Akkurat som i andre fasetter av samfunnet, har også det vestlige rettsstatsbegrepet blitt undergravd av kommunismens spøkelse. I frie land er målet å endre lovens moralske grunnlag og å endre det som er rett til feil; ta makten over lovgivning og rettspleie og dermed sette egne normer ut i praksis.
(Les del 29 - eller start med del 1)
Kommunismens innflytelse over rettsstaten finnes over hele Vesten. Denne delen av artikkelserien setter lys på erosjonen av de rettslige institusjonene i USA. Ettersom kommunistpartier og de ulike tilhengerne verden over har fremmet ateisme, har koblingen mellom lov og guddommelige prinsipper blitt brutt. Lovens ånd begynte å bevege seg bort fra å opprettholde rettferdighet til å uttrykke politiske interesser og ideologier. Loven har stort sett blitt redusert til et instrument for hevn, forlik, forhandlinger og fordeling av ulike typer goder. Det har åpnet dører for de som forgiftes av kommunismen og lager lover for å underminere samfunnet.
Moderne liberalisme og progressivisme forkaster tradisjonell tro og moralske vurderinger. Den betrakter moral som en sekulær konvensjon som endres etter hvert som samfunnet utvikles. Ekteskap sees derfor på som en enkel kontrakt mellom to personer. Anerkjennelsen av likekjønnede ekteskap baseres på premissene frihet og fremskritt, men disse premissene er alle formbare, noe som innebærer at loven uungåelig vil bli forvrengt.
Moderne liberalisme og progressivisme forkaster tradisjonell tro og moralske verdier.
Liberalisme og progressivisme har skilt tradisjonell moral fra rettferdighet. Dette kan ses i en vurdering av abortspørsmålet som USA’s høyesterett gjorde i 1992. Tre dommere skrev: "Noen av oss, som individer, tenker at abort støter mot våre mest grunnleggende moralprinsipper, men det må ikke styre vår avgjørelse. Vår plikt er å definere alles frihet, ikke å håndheve våre egne moralske synspunkter.
Med andre ord prioriterer loven frihet over moral og skiller mellom verdiene frihet og moral. Men frihet, slik som den ble etablert av grunnleggerne av USA, er noe som man anså å være fra "Skaperen", som det står i uavhengighetserklæringen, altså basert på et tradisjonelt, religiøst syn på verden. Det man gjør nå, er altså å øke ulike såkalte friheter i strid med denne opprinnelige tanken.
Ta makten over lovgivningsprosessen
Før en ny lov trer i kraft i USA, går den gjennom ulike trinn. Politikere lager utkast, andre politikere gir sin støtte og domstoler gir blant annet sine uttalelser. I denne prosessen kan personer eller grupper innen akademia, media, rettsvesenet og til og med underholdningsindustrien utøve påvirkning på hvordan loven skal skrives.
Kommunismen har ulike representanter i samfunnet som utøver kontroll over lovgivningsprosessen. Politiske lobbyorganisasjoner har gjort sitt beste for å fylle offentlige etater med venstreorienterte personer. Innen rettsvesenet blir de dommere, jobber innen påtalemyndighet eller fyller andre roller.
Presidenter gjør alt for å utpeke de som deler deres oppfatning, til dommere til Høyesterett. De kan senere bruke sin innflytelse til å forvrenge rettssystemet. Ellers kan presidenten også anvende sin utøvende makt ved å omgå rettssystemet. Historisk har liberale, amerikanske presidenter for eksempel benådet flere personer. Obama-administrasjonen omgjorde 1.385 dommer og benådet til sammen 212 personer. Det er det høysete tallet siden president Harry Trumans administrasjon på 40-tallet. I en av sine siste handlinger som president før han forlot Det hvite hus, gjorde han om 209 dommer og benådet 64 personer. De fleste som ble benådet, var personer som hadde begått narkotikarelaterte forbrytelser der vold ikke var innblandet. Et unntak var likevel personen som hadde blitt dømt for å lekke ut 700.000 hemmelige militære dokumenter. Gjennom presidentens benådning ble denne personen, etter å ha sonet mindre enn syv år av sin 35-årige fengselsstraff, løslatt.
Presidenten har den konstitusjonelle makten til å benåde, men hvis det blir overdrevet, virker det mot selve lovens formål, som er å straffe forseelser og beskytte lovlydige borgere.
I 1954 introduserte senator Lyndon Johnson, som senere ble president, et tillegg som ble kjent som ”Johnson Amendment”. Ifølge den kan organisasjoner som ikke driver for profitt, slik som kirker, ikke delta i visse aktiviteter. De som bryter disse reglene, kan miste sin skattefritak-status. På grunn av dette har en del kirker instruert sine prester om at unngå visse følsomme, politiske temaer når de taler fra prekestolen, slik som abort, homoseksualitet, dødshjelp, stamcelleforskning og lignende.
Kommunismen påvirker også politiske grupper til å endre rettssystemet gjennom valg. I USA velges distrikts-advokater av folket. En slik distrikts-advokat som hadde progressive grupper i ryggen, sparket 31 advokater i sin første uke på jobb. Han krevde slutt på "massefengsling" og beordret resten av sine ansatte til å slutte med å straffeforfølge personer som er i besittelse av marihuana. Det er lignende tilfeller fra flere delstater. Lederen for påtalemyndighetens fagforbund sa at effekten av dette var som å oppfordre advokatene til å velge hvilke lover de skulle opprettholde. Han mente at det var et svært risikofylt fenomen når folkevalgte ble bedt om å ignorere lover som de hadde sverget å opprettholde.
