Serie: TV's påvirkning på kulturen - og veien tilbake - Del 49

TV har blitt en alle stedsnærværende del av livet og flittig TV-titting har vist seg å kunne påvirke folks verdensbilde uten at de selv er klar over det. Forskning som det amerikanske Media Research Center har utført, har vist at jo mer folk ser på TV, desto mindre tror de på tradisjonelle dygder som ærlighet, pålitelighet og rettferdighet, og jo mer tilgivende eller positive holdninger har de i spørsmål relatert til seksualmoral.

Den amerikanske undersøkelsen fant at det var liten forskjell mellom de to gruppene, de som så lite og de som så mye på TV, når det kom til hvor mange som sa at de trodde på Gud. Derimot fremkom det at jo mer man så på TV, desto vanskeligere var det å sette religiøse prinsipper høyt. Når man for eksempel ba om å velge mellom de to utsagnene "Folk bør alltid leve etter Guds lære og prinsipper under alle omstendigheter" og "Folk bør kombinere sine personlige moralske vurderinger med Guds moralske koder", hadde gruppen som så mye på TV, en tendens til å velge det siste. En tolkning av disse tallene er at TV gjør folk mer utsatt for moralsk relativisme.

TV har vært en selvsagt del av hverdagslivet for store deler av verden siden 1950- eller 1960-tallet. Dramaserier og filmer har en sterk effekt i å forme menneskers verdier, men selv talkshow, komiserier og dokumentarer formidler idéer; ikke sjelden merkelige og avvikende.

På denne måten fjerner man seg fra tanken om at det er universelle prinsipper.

En viss type talkshow inviterer for eksempel gjester med meninger eller oppførsel som er stikk i strid med tradisjonelle verdier, eller mennesker som har mange konflikter i livet sitt. De inviterer også eksperter for å diskutere ulike kontroversielle moralspørsmål. Gjestene forventes å snakke om sine dype og komplekse problemer. Programlederen, eksperter eller til og med publikum tilbyr ulike løsninger på gjestenes problemer. Vanligvis blir det ikke gjort noen moralsk dom, noe som gjør disse programmene til et sted der ulik dårlig oppførsel og perspektiv bare vises fram. Gradvis skapes en tenkemåte som går ut på at de verdiene du hadde med seg fra tidligere, ikke nødvendigvis gjelder under visse og spesielle omstendigheter. På denne måten fjerner mange seg fra tanken om at det finnes universelle prinsipper.

Mange programmer som går på beste sendetid, viser fram en smakløs oppførsel med programledere som anvender et vulgært språk og som indoktrinerer seerne med antikulturelle og antitradisjonelle verdier når seere er avslappet og bare ønsker å bli underholdt. Etter hvert som tiden går, reagerer ikke seerne negativt på dette. De blir vant til det og begynner til og med å sette pris på det; noe som gjør dem moralsk sløve.

Psykologisk påvirkning

Medisinsk forskning har vist at menneskehjernen har fem ulike typer elektriske mønstre eller "hjernebølger". De to som forekommer mest når man er i våken, bevisst tilstand, er alfa- og betabølger. Når folk er opptatt og arbeider med noe, dominerer betabølgene. Det viser til at du er i en tilstand der du har en sterkere evne til å analysere og er mer tilbøyelig til å bruke logisk tenkning. En person i en debatt viser stort sett betabølger. Med andre ord er du mer våken og mindre lettlurt når betabølgene dominerer. Når du derimot er avslappet, som fremfor TV'en, og alfabølgene dominerer, er følelsene mer dominerende og den analytiske evnen svakere. Du er helt enkelt ikke forberedt på å tenke seriøst når du lar seg underholde av TV-programmer, men er avslappet og lettpåvirkelig. Det er under disse forholdene der temaer og synsmåter som presenteres i programmene, tenderer til å overtale oss på en underbevisst måte.

Forskning har vist at opp mot to tredjedeler av det som vises i medier, inkludert det som er rettet mot barn, inneholder vold. TV og filmer er også fulle av seksuelt innhold.

Det er mye forskning som tyder på at voldelig innhold i media gjør ungdom ufølsomme for vold og øker risikoen for at de selv skal agere voldelig senere i livet. To ulike studier fant at tenåringsjenter som ofte så på programmer med seksuelt innhold, ble gravide innen tre år; dobbelt så mange tilfeller som dem som sjelden så slike program. Innhold i media har også vist seg å øke risikoen for seksuelle overgrep og farlig oppførsel.

En forsker formulerte det slik: "Mediene er så overbevisende og så fulle av sex at det er vanskelig for barn, ja til og med for kritikere, å stå imot .... Jeg tenker på mediene som våre virkelige seksual-lærere."

Medienes innflytelse har ført til at sex utenfor ekteskapet, utroskap og lignende oppførsel nå tas for gitt og som deler av en helt normal livsstil. Så lenge alle parter er enige, er det ikke noe galt med det.

