Redselen for pandemien har grepet tak i verden gjennom mer enn ett år, og den er ikke over enda. Advarsler om enda mer smittsomme og dødelige sykdomsvarianter ligger som en skygge over oss ettersom vi møtes av hyppig rapportering om antall syke og dødsfall. Vi oppfordres til å være lydige mot restriksjonene ellers risikere en å gå under.
Forskning viser at budskap som sprer redsel kan effektivt påvirke offentlig atferd, men den skader også mennesker. I en artikkel som ble publisert i juni 2020 i tidsskriftet ”Health and Behavior” peker forskere på flere studier som viser at folkehelsekampanjer som er årsak til redsel, kan lede til fornekting, skape motreaksjoner og folk som skygger unna. Man kan bli defensiv, stigmatisert og forårsake depresjon og angst, samt være opphav til økt risikoatferd og en følelse av mangel på kontroll.
"Å skape redsel eller såkalte skremselstaktikker, har i stor utstrekning blitt anvendt for å fremme forebyggende oppførsel", skriver forskerne. "Vi hevder at utilsiktede, negative resultater kan bero på at det skapes redsel som intensiverer den allerede komplekse pandemien og anstrengelsene for å begrense den."
Redsel er en vanskelig følelse, men der ligger dens funksjon. Denne overlevelsesmekanismen driver oss til handling når vi møter livstruende situasjoner. Målet er likevel ikke å stenge den av, men å gjøre oss så modige at vi tør å lytte til budskapet.
Dessverre kan denne følelsen slå feil. Redselen er beryktet for sin evne til å forvrenge virkeligheten. Den kan få små trusler til å se større ut enn de er og få oss til å leve i et stress som er bygget på katastrofe-tenkning.
I følge Brandon LaGreca som er forfatter av boken ”Cancer, Stress and Mindset”, handler det ikke så mye om redselen i seg selv, men mer om vår reaksjon på den. Han sier at hvis vi klarer å kjenne på redselen, så kan den gi oss bedre veiledning.
«Det handler om redselen vår, å se om den er berettiget eller ikke og senere vurdere hva vi kan gjøre med den», sier LaGreca.
LaGreca deler inn redselen i to grunnleggende kategorier: Umiddelbar og truende. Den ene har vi liten kontroll over, og den andre kontrollerer vi altfor mye.
Umiddelbare redsler er de som uten forvarsel slår til og som krever umiddelbar handling.
«Si at noen kjører foran deg og plutselig bråbremser. Kroppen din må da reagere. Det redder livet ditt. Du tråkker på bremsene, du svinger og gjør det du trenger å gjøre», sier LaGreca.
Sammenlign dette med redsler i den truende kategorien, som å bli avvist, forlatt, møte døden, oppleve konflikter, politisk uro eller redsel for det ukjente. Denne slags redsel kan tynge oss i uker, måneder eller gjennom store deler av livet vårt. Den finnes der hele tiden som en trussel, kan når som helst oppstå og man vet aldri når. En truende redsel tvinger oss til alltid å være på vakt.
Adrenalin-økningen som kommer av umiddelbar redsel, er til for å beskytte oss fra å bli skadet, mens truende redsel blir til en sykdomsresept hvis vi ikke kan bryte ned kortisol-økningen.
Vårt svar på en umiddelbar eller truende redsel skiller seg også biokjemisk. LaGreca sier at når du møter umiddelbar redsel, pumper binyrene ut adrenalin og noradrenalin. Det gir deg en energiløft og fokus på å håndtere nødsituasjonen. Når faren er over og vi igjen får puste, minsker stresshormonene tilbake til utgangspunktet.
Det hormonet som best hjelper oss med å mildne truende redsel, er kortisol. Når kortisol hele tiden befinner seg i en kronisk, forhøyet tilstand på grunn av den truende redselens tvangsmessige karakter, kan psykiske og fysiske skader oppstå.
I tillegg til å håndtere stress regulerer kortisol inflammasjonstilstander og blodsukker. Kroppen er utformet for å prioritere trusler, selv om andre funksjoner også blir påvirket. I et miljø med stadig stress og forhøyet kortisol, påvirkes immunforsvaret negativt. Blodsukkeret kommer ut av balanse, og hele kroppen utsettes for større slitasje.
Adrenalin-økningen som kommer av umiddelbar redsel, er til for å beskytte oss fra å bli skadet, mens truende redsel blir til en sykdomsresept hvis vi ikke kan bryte ned kortisol-økningen.
«Vi gjør oss selv syke gjennom å utsette oss for kronisk, forhøyet kortisol-nivå. Vi vet at kortisol er nedbrytende for tarmen og forårsaker langvarige skader på kroppen», sier LaGreca.
Å være i en redselsbasert tilstand over en lang tid, svekker immunforsvaret, forstyrrer fordøyelsen og påskynder aldringen gjennom en inflammatorisk prosess som utgjør den kroniske sykdommens kjerne.
Kronisk sykdom er den moderne medisinens erkefiende. Kronisk sykdom er langsom, oftest usynlig og vanligvis bundet til livsstil og stress. Akutt sykdom eller skade er lokal og har ofte umiddelbare årsaker og kurer, som å sy sammen et sår.
Kronisk sykdom er vedvarende og pågående, den er vanligvis systemisk og knyttet til de livsstils-mønstrene som vi har skapt i løpet av livet.
Redsel har en viktig funksjon, men du må kunne stenge den av. Vi må gå fra kamp og flukt til hvile og integrere; i det lange løp en mye roligere og helsebringende tilstand.