Dommere i USA har også myndighet til å stanse ordre fra departementene. For eksempel gir amerikansk migrasjons-lov presidenten rett til å nekte utlendinger innreise til landet i nødssituasjoner. Men noen liberale dommere anså at et innreiseforbud som daværende president Donald Trump innførte, var religiøs diskriminering. Dommerne forsinket forbudet med fire måneder til Høyesterett godkjente presidentens ordre.
Advokater har også stor innflytelse på dommer. Et advokatforbunds politiske retning kan ha en direkte påvirkning på om en viss lov kan håndheves. Et amerikansk advokatforbund med nasjonal tilstedeværelse, har en grunnlegger som, ifølge eget utsagn, er sosialist. De tror på felles eiendom og har som endelig mål å etablere kommunismen. Foreningen har titusener medlemmer landet over og et årsbudsjett på hundretalls millioner dollar. De driver prosesser for å støtte slikt som samkjønnet ekteskap, homoseksuelles rettigheter til å adoptere og utvidete abortrettigheter.
Personer med en liberal, progressiv agenda sitter i nøkkelposisjoner over hele USA, og de dominerer akademia, media og ulike sosiale bevegelser. Dette har gjort at kommunismens spøkelse kaster stadig lengre skygger over lovgivning og rettsvesen.
Forvrengte juridiske tolkninger
Innen tradisjonell religion vektlegges personlig ansvar. I Esekiels bok i Bibelen beskrives det hvordan far og sønn ikke er ansvarlig for hverandres handlinger. I tradisjonell, kinesisk tro snakker man om at godhet avler godhet og at ondskap straffes av himmelen.
Frihet betyr ansvar. Et menneske har rett og frihet til å velge sine ideer, hva han sier og hva han gjør, men er også ansvarlig for sine valg. Når en person begår en forbrytelse, skal han straffes. Men ifølge progressivistisk tenkning, skylder man på sosiale forhold eller på spesielle personlige forhold for å la kriminelle unndra seg straff.
Et menneske har rett og frihet til å velge hva han sier og hva han gjør, men han er også ansvarlig for sine valg.
Gud er nærværende over alt i amerikansk liv. Landets motto kan oversettes til "Vi setter vår lit til Gud", og den frasen finnes til og med på dollarseddelen. USA’s uavhengighetserklæring beskriver Gud som Skaperen og slår fast at menneskerettighetene er det Skaperen som har gitt oss. Alle amerikanske tjenestemenn sverger med ordene "Så hjelp meg, Gud". Den vanligste måten amerikanske presidenter avslutter sine taler med, er: "Gud velsigne Amerika". Troskapseden som resiteres i amerikanske skoler, beskriver USA som "En nasjon under Gud".
Noen av disse tradisjonene er over 200 år gamle, og de har vært der nesten like lenge som USA. Men de siste årtiene har de vært under konstant angrep fra venstresiden.
En nasjonal advokatforening forsøker å fjerne ”Guds ti bud” fra ulike offentlige steder i USA. Det mest kjente tilfellet var i Montgomery i Alabama. I 2001 begjærte samfunnet at en plate med de ti bud skulle fjernes fra delstatsdomstolen. De henvendte seg til en dommer som var utnevnt av den daværende demokratiske presidenten og som tok opp saken og skrev en 76 siders lang kjennelse. Han påsto blant annet at stedets "høytidelige atmosfære", freskene på baksiden av platen og atmosfæren som ble skapt av et bilde av et fossefall, utgjorde grunnlaget for å ta bort de ti bud. Han sa videre at toppen på platen lignet en åpen bibel og at dette ga seerne grunn til å "føle det som om delstaten Alabama støtter, favoriserer eller foretrekker kristendommen".
Men allerede i 1980 hadde Høyesterett forbudt at de ti bud skulle vises i offentligfinansierte skoler. Dette ga kraft til en bevegelse over hele landet for å ta bort de ti bud fra offentlige steder. I delstaten Utah tilbød den nasjonale advokatforeningen til og med belønning til de som rapporterte om plater og plaketter som ikke var fjernet.
En føderal domstol vedtok den 26. juni 2002 en dom at offentligfinansierte skoler ikke kan drive med å "sverge eder" fordi disse inkluderer ordene "under Gud". Denne dommen ble imidlertid opphevet av Høyesterett den 14. juni 2004.
Dette er en pågående juridisk strid. Den amerikanske nasjonalsangen, troskapseden, bønn i skolen og lignende fenomener er under angrep av ateister og venstreorienterte aktivister.
Det er viktig å klargjøre at "Gud", slik som det anvendes ovenfor, er en generell referanse til det guddommelige, eller til Skaperen" som nevnes i uavhengighetserklæringen. Hver religion har sin egen forståelse av Skaperen. Derfor fremmer ikke bare ordet "Gud" noen særskilt religion eller strider mot grunnlovens tillegg. At en så ekstrem bevegelse for å forby alle typer av offentlig prising av Gud har oppstått i et så dypt troende land som USA, viser hvor langt kommunismen har trengt inn i systemet.
Les del 31.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
