det er modent.
Ikke hvert øyeblikk er riktig for handling, og noen ganger er det til og med feil å la være å handle. Derfor er den tålmodige mannen lik jegeren som i skjult stillhet tolker værtegn og byr på sin tid, eller fiskeren som sitter stille i båten på en opprørt sjø og venter på det rette øyeblikket.
Tålmodighet er en styrke. Dermed er den beste krigeren ikke alltid lik han vi leser om i helteromanene, der helten i altfor mange tilfeller faller på grunn av begjærene han ikke kan slippe, eller i jakten på ære. Den klokeste krigeren er i stedet som dragen som både stiger opp til den høyeste skyen og som dykker ned i jordens dypeste kriker og kroker og venter på de rette øyeblikkene.
Å miste tålmodigheten beskrives derfor som å tape kampen, og den gamle, kinesiske militærstrategen, Sun Tzu, sa blant annet: "Stå ved elvebredden lenge nok, og du vil se dine fienders lik flyte forbi".
Ferdighet formes i stillhet gjennom tålmodighet. Bare de som har tålmodighet til å perfeksjonere det enkle, kan med tiden beherske evnen til å utføre vanskelige ting med enkelhet og eleganse. Stillheten er altså en fruktbar jord der en person kan plante løsninger for en stormfull dag og reise en stødig stein der de kan forsvare seg mot værgudene. Når stormen kommer, er det altfor sent å lage planer.
Karakter formes i livet gjennom toleranse. Det er lett å helle ytterligere bensin på bålet når man konfronteres med friksjon og urettferdighet. Når ingenting provoserer deg, er det på den annen side lite å være tolerant for. Å handle forhastet fører vanligvis til anger, så i de tilfellene der noe oppfordrer deg til å gå fremover, er det noen ganger mer fordelaktig å stanse opp og reflektere et sekund.
Menneskehjertet er som en klokkependel som stadig svinger mellom kjærlighet og hat, å like eller ikke like, for og imot, vil eller ikke ... Derfor er det for mange vanskelig å finne fred og ro.
Alle vil kontrollere sin egen skjebne og tilfredsstille sine ulike ønsker. Ofte fungerer det likevel ikke slik, og uoppfylte begjær blir i stedet evige plager. Men når en person lærer om åndelige prinsipper i takt med at dygden i en persons iboende natur skinner igjennom, blir hjertet også renere i tilsvarende grad.
På samme måte som en person med sterk, velbalansert holdning er bedre i stand til å reagere raskt og fordele kroppsvekten der det er nødvendig, har et sinn i balanse den nødvendige fleksibiliteten til å håndtere vanskelige utfordringer eller problemer når de oppstår, uten å bli satt i ubalanse av hindringer på veien.
Ingen reise er for lang for den som beveger seg jevnt fremover med målbevissthet; med ukuelig entusiasme og tålmodighet i ånden fremtrer saker som tidligere var langt i det fjerne, gradvis tydeligere og tydeligere fram.
Tiden forandrer alt.
Den minste regndråpen trenger gjennom stein, bølgeskvulp eroderer de mektigste klippene, mange hugg feller den største eika, jorden ruster det kvasseste sverdbladet, varme forvandler hav til ørken og tiden ødelegger imperier. Som en vandrer som følger veien og som, uten å bekymre seg om å nå målet, en dag befinner seg der.
For å sitere USA's 16. president, Abraham Lincoln: "Tenk nøye og vel over dette emnet, for ingenting av verdi har noensinne gått tapt gjennom å ta tid".
Les siste del av serien om nestekjærlighet.
Kontakt skribenten: [email protected]
