Symboler er nøkkelen for å kunne sette pris på kunst

Å kjenne til maleriets historie og symbolspråk kan gjøre kunsten spennende og interessant for mange. Det mener den norske forfatteren og kunsthistorikeren, Kristine T. G. Hardeberg, som gir tips til hvordan du kan oppleve klassisk kunst fra nye vinkler.

Kristine T. G. Hardeberg er lidenskapelig opptatt av kunst og ønsker med sine kurs og bøker å hjelpe andre til å sette pris på kunsten og ikke minst til å finne inspirasjon i hverdagen. Hun gir ikke konkrete svar, men ønsker å gi folk verktøy til å oppdage og bli beriket av kunsten.

- Jeg ønsker å åpne en dør slik at folk kan gå inn og se selv. Mange tror at kunst og kunsthistorie er så stort, og de vet ikke hvor de skal begynne.

Kristine T. G. Hardeberg oppfordrer folk til å slippe nysgjerrigheten løs og møte kunsten som et barn, ved å stille spørsmål og være interesserte. Hvis man ser kunst sammen med noen, kan man utveksle tanker.

- Den ene kan ha en tanke som den andre ikke har tenkt på. Det fine med kunsten er at den inviterer og møter oss der vi er i livet akkurat nå.

Kunst har interessert henne siden barndommen

- Så lenge jeg kan huske, har jeg vært interessert i kunst, men uten å føle at det har handlet om kunst. For meg var det bilder, kulturer og historier.

Kunsten vi hadde på veggene hjemme, var ikke dyr, men som barn så Kristine T. G. Hardeberg på maleriene og fant på historier om dem. I løpet av ungdomsskolen åpnet en religionslærer døren til kunsthistorien.

- Katedralene i Paris ... Jeg ble helt overveldet! Jeg fikk lyst på mer og bestemte meg for at jeg en dag skulle bo i Paris.

Da hun var 21 år, flyttet hun til Paris for å studere kunsthistorie.

- Å kunne studere ved École du Louvre var en drømmesituasjon!

Hun ble værende i Paris i flere år, men uten et klart mål.

- Jeg visste bare at jeg måtte gjøre det! Det har vært en del av livet mitt hele tiden, men uten å være hovedjobben min.

Hun har guidet under kunstreiser og i kunstmuseer i byer som Paris, Firenze og Roma. I noen år skrev hun og holdt foredrag om kunst på heltid. Boken «Kunsthistorie for alle!» finnes både på norsk og engelsk.

- Den henvender seg ikke nødvendigvis til folk som kan mye om kunsthistorie fra før, men til dem som ønsker å forstå og lære mer om kunst.

Kristine T. G. Hardeberg understreker at vi ikke må tro at det bare er de som kan mye om kunst, som kan ha glede av den.

- Ikke vær redd for å stoppe opp og se på kunstverket, enten det er et maleri i den lokale kirken, en skulptur der du bor eller når du er ute og reiser. Gå inn og se og funder sammen eller alene. Vær som et barn. De bryr seg ikke, de bare spør.

I et nettbasert foredrag deler hun verktøy for å forstå kunst bedre. For det første må du gi slipp på tanken om at kunst er noe vanskelig.

- Jeg vil at du skal være som en oppdagelsesreisende, uten GPS eller Google maps, men en som tar ett skritt om gangen og lærer mens du går. Da blir kunsthistorie morsomt!

På et kunstmuseum vil man gjerne se så mye som mulig, men det er lett å bli sliten og overveldet. For å sette pris på kunstverkene anbefaler Kristine T. G. Hardeberg «restaurantmetoden». Tenk deg at du sitter på en fin restaurant og skal bestille mat. Hva skjer hvis du bestiller alt som står på menyen?

- Hvis du prøver å spise alt, blir du syk. Du må lære deg litt om restauranten på forhånd, spørre servitøren hva som er godt og gjøre et valg. Spis de rettene, ta deg god tid og nyt. Du får ikke smakt på alt, men sånn er livet! Når du nyter rettene, kan du huske dem resten av livet.

Det fungerer på samme måte på museet. Du må lære deg litt kunsthistorie og velge ut noen få kunstverk å fokusere på.

Vi trenger kunst. Kunsten gir oss et språk når vi mangler ord.

- Kristine T. G. Hardeberg, kunsthistoriker og forfatter

Kristine T. G. Hardeberg snakker om hvorfor vi har kunst

- Kunstnere ønsker å si noe uten å bruke ord. I stedet bruker de bilde og form. Og vi trenger kunst. Kunsten gir oss et språk når vi mangler ord.

