Kinas innflytelse i Afrika diskuteres. Den nåværende fasen er bare en fortsettelse av noe som startet allerede på Maos tid. Det som begynte som militær bistand, har gått over til våpenhandel og kinesisk maktprojeksjon.
Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) flere tiår med innsats for å påvirke Afrika fikk uttelling den 12. mars. Da fikk de støtte fra flere afrikanske land i sin fordømmelse av Australias "brudd på menneskerettigheter" i en uttalelse i FN's råd for menneskerettigheter.
Etter at KKP tok makten i Kina, har det kinesiske militærakademiet undervist ikke mindre enn seks afrikanske presidenter, åtte forsvarsministre, over 100 militære ledere og en større gruppe militært personell.
Nanjing krigsskole har fem forhenværende og nåværende afrikanske presidenter blant sine tidligere studenter; Samuel Nujoma, grunnlegger og president i Namibia, Jakaya Kikwete, Tanzanias fjerde president, Laurent Kabila, Kongos tredje president, Isaias Afwerki, Eritreas første og nåværende president, og Joao Vieira, tidligere president i Guinea-Bissau.
KKP har, som nevnt, også utdannet store mengder militært personell fra ulike afrikanske land ved sine militærakademier.
Gratis hjelp under Mao Zedong
I løpet av de siste ti årene har KKP's militære bistand til Afrika endret seg betydelig. Under den første-generasjons leder, Mao Zedong, fikk Afrika gratis hjelp. Mao holdt døren lukket for USA og Sovjetunionen mesteparten av tiden han satt ved makten. Det var nødvendig å komme tettere på de afrikanske landene og andre land i tredje den verden for å kunne møte de to stormaktene.
I 1971 lyktes det Det kommunistiske Kina å bli permanent medlem av FN's sikkerhetsråd ved hjelp av stemmer fra 26 afrikanske land. «Det er våre svarte, afrikanske brødre som fikk oss inn», er et sitat fra Mao.
I årene mellom 1964 og 1985 sendte KKP 3.418 militær-eksperter i 226 delegasjoner til 19 afrikanske land, som Algerie, Tanzania, Kongo, Zambia og Mali, etter Maos prinsipper om gratis bistand. KKP lærte opp 17.000 soldater, tok imot 3.022 personer som fikk militær utdanning og sendte ulike grupper for å bistå landene i industri og infrastrukturprosjekter.
Mindre avgifter under Deng Xiaoping
KKP's andre-generasjons-ledere risikerte isolasjon fra det internasjonale samfunnet og økonomisk kollaps. Deng Xiaoping ble den som på alvor fikk Kina til å nærme seg USA. På 80-tallet justerte Deng den militære bistanden til Afrika og begynte å forhandle og kreve rettmessige avgifter, samtidig som noe hjelp fortsatte å være gratis. Våpensalget økte gradvis.
I løpet av de neste 30 årene solgte KKP mye militært utstyr til afrikanske land, blant annet fly, stridsvogner, infanteribiler og eskortebåter. Det var først og fremst Egypt, Tanzania og Algerie som kjøpte dette.
Våpenhandel under Jiang Zemin
På toppen av KKP's tredje ledergenerasjon satt Jiang Zemin, som kom til makten etter å ha gjennomført det blodige angrepet på Den himmelske freds plass i 1989. Han forstod ikke bare hvor politisk viktig landene i den tredje verden var for Kina, men så også de enorme forretningsmulighetene.
Etter å ha besøkt seks afrikanske land i 1996 foreslo Jiang en strategi som gikk ut på å utvikle markedene i Afrika, Latin-Amerika, Sydøst-Asia og andre utviklingsland, men også øst-europeiske land og tidligere Sovjet-republikker. Det resulterte i at KKP's militære bistand gikk over til våpeneksport.
I 2013 sa Chen Hongsheng som er talsmann for Kinas største våpenforhandler, Poly Group, i et intervju med det kinesisk-språklige tidsskriftet Talents at eksport av våpen og utstyr var en viktig del av KKP's diplomati. KKP måtte selge utstyr for å kunne kjøpe opp ressurser i andre land.
Ifølge Chen Hongsheng hadde Poly Group allerede den gang ervervet seg titusentalls kvadratkilometer landjord med oljeforekomster i Afrika.
I rapporten til Poly Groups CSR fra 2013 kan en lese at Poly Technologys militære eksportkontrakt utgjorde drøyt fem milliarder dollar. Det var halvparten av Kinas totale militær-eksport-kontrakt det året. Kontraktene som gjaldt Afrika, var verd over en milliard dollar.
