USA sto støtt gjennom den kalde krigen som leder for den del av verden som motarbeidet den kommunistiske blokken. Nettopp derfor er det interessant å se hvor omfattende den kommunistiske undergravingen har vært fra 1930-tallet og til de konkrete resultatene i dag. Lignende mønster finnes i hele den vestlige verden, men hvert land har sin egen situasjon.
Ifølge menneskehetens tradisjonelle verdier er det normalt at mennesker bruker sin intelligens til å forbedre levekårene, øke velstanden og nå nye kulturelle høyder. I den "progressive tiden" i USA fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet tok statlige reformer for seg ulike former for korrupsjon som hadde oppstått i en periode med økonomisk og sosial utvikling.
Etter at kommunister infiltrerte USA, brukte de termer som "fremskritt" og "progressiv" og fylte dem med sin egen ideologi. Det var bare logisk at kommunismen erobret progressivismen, men dette har ikke vært åpenbart for folk flest. Moderne progressivisme er en direkte tillempning av Darwins evolusjonsteori i forhold til samfunnsvitenskapen og resultatet er det stadig pågående avviket fra den tradisjonelle moralen i "fremskrittets" navn. Til og med i dag fortsetter kommunismen med dette åpne bedrageriet gjennom å ikle seg progressivismens kappe.
Under denne "progressive revolusjonen" har ateister sett på tradisjonell moral som et hinder for fremskritt og krevd at alle moralstandarder skal vurderes på nytt. De har fornektet at absolutte moralske målestokker eksisterer, og de har anvendt samfunnet, kulturen, historien og de rådende omstendighetene i samfunnet for å etablere sitt eget system med moralsk relativisme.
Etter at kommunister infiltrerte USA, brukte de ord som "fremskritt" og "progressiv" og fylte dem med sin egen ideologi.
I den progressive revolusjonens fotspor har denne moralske relativismen fått stadig større innflytelse innen politikk, utdanning, kultur og aspekter i det vestlige samfunnet.
Moralsk relativisme ligger i selve den marxistiske ideologiens kjerne. Ifølge den er alt som ligger i proletariatets interesse (der man stort sett mener marxismens herskerklasse), moralsk, mens det som ikke gjør det, er umoralsk. Moralen anvendes ikke for å sette opp rammer for hvordan proletariatet kan handle, men den brukes som et våpen for proletariatets diktatur til bruk mot sine fiender. Sammen med den progressive bevegelsen har den moralske relativismen fått stadig mer innflytelse over politikk, utdanning, kultur og andre aspekter av det vestlige samfunnet.
Det er ikke feil at mennesker søker lykke og fremskritt, men når visse «ismer» begynner å erstatte de tradisjonelle moralverdier og tro, forvandles de til verktøy som kommunismens spøkelse bruker for å lede folk til forfall og ødeleggelse.
Venstresiden tar kontroll over staten
I "Det kommunistiske manifest" lister Marx og Engels opp ti trinn for å ødelegge kapitalismen. Blant de ti punktene som er oppført i manifestet, holder mange på å bli gjennomført allerede for å føre Vesten til venstre og til slutt etablere kommunistisk, politisk kontroll. To av disse punktene er "en sterkt progressiv beskatning" og "sentralisering av kreditt i statens hender gjennom en nasjonalbank og et uinnskrenket monopol". På overflaten ser kommunistene ut til å gå inn for positive ting, som å avskaffe barnearbeid og at utdanning skal være gratis. Målet deres er imidlertid ikke å passe på nasjonens velferd, men å ta og beholde makten. Marx og Engels skriver:
Vi så allerede at arbeiderrevolusjonens første skritt er at proletariatet opphøyes til den herskende klassen, demokratiets bekjempelse.
Proletariatet vil bruke sitt politiske herredømme til gradvis å frata borgerskapet all kapital og sentralisere alle produksjonsinstrumenter i hendene på staten, dvs. proletariatet organisert som en herskende klasse, og så snart som mulig øke produktivkreftenes mengde.
Til å begynne med kan dette naturligvis bare skje gjennom despotiske inngrep i eiendomsretten og de borgerlige produksjonsforholdene, altså gjennom tiltak som kan virke økonomisk utilstrekkelige og uholdbare, men som i løpet av bevegelsens gang kommer til å sprenge egne rammer og er uunngåelige som middel for å styrte hele produksjonsmåten.
I USA har venstresiden i årtier kjempet Marx sin "demokratikrig" for å kontrollere statsmakten og innføre sosialisme. Åpen kommunistisk påvirkning på USA var relativt sjeldent gjennom 1900-tallet, men nå har situasjonen forandret seg drastisk.
I de amerikanske presidentvalgene i 2016 og 2020 kom en åpent sosialistisk kandidat svært nær presidentposten. I det kommunistiske vokabularet er sosialisme bare den "første fasen" av kommunismen og ble tidligere sett på med forakt av amerikanere flest. Kandidaten det gjaldt, sa at han tror at det er mange som blir svært nervøse når de hører ordet "sosialist".
