Dette er den andre delen av to i artikkelserien. Les del 1 her.
Et oppblåst ego er ikke noe nytt. Den gamle greske myten om Narkissos har blitt brukt i århundrer for å fortelle om hans motbydelige oppførsel. Fortellingen handler om en vakker, ung jeger som leter etter den perfekte partneren. Flere kvinner henger i hælene på ham, men Narkissos ser på dem alle som underlegne.
Fortellingen slutter med at Nemesis, hevnens gudinne, leder Narkissos til en dam. Der blir han forelsket i sitt eget speilbilde og dør ensom.
På samme måte som mange gamle fortellinger, er myten om Narkissos en avskrekkende historie. Den advarer mot risikoen for å bli selvopptatt. Freud lånte fortellingen for å skape begrepet narsissisme som er en mental tilstand som karakteriseres av skamløs beundring av seg selv og en kronisk mangel på empati.
Keith Campell som er psykolog innen feltet sosial personlighet, forsker og professor i psykologi ved University of Georgia, sier at da han begynte å studere narsissisme for over 25 år siden, var det ingen stor interesse for emnet. På den tiden ble det sett på som en gammel, psykoanalytisk term med lite relevans. Men i de senere årene har interessen for begrepet eksplodert med en mengde artikler og bøker om emnet.
Ifølge Campbell befinner vi oss nå inne i en narsissistisk epidemi fordi mye i det moderne samfunnet forsterker dette. Den siste boken hans, ”The New Science of Narcissism: Understanding One of the Greatest Psychological Challenges of Our Time—and What You Can Do About It”, peker på ulike måter hvordan moderne kultur stimulerer denne væremåten.
Her svarer Campbell på spørsmål om blant annet empati, relasjoner og hvordan foreldre kan hjelpe barna å unngå å bli narsissister.
Spørsmål og svar
Epoch Times: Jeg har hørt flere skrekkhistorier fra mennesker som har hatt narsissistiske partnere. Man kan tenke seg at dette er en personlighetstype som man vil forsøke å unnvike, men du sier at det faktisk er det motsatte. Hva er det som gjør narsissister så attraktive?
Campbell: Når vi begynner å date i vår kultur, leter vi etter handlingsorienterte trekk, som mennesker som er selvsikre, sosiale og utadrettede. De skrider fram og presenterer seg og forsøker å få kontakt. Disse trekkene er koblet til narsissisme. Man kan være selvsikker og samtidig være en kjempefin person, men disse trekkene er også en del av narsissisme.
Vanligvis begynner man en relasjon med å date, og etter hvert vokser nærheten. En begynner med den handlingsorienterte delen og beveger seg videre til omsorg og fellesskap. En lærer hverandre å kjenne, og siden blir en mer intim følelsesmessig.
Men denne prosessen skjer ikke like tydelig med narsissister. I begynnelsen er de spennende og kjempehyggelige. Seks måneder senere begynner du å tenke på fremtiden og vil komme til den intime delen av relasjonen. Men narsissisten vil holde det overfladisk, ha det moro og fortsette med å få det han vil ha ut av forholdet. Det er da saker og ting begynner å falle fra hverandre.
Dette er kjempevanskelig fordi ingen går med t-skjorte som sier "Jeg er narsissist" når man er ute på byen. De sier aldri "Jeg skal få deg til å bli forelsket i meg, og siden skal jeg gjøre deg til et vrak. Etter det skal jeg få deg til å tvile på deg selv og tro at du ikke kan dømme andre mennesker."
Hvis du treffer en kjekk, spennende og sosial person, er det vanskelig å vite hvordan det kommer til å bli. Du må virkelig få tak i historien deres. Jeg tror at tidligere oppførsel er det som best kan forutsi fremtiden.
Epoch Times: En narsissist er en person som mangler empati. Men hvorfor trenger vi empati? Hva er feil med bare å ta hånd om seg selv?
Campbell: Problemet er hvordan dette skjer. Når man er selvisk, hedonistisk og gjør akkurat det man vil hele tiden, blir man impulsiv. Man kan lett begå lovbrudd og dermed miste relasjonene sine. Litt etter litt vil mennesker helt enkelt ikke være sammen med en slik person, ettersom personen alltid tenker på seg selv.
Det finnes ofte en grense der man må ofre sine egne ønsker for laget eller familien. Men det en til gjengjeld får, er å være en del av en gruppe.
Dette handler om å bytte en del av ens egne ønsker mot gruppens vekst. Det er bra både for en selv og gruppen i det lange løp.
Så hvis jeg er med i et fotballag, betyr det at jeg er en lagspiller. Jeg støtter andre når de lager mål og passer på at de kan legge inn et skudd. I det lange løp er fordelene for meg mye større enn om jeg bare tenker på meg selv. Hvis en er et stort talent, kan en iblant komme unna med det i en periode. Men til slutt vil folk ikke ha en i sitt liv.
Det handler om å bytte en del av ens individuelle ønsker mot at gruppen blir bedre. Dette er bra både for en selv og gruppen i det lange løp. Dette er klassisk, sosial teori; man må slippe noe man liker, for å få noe mer. Om man lever ensom, får man ikke så mye. Man får et svært begrenset liv.
De menneskene som hver dag gjør det de vil, er ikke lykkelige. Man kan se på data: mennesker som er impulsive, er ikke glade fordi de ødelegger alt.