Høyteknologiske våpen under Xi Jinping
Etter at Xi Jinping kom til makten, har KKP’s aller mest avanserte våpen begynt å dukke opp på militære våpenmesser. Våpen som kampflyet Xiaolong, ulike eskortefartøy, rakettkastere og droner har blitt eksportert til Afrika.
Ifølge det svensk-baserte Stockholm International Peace Reserarch Institute (SIPRI) handlet de 25 største globale våpenhandlerne i 2019 for til sammen 361 milliarder dollar. USA stod for 61 prosent av dette, men på andreplass kom Kina med sine 16 prosent. Tall fra SIPRI viser at i tidsrommet 2016-2020 gikk 16 prosent av Kinas våpeneksport til Afrika, mens 2014-2018 var de mest intense årene. Da var tallet 20 prosent.
Den nye Afrika-strategien: Utenlandsbaser
En stor omveltning i KKP's Afrika-strategi kan spores tilbake til toppmøtet i China-Africa Cooperation Forum som ble arrangert i Johannesburg i Sør-Afrika i desember 2015.
På toppmøtet tilbød Xi Jinping de afrikanske landene betydelige gaver, for eksempel en treårsplan for freds- og sikkerhetssamarbeid og økonomisk støtte på 60 milliarder dollar.
I juli 2017 etablerte KKP en militærbase i Djibouti på Afrikas Horn. Den omfatter 0,4 kvadratkilometer og kan huse inntil 10.000 soldater, inkludert våpenlager, vedlikehold av båter og helikopter, fem kommersielle kaiplasser og en militær skips-dokk.
Djibouti er knutepunktet for maritim handel mellom Europa, Midtøsten og Sør-Asia og utgangspunktet for militære operasjoner på det afrikanske kontinentet. USA, Frankrike, Japan og Italia har derfor militærbaser der. Dette er USA’s eneste permanente militærbase i Afrika.
KKP hevder at deres base kun fungerer som en "logistikk-støtte", men den blir generelt ansett som et viktig, strategisk tiltak. Peter Dutton som er professor i strategiske studier ved Naval War College på Rhode Island i USA, sa til New York Times at dette er fordi det er KKP’s første militærbase i utlandet.
Ifølge en artikkel i Voice of America fra 2018 kan Djibouti komme til å overføre kontrollen over containerterminalen Doraleh til KKP. Den daværende amerikanske høyeste militære leder for disse styrkene i Afrika sa at hvis KKP får kontroll over denne havnen, kan det få alvorlige konsekvenser for USA's mulighet til å forsyne sine baser i Djibouti, samt marinefartøy i området.
I januar 2020 avviste Djibouti en domsavsigelse i London Court of International Arbitration om å gi tilbake kontrollen over containerterminalen til den globale havneoperatøren DP World. Tidligere hadde Dkibouti overtatt i to år og fikk deretter en kinesisk, statlig aktør til å bygge en separat terminal for det voksende afrikanske markedet.
Afrika viktig for KKP’s globale ambisjoner
Ifølge den amerikanske Kina-kommentatoren Li Yanming er Afrika en viktig del av KKP’s "enhetsfront" for å fremme global dominans. I et intervju med Epoch Times sa Li at stadig flere oppdager KKP’s globale ambisjoner, hvordan de projiserer sin militære makt i Afrika, men også hvordan de får innpass økonomisk, politisk og ideologisk.
Ifølge Li handler KKP's vellykkede ekspansjon i Afrika om at man har betalt afrikanske høytstående menn enorme summer. Afrikanske diktatorer har også kunnet styrke sitt styresett ved hjelp av KKP.
Når vestlige land tilbyr Afrika bistand, kreves det ofte at de skal forplikte seg angående menneskerettigheter, pressefrihet og demokratiske verdier. Dette er ikke alle de afrikanske lederne interessert i. KKP stiller ingen slike krav, noe som har ført til at mange afrikanske land vender seg til dem, ifølge Li.
I den nye kalde krigen med Kina kan man nå se hvordan USA leder internasjonale styrker for å forsøke å begrense Kina i Sør-Kinahavet, rundt Taiwan og Korea. Samtidig markedsfører KKP åpenlyst sine militære landvinninger i Afrika for å skremme rivalene, ifølge Li.
Li mener KKP's militære ambisjoner ikke bør undervurderes. Ifølge ham kjemper partiet i hovedsak en eksistensiell dødskamp og kan derfor forventes å handle i desperasjon. I den nåværende rivaliseringen med USA har Afrika blitt både et viktig slagfelt og i noen tilfeller en viktig alliert.