Undersøkelser som ble utført under valget i 2010, viste faktisk at nesten halvparten av den såkalte millenniums-generasjonen (født mellom 1980 og 1996) hadde et positivt syn på sosialisme. En meningsmåling av Gallup i 2018 viste at 57 prosent av demokratenes velgere sa at de hadde en positiv oppfatning av sosialisme. Dette fortsetter en trend fra en undersøkelse av Pew fra 2011 som viste at 49 prosent av voksne amerikanere under 30 år hadde et positivt syn på sosialisme, mens bare 46 prosent hadde et positivt syn på kapitalisme.
De illusjonene mange i Vesten har om sosialismen i dag, er et speilbilde av de utallige, lettpåvirkelige, unge menneskene som tok kommunismen til seg i det forrige århundret i Sovjetunionen, Kina og andre steder. Den yngre generasjonen mangler en dyp forståelse av sin egen historie, kultur og tradisjoner. Deres motstandskraft mot sosialismen, som for dem fremstår som mild og human, er ikke-eksisterende. Den store kommunistiske løgnen på 1900-tallet gjentas nå på 2000-tallet.
Marx sitt aksiom "fra enhver etter evne til enhver etter behov" er effektivt for å roe unge mennesker som fantaserer om et liv med generøs sosialistisk velferd som i deler av Europa. Men disse landenes velferdssystem har forårsaket mange sosiale problemer.
Som økonomen Milton Friedman sa: "Et samfunn som setter likestilling høyere enn frihet, kommer hverken til å få likestilling eller frihet. Et samfunn som på den andre siden setter frihet først, kommer, som et vellykket biprodukt, å få mer frihet og mer likestilling".
Velferdssosialisme fremmer en stadig utvidelse av staten og leder folket til å stemme bort sin egen frihet. Det er et viktig skritt i kommunismens plan. Hvis alle land går over til sosialisme, er det bare noen enkle skritt fra demokrati til totalitarisme. Når så det sosialistiske "første skrittet" har blitt fullbyrdet, kommer politiske ledere umiddelbart til å innføre kommunisme. Privat eierskap og den demokratiske prosessen vil bli avskaffet. Velferdsstaten vil bli forvandlet til tyranni.
I USA har venstresiden i årtier utkjempet Marx sin "demokratikrig" for å kontrollere statsmakten og innføre sosialisme.
For å komme inn i den amerikanske politikkens sentrum, må kommunismen infiltrere ett eller begge partiene og bruke dem for å kontrollere stemmene i kongressen. Samtidig må kandidatene innta sentrale posisjoner innen statsapparatet og domstolene. Kommunismen har revolusjonert amerikansk politikk i en ganske alvorlig grad. For å kunne sikre seg et stabilt antall stemmer, har amerikanske venstrepartier blåst opp fiendskapet mellom lav- og høyinntektstakere, tiltrukket seg et stort antall innvandrere og "sårbare" grupper, som HBTQ-bevegelsen, kvinner, etniske minoriteter og så videre.
En milliardær som har støttet venstrebevegelsen i flere år, har finansiert venstre-kandidater til presidentskapet i USA og andre viktige stillinger, som statssekretærer i delstatene som er ansvarlige for valgspørsmål og spiller en svært viktig rolle når det gjelder å løse konflikter. Milliardæren har brukt mye penger på valgkampanjene til disse stillingene.
Til og med når illegale innvandrere begår forbrytelser på amerikansk jord, har myndigheter i venstrestyrte områder valgt å skape "fristeder" for å beskytte dem mot den føderale regjeringen. Venstregrupper har kjempet for at illegale innvandrere skal få stemme. Motivet deres er ikke nødvendigvis å komme innvandrerne eller befolkningen ellers til gode, men å øke venstresidens velgerbase. Den 12. september 2017 ble det antatt en lov i en by nær Washington DC der ikke-medborgere med permanent oppholdstillatelse, personer med student- eller arbeidsvisum og til og med de som ikke kunne vise noen dokumentasjon på at det hadde lovlig innvandrerstatus, skulle få stemme. Det vakte stor medieoppmerksomhet for de potensielle effektene det kunne ha på valgsystemet i andre deler av landet.
USA’s 44. president hadde en administrasjon som var kraftig infiltrert av kommunister og sosialister. Presidenten ga amnesti til nesten en million illegale innvandrere via en rettskjennelse etter å ha unnlatt å vedta lovgivning gjennom Kongressen.
Denne presidenten er en av tilhengerne til paramarxisten Saul Alinsky. Etter tiltredelsen utnevnte han rådgivere fra tankesmier langt ute på venstresiden. Han drev gjennom en lov om helseforsikring for alle, der de som ikke ville delta, ble bøtelagt. Han fremmet legalisering av cannabis og presset på i LHBTQ-spørsmål slik at transpersoner skulle få tjenestegjøre i militæret og så videre.
I 2016 utstedte administrasjonen direktiver til offentligfinansierte skoler om å la transpersoner gå på offentlige toaletter basert på det kjønnet det identifiserer seg som, uansett deres fysiologiske status. Med andre ord kan en mann eller gutt som anser at han er kvinne, gå inn på dametoalettet. Denne loven har blitt drevet gjennom på offentlige skoler over hele landet. De skolene som nekter å opprettholde loven, mister bevilgningene fra den føderale regjeringen. En koalisjon av tretten delstater stevnet den føderale regjeringen og mente at direktivet grunnlovsstridig.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