Kunst kan ha samme effekt som en sang på radioen som får deg til å gråte, uten at du skjønner hvorfor.

- De snakker til oss fra et sted der det ikke handler om rasjonell tenkning, men bare om følelser. Og vi vet at vi trenger kunst når vi ikke har det bra. «Jeg har ingen ord», sier vi. Det er der kunsten kommer inn, et stykke musikk eller et maleri.

Jan van Eyck (1390-1441) var en av de flamske renessansemalerne. Maleriet hans, «Arnolfini-portrettet», er svært berømt og inneholder mange talende detaljer. Det viser forlovelsen mellom italieneren Arnolfini og hans kommende kone. Kvinnen ser gravid ut, men Kristine T. G. Hardeberg sier at dette sannsynligvis ikke er tilfelle, men at de ønsket å vise at de var rike.

- Så hun kan ha mye stoff i kjolen, og hun holder opp stoffet for å vise hvor rike de er.

En frukt i maleriet symboliserer både rikdom og fruktbarhet. På gulvet ligger et par sko.

- En eller to sandaler eller sko i et maleri symboliserer at det skjer noe hellig i bildet. Her er det forlovelsen som er det hellige. De lover overfor Gud at de skal gifte seg og være trofaste mot hverandre.

Skoen som symbol, kommer fra Det gamle testamentet der Moses hører en stemme som ber ham ta av seg på føttene fordi han står på hellig grunn.

Hun peker også på lysekronen som har et enkelt tent lys, et tegn på Guds nærvær. En hund på gulvet har også en symbolsk betydning.

- Det er ikke engang sikkert at hunden var der, men i kunsthistorien er hunder et tegn på trofasthet og tillit.

Hvis du derimot ser en katt i et maleri, indikerer det noe ondt.

Johannes Vermeers (1632-1675) barokkmaleri, «Vinglasset», viser en mann med hatt og en ung kvinne som sitter på en stol i et rom og drikker vin. Kristine T. G. Hardeberg bemerker at alt ser fint ut ved første øyekast, men peker deretter på detaljer som får deg til å tenke. Hvorfor har han hatt på seg innendørs? «På den tiden var det uhøflig», sier hun. Han har på seg frakken og har ikke satt seg ned, noe som kan tyde på at han har det travelt. Et musikkinstrument på stolen tyder på at han har tenkt å synge en serenade for jenta.

- Den handler om en moral der unge kvinner må passe seg for menn som ikke tar av seg hatten og ikke si ja til et glass vin.

Leonardo da Vincis (1452-1519) «Bebudelsen» som han malte i en alder av 20 år, inneholder også mange symboler. Engelen Gabriel som kommer for å fortelle jomfru Maria at hun skal føde Jesus-barnet, bærer på hvite liljer.

- De hvite liljene er et symbol på hennes jomfruelighet. Hagen de sitter i, er også et symbol på hennes jomfruelighet. Hun leser en bok. Det gjorde hun nok egentlig ikke. Jeg tror ikke jenter i Palestina for 2000 år siden kunne lese, men på maleriet sitter hun med en bok for å fortelle oss at hun er en tenkende og intelligent person.

I bakgrunnen ser vi båter som ankommer en havn. På latin blir det adventus.

- Da tenker du på at noen kommer, og det er jo Jesus-barnet.

Farger er også viktige i kunsten. Hvitt er uskyldens farge. Det er også en grunn til at jomfru Maria ofte avbildes i rødt og blått.

Det vanligste motivet i vestlig kunst er Jomfru Maria med Jesus-barnet. Kristine T. G. Hardeberg forklarer at kirken var kunstnernes viktigste arbeidsgiver i århundrer og at det er takket være den at vi har kunnet bli kjent med Leonardo da Vinci og andre store kunstnere.

Jomfru Maria er lett å kjenne igjen på fargene hun bærer, rødt og blått.

- Hvis du ser en julekrybbe eller et maleri av Maria med barnet, er hun vanligvis iført en rød kjole og en blå kappe. Det finnes unntak, men dette er regelen. Rødt symboliserer kjærlighet og blod. Hun er i ferd med å miste sønnen på en forferdelig måte. Rødt er også jorden. Blått er himmelen og den kongelige fargen. Hun er himmelens dronning.

Leonardo da Vincis «Anna den tredje» er et eksempel på et slikt maleri. Det henger i Louvre i Paris.