Sett navn på redselen
Det er fristende å løpe bort fra redselen, og i noen tilfeller kan flukt være det beste alternativet. For truende redsler, derimot, er det bedre å møte dem i stedet for å løpe vekk.
Begynn å undersøke den redselen du føler. Hvis du ikke gjør noe for å erkjenne redselen din, innser du kanskje ikke en gang at den finnes. Du kjenner kanskje bare en truende følelse som du konstant desperat forsøker å flykte fra.
Sykepleieren og traume-coachen Jami Carter sier at det var først i 40-årsalderen at hun forsto at redsel hadde styrt nesten alle avgjørelser som hun noen gang hadde tatt. Da hun bestemte seg for å omfavne redselen, ble alt forandret.
«Hver gang jeg står overfor noe vanskelig, ga det meg en sjanse til å være modig», sier Carder.
Da hun undersøkte redselen sin, oppdaget hun at alt pekte i en retning: Hun var redd for å bli avvist. Da hun begynte å konfrontere disse følelsene og komme over redselen, kjente hun at hun ble sterkere.
«Mange ganger skjedde aldri de tingene jeg var redd for, faktisk mesteparten av tiden. Noen ganger ble jeg avvist eller forlatt, og det føltes ikke bra i det hele tatt bra, men jeg overlevde. Jeg har møtt avvisning og blitt avvist så mange ganger at jeg nå føler meg nesten uovervinnelig, sier Cader.
Naturligvis kommer ikke denne uovervinnelige følelsen over natten. Men, sier LaGreca, selv de som enda ikke er tilstrekkelig sterke nok til å konfrontere redselen sin, kan fremdeles lære å omgås den og bli mer komfortabel med at den finnes.
«Det er ikke sikkert at vi kan stenge av redselsreaksjonen, men vi kan dempe den med hjelp av pusteteknikker og meditasjon. Dette kan virkelig forandre utgangspunktet ditt slik at du ikke blir like påvirket av stresset når redselen dukker opp. Du kan på en måte bygge opp en motstandskraft», sier LaGreca.
Endre fokuset ditt
Det er en tydelig forskjell mellom å undersøke redselen og å være kontrollert av den. Det ene er motiverende, det andre er bare en byrde.
Målet er ikke å stenge av overlevelsesmekanismen, men å bli bevisst på redselens budskap og trene på å håndtere den gjennom å øke motet til å møte den. Alt annet gir bare redselen næring.
At noe forferdelig skulle skje med familien hennes, var en redsel som motedesigneren og lykke-coachen Evey Rosenbloom ga næring til. Det hele begynte med en skogbrann og skyting i nærmiljøet hennes. Disse hendelsene gjorde at Rosenbloom var kontinuerlig urolig for barnas sikkerhet. Hun sier at hun ble sittende fast i en konstant kamp- og flukt-situasjon.
Rosenbloom kunne se at dette ødela kroppen og sinnet hennes, men hun klarte ikke slutte å være redd. Hun brukte timer til å lese om hvordan man kan forhindre voldsforbrytelser, var stadig på vakt mot alle eventuelle trusler som kunne inntreffe og hun fikk gradvis dårligere helse.
Det som til slutt fikk Rosenbloom til å komme ut av sin store redsel, var da hennes 4-årige datter fant henne gråtende og sa: "Mamma du kan velge å være lykkelig".
Fra det øyeblikket flyttet Rosenbloom sitt fokus fra branner og vold til glede. Hun koblet seg av alt som stresset henne og sluttet å lese nyhetene. Hun fylte tomrommet som oppsto med oppløftende podcaster og glad musikk.
«Det gikk utrolig raskt å bli seg selv igjen da jeg begynte å kjenne igjen og eliminere det som stresset meg. Hjernen begynte å forandre seg gjennom positive tanker og handlinger. Det var befriende å bestemme seg for å ikke lengre la redselen hindre meg fra å leve et godt liv. I stedet ble min prioritering å skape et positivt miljø for mine barn», sier Rosenbloom.
Redsel er en medfødt beskyttelsesmekanisme, og det er velkjent at manipulerende krefter utnytter denne innebygde refleksen. Propaganda er beryktet for å kunne påvirke med mål å få politisk vinning. Propaganda har fått mennesker til å gjøre valg ut fra redsel, snarere enn logikk.
De som er modige nok til å undersøke de ubevisste reaksjonene som utløses av truende overhengende farer, kan begynne å se bortenfor redselen som den eneste rådgiveren og vende seg til noe som er mer bærekraftig.
Akkurat som Rosenbloom sier også LaGreca at vi bør fokusere på det positive. Han mener at det er viktig med takknemlighet.
«Ta for eksempel i mars i fjor da du ikke visste om du hadde tilstrekkelig med toalettpapir eller mat. Det er i slike stunder som disse, du burde spørre deg: Hva har jeg? Hva kan jeg være takknemlig for? Hvem er de jeg har omkring meg som støtter meg akkurat nå? Se alle de positive aspektene i ditt liv. De er mange», sier LaGreca.
Vår overlevelse beror på vår evne til å svare på de truslene vi møter, men vi må også se det vi har og den støtten vi får. Hvis redselen din kjennes som noe uoversiktlig, forsøk da i stedet å se den som en lære. Lytt til det redselen vil lære deg.
«Hva er ubalansene i ditt liv? Hvordan kan du bruke disse som en varselklokke for å bli en person som tar større kontroll over liv ditt?» sier LaGreca.
«Helbredelse handler om å bli en helt annen person når du først har kommet gjennom hva du enn går igjennom.»