I boka ”Primetime Propaganda” studerte Ben Shapiro nesten 100 innflytelsesrike, amerikanske TV-serier. Han fant at med tiden hadde disse programmene i økende grad støttet venstreliberale og progressive synspunkter. Ateisme ble oppvurdert og troen nedvurdert. Sex og vold var vanlig, og feminisme, homoseksualitet og transseksualitet ble løftet fram. Moral og tradisjonelle relasjoner mellom mann og kone eller mellom foreldre og barn ble forkastet. I tillegg har en slags hensynsløse og helt usympatiske antihelter blitt vanlig som hovedpersoner.

Den tidligere musikk-kanalen MTV begynte på 2000-tallet å vise programmer for et ungt publikum med innhold som nærmest er mykpornografisk. Etter at det amerikanske klassifiseringssystemet for filmer ble etablert, er det fritt fram for mye pornografisk innhold, så lenge det er rangert som "X" eller "NC-17". Disse programmene har med teknikkens utvikling gått fra å være et underjordisk fenomen til noe som konsumeres av folk flest, og de er lett tilgjengelige gjennom utleie og betal-TV på internett.

Det er neppe slik at mange Hollywood-produsenter har hatt noen formell agenda om å korrumpere publikum. Men når de selv bekjenner seg til progressivismen, blir den til en naturlig del av programmet.

Media må begynne å ta ansvar igjen

I de siste delene av denne serien har vi gått gjennom ulike aspekter av medienes påvirkning, fra nyheter til underholdning. I mange vestlige land har ulike venstreliberale medier blitt verktøy for å skjule sannheten og lure folk. Mange har forlatt grunnleggende yrkesetikk og engasjerer seg nå skruppelløst i angrep og ærekrenkelser uten å tenke på hvordan det påvirker eget rykte eller samfunnet som helhet.

Denne kommunistiske undergravingen har vært fremgangsrik fordi den har utnyttet menneskelige svakheter som ønske om fremgang og vinning, dumdristighet, latskap, selviskhet, misforstått sympati. Noen jorunalister gjør selvrettferdig opprør mot tradisjonelle verdier fordi de tror at de vet hva som er sant og riktig. Andre henviser til "hva publikum krever" i sin jakt på ros. Det er også de som følger med i den nedadgående spiralen fordi de vil gjøre karriere, fabrikkerer nyheter av misunnelse og fiendtlighet eller bare fordi de er late. Noen utnytter folks godhet og medfølelse for å drive fram spørsmål om "sosial rettferdighet" og driver dermed samfunnet til venstre.

De som arbeider innen dette feltet, har et viktig ansvar for å gjenerobre nyhetsmedienes opprinnelige oppdrag.

Mediene har en svært viktig rolle; å være en livline for publikum og gi dem viktig samfunnsinformasjon og fremme en positiv samfunnsutvikling. De grunnleggende kravene til mediene er at de skal strebe etter objektivitet og upartiskhet, og dette er nøkkelen til å vinne full tillit. Men den kaotiske situasjonen i dagens medielandskap har påvirket dette alvorlig. De som arbeider innen dette feltet, har et viktig ansvar for å gjenerobre nyhetsmedienes opprinnelige oppdrag.

Dette innebærer at mediene må søke sannheten. Medierapporteringen skal være dekkende og oppriktig. Når de rapporterer om sosiale fenomener, er det mange medier som utelater perspektiv på en måte som blir villedende og kan til og med være mer skadelig enn rene løgner.

Gode medier kan hjelpe samfunnet med å sette pris på og opprettholde moralen. Det er både godhet og ondskap i det menneskelige samfunnet, og medienes ansvar er å spre sannheten, fremheve det gode og på denne måten avsløre og begrense ondskapen.

Dette innebærer også at mediene må gi mer oppmerksomhet til store hendelser som påvirker menneskehetens fremtid. I forrige århundre var det flere konfrontasjoner mellom den frie verden og den kommunistiske leiren. Det så ut som en ideologisk strid, men det var i bunn god grunn en kamp på liv og død mellom rettferdighet og ondskap ettersom kommunismen ødelegger moralen som holder sammen menneskelige sivilisasjoner. Til tross for dette lever spøkelset ubeseiret videre etter kommunismens kollaps i Øst-Europa.

I disse omveltningstider er sannhet og tradisjonelle verdier viktigere enn noen gang. Verden trenger medier som kan skille mellom rett og galt og som hjelper til med å opprettholde moralen i samfunnet. Alle som er yrkesaktive innen mediene, må se forbi interessene til enkeltbedrifter, personer eller partiet og presentere verden slik den er for folket.

Dette er den siste delen i artikkelserien.

(Les serien fra begynnelsen - Del 1)

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.