"En helt i ditt eget sinn"
Epoch Times: Sosiale medier får ofte skylden for at vi gjør oss selv mer selvsentrerte. Du nevner også en annen kulturell trend som bidrar; nemlig fantasirollespill. Hvordan stimulerer det narsissisme?
Campbell: Da jeg studerte på universitetet, kunne man bli lagkaptein i et fotballag, men ellers fantes det ikke så mange muligheter for å være kul. Man kunne være en del av en gruppe, og det var bra.
Nå har vi skapt en kultur der alle synes at de er fantastiske, men vi har en verden der mulighetene til å være fantastisk faktisk fremdeles er svært begrenset. Vi har nå bygd opp andre områder der folk kan få oppmerksomhet, som Instagram eller spill for flere personer. Det er som en heltidsjobb der mennesker virkelig kan bygge opp statusen sin.
I disse fantasiverdener får folk mange av sine narsissistiske behov oppfylt. Det er selvsagt ikke bare narsissisme, det kan også være kreative behov. Men det ser likevel ut til at narsissisme er en del av behovet.
Uttrykket "En helt i ditt eget sinn" handler om å skape en historie om en selv, og disse fantasirollespillene gir en rom til å gjøre det. Man behøver ikke lenger være sjef, velrenommert advokat eller lagkaptein for fotballaget. Det finnes et større rom for folk flest. Det åpner opp potensialet for status og respekt som ikke var der tidligere.
Det er mye kjekkere for meg å surfe og bare nyte det enn å ta en masse bilder av meg selv når jeg surfer og vise til folk hvor kul jeg er.
Epoch Times: Hva kan foreldre gjøre for å unngå at barna blir narsissister?
Campbell: Først og fremst, vær alltid et forbilde. Vær et ordentlig menneske. Elsk dine barn.
Det andre jeg pleier å ta opp, er noe foreldre alltid skal legge på minne: MPA.
M står for medfølelse. Lær dem empati eller vis det i det minste selv. Man kan være selvopptatt, men så lenge man har medfølelse, kommer man ikke til å være en katastrofe.
P står for «passion» (lidenskap). Hvis man lar barn holde på med aktiviteter eller gjøremål de virkelig har følelser for, som dans, sport og kunst, fokuseres det lite på egoet. Det handler mer om å være i flytsonen, ha indre motivasjon og glede. Det er mye kjekkere for meg å gå og surfe og bare nyte det enn å ta en rekke bilder av meg når jeg surfer og vise til folk hvor kul jeg er. Åpne opp for denne følelsen hos barna og la dem bare nyte det de gjør.
A står for ansvar. Dette handler om å ta ansvar for sine handlinger, bra eller dårlige, og innse at du er ansvarlig for resultatet. Formålet med å ta ansvar gjør det mulig å engasjere deg på en reell måte i verden. Når ting går dårlig, får du skylden. Og over tid kan du virkelig utvikle et godt selvbilde. Hvis du kan se når du lykkes eller mislykkes, vil du vite hvem du er. Du vet hva du er god til, og du vet hva du er dårlig til.
Jeg tror på naturlige konsekvenser. Om du er ute og surfer og mislykkes, får du bølgen over deg. Ingen forteller deg at du er en dårlig person. Du suges bare ned i vannet, og det vil du ikke oppleve en gang til.
Dette er en læreprosess, men det finnes ingen andre involvert. Det er bare naturen eller virkeligheten som lærer deg. Jeg tror at det er veldig viktig at mennesker har begge føttene på jorden. Jeg blir slått av vinden, men dette gjør mindre følelsesmessig skade enn om jeg blir slått ned av en annen person. Man kan lære seg mye.
Jeg setter hele tiden mine barn i situasjoner som har naturlige konsekvenser. Barn synes det er spennende, ettersom de kan finne ut hvordan de kan vinne eller tape. De kan bli dyktige veldig raskt, og egoet er egentlig ikke innblandet, ettersom det ikke finns noen som bedømmer dem. Det er bare dem.
Epoch Times: Hvis man oppdager at man har en narsissist nær seg på arbeidet eller i en personlig relasjon, hva skal vi gjøre?
Campbell: Mye avhenger av maktstrukturen i relasjonen. Du må være sikker på at de ikke har kontroll over deg. Så langt det går, må du beskytte deg selv. Hvis det er på arbeidet, kan de komme etter deg, så du må dokumentere det som skjer. Gjelder det familien, må du finne ut hvor sparepengene er. Se til å få rede på relasjonens struktur og pass på at du ikke er sårbar.
Når du senere kjenner deg trygg og ikke er i en posisjon der du kan bli skadet, går det an å møte dem direkte. Hvis du har en narsissistisk sjef, finn ut hvor du står i bedriften og bygg opp allianser. Siden kan du ta en diskusjon om svært spesifikke hendelser som du har problemer med. Si ikke til sjefen at du synes han er en narsissist. Gå ikke inn i det med sinne. Du synes kanskje at det høres som en god ide å si det rett ut, men det er kanskje ikke det.
Jeg ønsker ikke å skremme, men jeg har hørt så mange historier at jeg virkelig tror på å passe på og først ta hånd om seg selv. Disse menneskene er manipulerende, og du kommer aldri til å vinne. Du kan aldri utfordre ditt narsissistiske bekjentskap. Det er svært viktig at du tar deg tid til å beskytte deg selv.
Følg Conan på Twitter: @ConanMilner
