Stoltenberg: NATO-medlemskap er nøkkelen til å forhindre fremtidige russiske angrep i Ukraina

"Når kampene opphører, må vi sørge for at Ukraina har kapasitet til å avskrekke fremtidig aggresjon fra Russland", sa Jens Stoltenberg fra NATO.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (i midten) møter lovgivere i Washington. Den 10. juli 2024. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times
14. juli 2024
AD

WASHINGTON - NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa 10. juli at den beste måten å avskrekke fremtidig russisk aggresjon på etter ti år med konflikt i Øst-Europa, er å sikre at Ukraina kan bli fullverdig medlem av alliansen.

"Jeg er overbevist om at når kampene opphører, må vi sørge for at Ukraina har kapasitet til å avskrekke fremtidig aggresjon fra Russland, og de trenger sikkerhetsgarantier," sa Stoltenberg.

"Jeg tror at en måte å sikre at dette opphører på, faktisk er et NATO-medlemskap."

Stoltenbergs kommentarer ble fremsatt på det 75. årlige NATO-toppmøtet i Washington, der de allierte presenterte en rekke tiltakspakker, omtalt som en "bro til medlemskap", for å støtte Ukraina.

Blant de annonserte initiativene er opprettelsen av en ny militærkommando i Tyskland, som skal trene og utruste ukrainske styrker med den hensikt å bygge opp landets kompatibilitet med NATO-styrker.

Stoltenberg sa at kommandoen vil bestå av rundt 700 personer, og at den vil overta ansvaret for en del sikkerhetsoppgaver som hittil har vært ivaretatt av USA.

"Mer institusjonaliserte rammeverk" for styrkeutvikling vil "legge til rette for og sikre opplæring og levering av sikkerhetsassistanse til Ukraina", sa han.

Han la til at den beste måten å stoppe konfliktene som har plaget regionen i et tiår, og som begynte med Krim i 2014 før de spredte seg til Donbas-regionen og til slutt kulminerte i fullskala invasjonen i 2022, ville være å bygge kompabilitet mellom NATO og ukrainske styrker og hjelpe Ukraina til å bli en del av alliansen.

"Så vi har sett et mønster der de har tatt deler av Ukraina," sa Stoltenberg. "Hvis det nå blir en ny våpenhvile, en ny avtale, må vi være 100 prosent sikre på at den stopper der, uavhengig av hvor denne linjen går."

“The most urgent, the most critical task at this summit, will be everything we will do and decide on Ukraine.”

"Den mest presserende og kritiske oppgaven på dette toppmøtet, vil være alt vi skal gjøre og beslutte om Ukraina."

Russlands president Vladimir Putin har gjort det til et av sine viktigste krigsmål å forhindre at Ukraina blir medlem av NATO, og i forrige måned sa han at en fredsavtale ville være betinget av at Ukraina aldri går med i alliansen.

Putin krevde også at Ukraina skulle overgi flere østlige provinser som russiske styrker ikke har klart å få kontroll over.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa den gang at tilbudet var et knep for å lure Ukraina til å overgi territorier der landet fortsatt har tropper.

"Det Putin krever, er å gi dem en del av våre territorier, både de okkuperte og de ikke-okkuperte, og det er snakk om flere regioner i landet vårt", sa Zelenskyj.

Ukrainas sjanser til å bli tatt opp i NATO etter at en våpenhvile er inngått, er små, ettersom medlemskap forutsetter enstemmig samtykke fra alle alliansens 32 medlemsland, og noen av disse er uvillige til å iverksette tiltak som de tror vil gjøre Russland sinte.

Den ukrainske ledelsen anser imidlertid NATO-medlemskap som et viktig mål. På samme måte frykter mange ledere fra NATOs østligste medlemsland at russisk aggresjon vil spre seg ytterligere uten seriøse investeringer i kollektiv avskrekking.

"Når vi ser på trusselen fra Russland, må vi først og fremst forstå at vi ikke kan endre geografien", sa Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur den 9. juli.

En annen utfordring er å holde NATOs største medlem, USA, investert i global sikkerhet.

Stoltenberg sa at det var fordi den amerikanske offentligheten hadde en oppfatning av at de var "alene i Ukraina", selv om europeiske allierte bidrar med mer enn 50 prosent av NATOs sikkerhetsbistand til det kriserammede landet.

"Omtrent 50 prosent av den militære støtten kommer fra europeiske allierte og Canada", sa han. "Hvis du legger til økonomisk, makroøkonomisk og humanitær støtte, bidrar de europeiske allierte med mye mer enn USA."

Stoltenberg oppfordret NATO-medlemmene til å fortsette sin støtte til Ukraina og til å motsette seg russisk aggresjon generelt, og antydet at dette er en viktig del av den globale kampen mot autoritære regimer.

"Hvis vi ønsker å stå opp for demokrati og frihet, er det nå. Og stedet er Ukraina", sa han.

Ad i artikkel – AdSense
AD